Nå er det jul igjen … nesten

Den siste tiden har det gått i juleting, faktisk. For en liten stund siden spurte Tonje om jeg ville hjelpe til å arrangere den årlige julemiddagen til Norwegian Business Group her i Dubai. I en mail hun sendte meg skrev hun: “Jeg tar meg av alt rundt, men har ikke nok kapasitet til å stå for underholdningen i tillegg. Du er da ganske underholdende?”. Jeg skjønte ikke helt hva jeg skulle lese ut av det, men valgte å tolke det positivt. Det har vært noen hektiske uker i mellomg, men på forrige torsdag lokket hun og Wilbert med pizza hos seg, og vips var jeg blitt toastmaster for julemiddagen dagen etter. Fredagen gikk ta med til å forberede litt til festen. Tonje hadde fikset alt annet, så jeg kom jo virkelig til dekket bord – bokstavelig talt. Det ble en veldig bra kveld, med ribbe, pinnekjøtt, øl og aquavit. Dog litt uvant med et juleselskap i en hage, med behagelige 27 grader eller så rundt midnatt. Helt knall! Det var moro å treffe både gamle kjante og nye fjes. Det var en glad og fornøyd gruppe på 120 som sammen feiret den kommende julen med god mat og drikke.

På lørdag var det duket for julebasar på Sjømannskirken. Mange har jobbet hele høsten med å lage nisser, julepynt og mye annet flott som ble solgt til kjærkommen inntekt for sjømannskirken. Her var det også deilig gløgg og julegrøt. Selv nissen var på besøk. Til og med bittelitt julestemning klarte å trenge seg på.

Det siste julerelaterte i det siste er at jeg har fått kjøpt billetter hjem til jul. Gleder meg til drøye to uker i moderlandet. Får håpe sprengkulden som har herjet har gitt seg til det, ellers blir det mektig tøft for en ørken-mann som synes det var begynt å bli litt kaldt da jeg i går gikk til bilen eller endt arbeidsøkt. Da var det 28 grader….

Bloggeaktiviteten har vært noe lavere enn vanlig. Rett før mamma, pappa, Sigrun og Gustav kom på besøk fikk jeg en skikkelig lei feber og hoste. Bakteringen hang skikkelig igjen. En kraftig og intens antibiotika-kur klarnet opp i det meste, men ikke alt. Den siste tiden har jeg hatt absolutt intet overskudd, men har vel fungert sånn noenlunde. Nå er jeg tilbake, og er i god form. Så nå kan jeg endelig finne overskudd til å gjøre alt det jeg har utsatt. For eksempel å forteller litt om den fantastiske turen vi hadde til Jordan. Mer om den i neste innlegg!

Håper dere har en fin adventstid hjemme i kulden. Vi klarer oss i alle fall greit her i ørkenen!

Bra 17.mai feiring

Det var en anderledes, men bra, 17.mai-feiring her nede. Som nevnt i tidligere innlegg tok jeg fri, men det det var et par småting som nok måtte fikses – nasjonaldag eller ei – så det ble en liten sving innom kontoret.

På ettermiddagen var det igjen duket for besøk til Sjømannskirken. Denne gangen for pølser, tog og leker. Det hele var satt opp som et tradisjonelt 17.mai-arrangement. Både norsk is og norske pølser var flydd inn for anledningen. Toget gikk rundt inne på området til Sjømannskirken. Det var en interessant opplevelse å se at det ble samlet til avmarsj med nasjonalsang og det hele, mens bønnerop fra nabo-tomten rallet over høyttalerene. Heldgivis varte dette bare en liten stund, og vi kunne fortsette som planlagt. Korps og det hele hadde vi her nede, med Tonje som en av primus-motor. Hun spiller trombone, og sammen var de en 8 stykker. Det var moro å treffe igjen et par man ikke har sett på en stund, og fin mulighet til å bli kjent med nye skandinaver.

