Tilbake i Kairo

Jeg må si at jeg egentlig liker Kairo veldig godt! Det er noe rart med Egypt. Mange som reiser hit med jobb, i alle fall i vår bransje, har ikke allverdens tilovers for byen og landet. Og jeg skjønner litt hva de mener. Byen er mildt sagt litt kaotisk. I alle fall trafikken. Veier som er fire felt normalt blir fort seks og syv felt i rushen. Og de liker å tute. For alt tuter de. Man møter normalt ikke til rett tid, og når ting først skjer så bruker det ofte være i et rolig og bedagelig tempo. Men så er jo dette også litt av sjarmen. Tutingen kan være støy og trafikken kaotisk, men det er også biter i en fin symfoni og et velsmurt maskineri. Man kan irritere seg over det, eller la seg fascinere. Jeg er fascinert!

To kolleger og jeg  bor jeg på Ramses Hilton, et flott hotell med det egyptiske museum og Nilen som nærmeste naboer (bildet er tatt fra balkongen på rommet - den flotte Muhammed Ali-moskeen fjernt i bakgrunnen). I går dro vi rett over elven og satt ute på en av restaurant-båtene og inntok en god, tradisjonell middag. Etter det dro vi til det kjente Marriot-hotellet hvor vi satt ute på taket og så Argentina slå Mexico (vi så siste del av Tysklands-kampen som ble spilt tidligere på dagen  inne i VM-studioet til Egyptisk stats-TV - veldig moro. Tyskland vant, til Veronikas store glede). En veldig fin dag og kveld.

I morgen blir det et nytt arrangement her på hotellet, og jeg håper å få litt tid til å titte meg rundt i sentrum etter at det er over. Det er en fin by, og jeg liker den mer og mer for hver gang jeg er her. I beste fall blir det en liten stemningsrapport herfra på onsdag før jeg igjen flyr nordover til Oslo. Men først skal vi om litt ta en kald, lokal øl med utsikt over Kairo i solnedgang fra hotellets toppetasje. Noen ganger er denne jobben ikke så verst.