Nok Kairo i denne omgang

OK, det har vært en fin tur. Men det er også deilig å dra herfra. I går tok jeg meg en tur gjennom byen til fots. Det kommer mange vennlige folk bort til en blåøyd Europeer. Det er stort sett samme leksa. 'Hvor kommer du fra?' 'Hvor lenge har du vært i Kairo?' 'Er det første gang?' osv Man blir overøst av smigrende fraser, og stort sett alle ser ut til å ha vært i Norge - og de elsket det. Og så er nordmenn så vennlige! 'God dag, god dag' sa flere av dem. Målet er jo å få meg med inn i butikken deres. Men de skal ikke selge meg noe, bare ta en prat. Sier de. Eller de blir gjerne med meg for å vise meg rundt i byen. Du skjønner, de vil gjerne øve engelsken sin. Sier de. Det er en relativt agressiv og uvant salgsform. De fleste av dem selger parfyme som skal få damene til å gå 'crazy', eller de selger mer eller mindre ekte papyrus. For det meste mindre ekte, skulle en tro.

Jeg var ikke i shoppinghumør, ei heller hadde jeg lokale pund - men det er likevel spennende og morsomt å se hvordan de gjør det her nede. De tar ikke akkurat et nei for et nei. Mohammed, som drev et lite utsalg på motsatt hjørne av det store krysset ved hotellet mitt, messet i vei i drøye ti minutter. Han kunne spillet. Fikk meg til å smile, pratet godt om nordmenn etc. Alle de små tingene som helt sikkert fungerer i mange tilfeller. Han prøvde seg med flere interessante triks. De er ikke ute etter å lure deg, og det er trygt å bli med dem. Men det er klart at de gjerne gjør en handel du selv ikke hadde planer om. Han pratet ned prisen selv til halvparten, men det ble ingen handel. Jeg fortsatte min tur i byen, og vendte tomhendt, men litt beriket, tilbake mot hotellet.

Trafikken er relativt kaotisk. Og kombinert med få fotgjengeroverganger (som i seg selv selvfølgelig ikke er noen garanti for trygg kryssing) kan det by på milde utfordringer når man navigerer seg rundt i byen. I praksis hang jeg meg på lokalbefolkningen så godt jeg kunne. I det jeg krysset en liten tverrgate til en større vei ble en ung gutt påkjørt av en taxi. Den hadde relativt lav fart, og det ble ikke verre skader enn at gutten reiste seg, børstet seg litt og gikk videre. Foreldrene hans ytret knapt en mine, og det var ikke noen ord utvekslet mellom noen av de involverte. Dagligkost.

Det blir godt å komme tilbake til ordnede forhold i Europa. I skrivende stund står jeg klar til å boarde flyet til Wien. Derfra blir det en relativt kort flytur til Oslo. Deretter blir det Bygdalarm i Øystese!