På kvelden hadde Norwegian Business Group arrangert middag. Her var det både taler av ambassadøren og andre, og god mat. Ambassadøren hadde en del gode poenger i sin tale, blant annet om nasjonsbygging – om hvordan vi ikke må glemme at De Forente Arabiske Emirater fortsatt er en nasjon i sin spede barndom. Det har jo tatt oss mange år å bygge det vi har i Norge. For under 40 år siden ble De Forente Arabiske Emirater dannet, og mange systemer er fortsatt under oppbygging – slik som rettsvesen etc. I sin plan for 2040 står Norge som ett av tre land som eksempler til etterfølgelse og ‘mal’ på hvordan styresmaktene her nede ønsker å utvikle nasjonen. Det blir spesielt trukket frem hvordan Norge som en demokratisk petroleumsnasjon har klart å balansere økonomien og bygge samfunnsnyttig infrastruktur, tjenester og systemer. De hadde også en delegasjon i fjor for å se på 17.mai-feiering i Norge – så det kan jo bli en ny fest 2. desember når det er duket for De Forente Arabiske Emriaters nasjonaldag!

Gratulerer med dagen!

Hipp hipp hurra! 17. mai skal feires, også i Dubai. Dagen startet med flaggheising på Sjømannskirken, etterfulgt av en god, norsk frokost med eggerøre, laks og kransekake. Også noen svensker hadde sneket seg med for å lære litt om hvordan det skal gjøres før det er deres tur 6. juni. Også i Dubai har nordmenn en større og mer inkluderende feiring enn svenskene.

Av en ukjent grunn er imidlertid ikke 17. en fridag her nede, hverken i Dubai eller i Avid. Men skalk dagen feires skikkelig kan en jo ikke sitte på kontoret. Jeg har fikset fri. I dag er det et par små ærend jeg skal fikse midt på dagen. Utover det er det feiring i fokus.

Senere i dag blir det en ny samling på Sjømannskirken med korpsmusikk, tog, leker, is, brøs ... og pølser. De har visstnok fått flydd inn 2000 Gilde-pølser for anledningen. det ser tomt ut på bildet, men klokken tre braker det altså løs her.

Jeg fikk akkurat rapporter om 10 grader og gråvær hjemme i Oslo. Sol eller ei, ha en strøken 17. mai-feiring! Gratulerer med dagen!

Trenger en virkelig hele støtfangeren?

Nå har Ingunn, Terje og Marte vært her noen dager. Vi har hatt det veldig fint så langt. På torsdag måtte jeg jobbe litt, men vi tok en frokost sammen på Mall of the Emirates først. Deretter tok de sightseeing-bussen videre inn mot byen, via ulike atraksjoner på veien. På fredag var det duket for ny utflukt med Sjømannskirken. Denne gangen var det kurs og praktisk øving på ørkenkjøring. Det startet i rolige former på kirken med en times lang introduksjon, med litt tips og vink (og kaffe og vafler). Vi lærte blant annet om viktig utstyr en alltid bør ha med seg, hvordan utnytte bilens gir/krefter og annet. Vi lærte også at sanddynene aldri får en helling over 45 grader, og at dette er noe alle biler tåler (les: ingen biler vil ‘velte forover eller bakover’ i en slik helling) når man kjører opp og ned, men blir det særlig over 20 grader sidelengs risikerer man å velte over på siden. Med andre ord; det kan være skummelt å kjøre ned en virkelig bratt sanddyne, men så lenge en kjører rett på er det på ingen måte farlig. Dersom bilen sklir mot en av sidene, kan en alltids stoppe opp, gi litt gass og styre seg på rett kurs. Nyttige tips!

Deretter bar det ut i ørkenen. Resten av følget bestod av godt utrustede Landcruisere og andre biler laget for off-road-kjøring. Mange var imponert over at vi klarte oss såpass godt i den noe mer asfalt-glade Volvo’n. Terje og jeg kjørte XC60’n, mens Ingunn og Marte holdt ei jente fra Toten, Tonje, med selskap i hennes bil. Det var veldig moro og lærerik å teste ut egenskapene til bilen min, og jeg blir bare mer og mer glad i den. Litt uti turen fant vi også ut hvordan vi fikk skrudd av antispinn-kontrollen, og da ble det skikkelig gøy!

Så… tilbake til emnet. Etter å ha kjørt en rolig og enkel løype, stoppet vi fremfor et lite ‘sandfjell’. Ørkenrevene som hadde gjort dette før mente det skulle være mulig å kjøre opp til toppen, og spurte hvem som ville prøve først. Vel, Terje og jeg satte oss i bilen og ga gass. Utfordringen er å ha med seg nok fart inn i bakken, visstnok. Det er nok ikke den eneste utfordringen, skulle det vise seg. En annen utfordringen er vinkelen mellom planet du kjører på, og oppoverbakken– altså selve overgangen. Noen ganger er det en myk overgang, andre ganger ikke. Denne var ikke myk. Fjæringene ga etter, og bilen skuffet store mengder sand idet klaringen mellom fremfre støtfanger og bakken ikke var tilstrekkelig. Jeg tror det så nokså spektakulært ut. Vi stoppet litt opp i bakken, og jeg trodde det faktisk hadde gått ganske bra. Jeg trodde i alle fall det helt til jeg i bakspeilet så at to stykker løp til og begynte å plukke deler. Det viste seg at den nedre listen til støtfangeren hadde skuffet så store mengder sand at den ble tvert revet av, sammen med litt beskyttelsesdekke i hjulbuene på begge sider. Vi rygget bilen ned, og da oppdaget vi en lekkasje, også.

Heldigvis viste det seg kjapt at lekkasjen kun var spylervæsken. Tanken til spylervæsken hadde på sin side mistet litt av festet sitt, så vi valgte bare å skru den helt ut. Deler av skjermen fikk vi med grov presisjon saget av med en Leatherman. Til syvende og sist er det ingenting vitalt som har tatt skade, og det eneste jeg (tror jeg) trenger å skifte er selve pyntelisten under selve støtfangeren. Det er ikke noe elektronikk eller annet som kom til skade. Heldigvis. Etter å ha bundet opp ledningene til spylervæske-tanken vi hadde tatt ut kjørte vi litt mer rundt i området, kjørte oss fast (fordi jeg nølte over en topp), ble dyttet løs igjen og vi fikk øvd litt på skikkelig bratt nedstigning. Jeg å si det er en interessant følelse når du kjører over en nokså markert kant (må gi et lite push for å sørge for å ikke bli hengende) som går fra horisontal til halvt vertikal nedstigning. 40-45 grader føles ekstremt bratt, men det var moro å oppleve at bilen hadde såpass god kontroll.

Det gikk bedre med bilen min, enn hva det gjorde med bilen til Tonje. Her ga rett og slett automatkassa opp fullstendig, og den relativt friske og raske Volvo’n måtte taue den ut av ørkenen og tilbake til Dubai. Jeg mistenker at den reparasjonen blir langt dyrere enn min…
Alt i alt var det en veldig, veldig fin tur ut i ørkene – og jeg tar gjerne med bilen ut igjen. Nå tror jeg imidlertid jeg vet omtrent hva bilen kan gjøre (og det er mer enn både jeg selv og de fleste andre i følget trodde), men også at den har sine begrensninger.

I dag har vi bare ligget på stranden det meste av dagen og ventet på solnedgangen. Etter det bar det avsted til Dubai Mall for å handle og se på fontene-showet. Det ble en god Libanesisk middag før vi satte snuten hjemover. I morgen tidlig drar vi til Muscat i Oman.

Her er litt bilder fra Hullsteins besøk så langt!

Ingunn klarte til og med å filme akkurat da det skjedde. Litt kort video, men her er den.

På tur med Sjømannskirken

Jeg må innrømme at denne uken kanskje var litt anti-klimaks, i alle fall i begynnelsen. Turen hjem til Norge forrige uke var så bra, at nesten hva som enn hadde etterfulgt den ville nok virket som en nedtur. Uken gikk for det meste med til å ta igjen noe av det tapte arbeidet, og fikse visum til Saudi Arabia.

Nå i helgen var det nye tur med Sjømannskirken. Denne gangen gikk den til Wadi Wurayah. Wadi, som er tørrlagte elveløp, har ofte nokså grov stein og gir en relativt humpete kjøretur. Sammen med Kristian og Christian fikk jeg prøvd Volvo’n i et wadi nær Hatta i Dubai, så dette ble andre humpe-tur med bilen (som jeg for øvrig blir mer og mer glad i). Med meg i bilen fulgte Veronika som var tøff nok til å dra på tur med ca. 100(!) skandinaver. Det var en lang konvoi som satte snuten nord-øst over mot Oman-kysten. Første stopp var i Khor Kalba. Dette er et lite natur-reservat med sjøskilpadder og flotte fugler. Her fikk vi oss også en dukkert i det behagelig tempererte sjøvannet på østkysten.

Etter halvannet time ved stranden, ble det på nytt kjørt i lang konvoi til turens hovedmål – Wadi Wurayah. Det var morsomt å prøve bilen off-road igjen, og det var moro å gjøre det med flere. Vel fremme ble det en stopp ved en liten kulp med klart, rennende vann. Det er interessant hvordan denne varme ørkenen fortsatt kan ha rennende vann gjennom hele året. Ved regntid kan det ikke bare renne litt, heller, da kommer det i stride strømmer. Selve kulpen og området rundt var vakkert, men ikke helt holdt vedlike. Det var tagging og litt søppel. Vi fant dog et fint, lite og rolig området hvor det ble fyrt opp flere griller som Sjømannskirken hadde meg seg. Etter en hyggelig matpause og prat med kjente og ukjente, bar det avsted tilbake til byen. En veldig fin tur, og jeg gleder meg til neste utflukt.

 

Norsk fest … og på med flysokkene

Dubai Marina Walk, 5 minutters gange fra leiligheten.

Endelig var det helg igjen. Det har vært en litt tøff uke med mange ting å ta tak i. Blant annet har jeg brukt mye av min tid på å fikse meg et russisk visum. Det er ikke bare bare, og det krevde flere turer til visumkontoret – som jo ‘selvfølgelig’ lå på den andre siden av byen. I går løste det seg, og jeg fikk hentet ut pass og visum – så nå er i alle fall papirene i orden. Det blir flere turer neste uke. Første del av uken holder jeg meg på den arabiske halvøy, før snuten setter nordover til Moskva, og så nordøst til Sibirs hovedstad Novosibirsk. Her var jeg i fjor også, og jeg tror jeg gru-gleder meg litt. Denne gangen blir det med en av mine nye russiske kolleger, så det blir nok en fin tur.

I dag er det også to skandinaviske fester! Den første er en info-/velkomst-fest for alle skandinaver på Sjømannskirken. Det blir en kombinasjon av praktisk info, hygge og vafler. Etter dette bærer det avsted til en norsk ‘voksen-fest’ på et golfsenter ikke langt fra leiligheten min. Her er det flydd inn et norsk band (jeg vet ikke hvilket enda – men det er et band som stiller opp gratis mot flybilletter, så jeg venter vel ikke DeLillo akkurat). Det blir nok i alle fall veldig hyggelig og moro.

Ny oppdatering kommer nok i løpet av helgen.
Ha en god helg hjemme i moderlandet!

Ny turist i byen II

I natt dro Heidi tilbake til Oslo, etter en fin uke her nede.

Tirsdag 22/9
Jeg var, som planlagt, på jobb det meste av dagen – bare avbrutt av en god lunchpause hvor Heidi og jeg dro til Ibn Battuta kjøpesenter og senere ‘slapp henne av’ på Mall of the Emirates kjøpesenter hvor hun fikk gjort unna litt shopping. Her møtte jeg henne etter endt arbeidsdag, og vi dro deretter på en kafé/bar som en av guidebøkene anbefalte, nemlig Rooftop Terrace (bildet). Dette var en fantastisk flott sted med utsikt over palmeøyen og Burj al Arab i den ene retningen, og den stadig voksende skyline i Dubai Marina i den andre retningen. Her sitter en komfortabelt nedsunket i en sofagruppe i typisk arabisk stil.

Onsdag 23/9
I dag var det ny shoppingrunde for Heidi, med besøk til Ibn Battuta. Jeg tror dette senteret, som jo også ligger veldig nær leiligheten min, ble Heidis favoritt. Ingunn og Marte; det er bare å ta med gode sko – det er et langt og flatt kjøpesenter så det blir litt stykke å gå når en tilbringer en dag her! Etter Ibn Battuta testet vi ut den nye Dubai Metro. De satte igang driften tidligere denne måneden, men foreløpig er det kun et fåtall stasjoner som er operative. Heldigvis er en stasjon relativt nær leiligheten i drift, så vi kunne på en enkel måte komme oss inn til gamlebyen for å lete opp en skredder.

       

Torsdag 24/9
Jeg tok meg fri fra jobben, og vi dro på utflukt til Al Ain og Abu Dhabi. Al Ain ligger på grensen til Oman, rundt to timers kjøretur fra Dubai. Vi ble aldri helt kloke på hva som var mest spennende i Al Ain, men vi fant i alle fall en stor palme-plantasje med et gammelt, funksjonerende vanningssystem. Al Ain ligger som en frodig oase midt i ørkenen. Etter en lunch og tur blant palmene satte vi snuten mot Abu Dhabi Her ble det tid til både promenade langs sjøen og bading i solnedgang.

               

Fredag 25/9
På fredag dro vi på tur med Sjømannskirken til Arabian Wildlife Center i Sharjah, emiratet nord for Dubai. Her kunne en beskue alt fra edderkopper og slanger til større dyr som gepard og struts. Det var en fin tur, og det var også hyggelig å møte flere fra det skandinaviske miljøet her nede. Etter å ha sett på ville dyr dro vi igjen på stranda, denne gangen til en strand i gangavstand fra leiligheten min. Vi fikk oss også en skikkelig arabisk opplevelse da vi dro til Wafi senter, hvor det er laget et innendørs marked i god arabisk stil. Det ble også en middag her, med eimen av vannpipe og lokal musikk.

   

Lørdag 26/9
Siste dagen for Heidi, og den startet på stranda. Heidi likte også fontenen vi så tidligere i uken så godt at vi bestemte oss for å dra tilbake til Dubai Mall for å se et nytt show. Fulgt av toner fra Andrea Bocelli og Sarah Brightmans ‘Con te partirò’, og en fontene som skryter av å være 25% større enn den kjente fontenen utenfor Bellagio i Las Vegas, var dette en verdig avrunding av Heidis besøk her nede. Vi rakk en middag med fantastisk utsikt til Burj al Arab, før det var tid for avreise.

           

Dessuten hjalp Heidi til en god del i leiligheten. Mellom badeøkter og utflukter er nå både gardiner kommet på plass (hengt opp og greier), nye møbler er skrudd sammen og det er rett og slett blitt mer hjemmekoselig her. Tusen takk for hjelpen, Heidi!

Dubai er et morsomt sted å besøke, og det virket på Heidi som koste seg hele tiden. Det er mange ting å se og oppleve, og det er fortsatt mye vi ikke fikk tid til. Neste gang skal du kunne bruke mer tid på stranda, og komme oss skikkelig ut i ørkenen på tur. Velkommen igjen!

Lunsj og trim på Sjømannskirken

Tirsdager er det flere ulike treff på Sjømannskirken i Dubai. Det starter kl 10 med 'Tirsdags-treffet'. Det stod helt konkret i nyhetsbrevet deres at dette brukte å være et rent dametreff, men at det ikke lenger var tilfellet. Vel, mulig det er åpent for menn - men det tror jeg var mer på papiret. Her var det stort sett hjemmemødre, og shopping (hvor en skal handle ulike ting som frukttrær til hagen etc) stod sentralt.
Det var moro å bli kjent med flere nordmenn, og jeg ble godt tatt imot som ny i byen.

Tirsdagstreffet glir over i buisness lunch midt på dagen. Her serveres det norsk og internasjonal mat med nybakt brød, gravlaks, lapskaus osv. Maten smakte fortfreffelig, og her kom også mennene. Det var en gjeng på ca. 30 stykker som virket nokså sammensveiset. Mange jobbet i shipping-relaterte virksomheter som DNV og Wilhelmsen, men det var også flyvere, forretningsfolk av ulikt slag ... og meg fra medieindustrien.

Etter en god lunch bar det avsted tilbake til jobb, samt hjem for å pakke til ny Amsterdam-tur. Senere på kvelden var det tilbake på Sjømannskirken for et slag innebandy. Det er første gangen jeg sporter ute i 40 grader, og de som kjenner meg godt skjønner vel fort at det er første gang jeg sporter på en liten stund i det hele tatt. Og det kunne jeg merke. Et lite øyeblikk så jeg døden i hvitøyet. Varmen var helt uutholdelig. Det var dog veldig moro, og jeg kommer nok til å prøve å få med meg de to treningene i uken. Her var det også en del på min alder, blant annet en norsk kar som bor rett ved meg.

Nå sitter jeg støl, men fornøyd, i loungen i Frankfurt på vei til Amsterdam, hvor jeg skal være den neste uken. Blir godt med en ny Europa-tur.

Film på Sjømannskirken i Dubai

I kveld var jeg på mitt første besøk til Sjømannskirken. Her samles mange skandinaver med jevne mellomrom. I kveld viste de den svenske filmen Rallybrudar. OK, ikke noen spesielt god film, men det var hyggelig å  møte andre skandinaver. Hver tirsdag arrangeres det business-lunch. Tenkte å svinge innom en av disse en gang om ikke så lenge. 

Etter det ble det en tur på IKEA for å kjøpe litt småting til rommet, samt litt knekkebrød og tube-kaviar. Har med andre ord vært en nokså skandinavisk aften. I morgen blir det turist-ting.