Ragnarok-aktig

Basement Jaxx konserten på torsdag var utrolig bra. Erik (han med beinet) og Veronika fra jobb kom også. Det ble nok en hyggelig kveld her nede, som også denne gangen endte noe i seneste laget – så det ble ikke strand på fredag, men snarere en litt sen start på dagen.

Jeg så filmen 2012 for litt siden, aktuelt nok på flyet et sted over Europa. Mange kjenner nok filmen (verdens ende med blant annet voldsom vulkansk aktivitet). En ting føles i alle fall sikkert; skulle Katla også ‘gå av’ er det bare å finne nummeret til John Cusack – han fikser det meste. Får han med seg Chuck Norris finner han vel en måte å få igang flytrafikken på også.

Det har vært stadig mer dekning av askeskyen i lokal presse her nede. En av grunnene er selvfølgelig at Emirates både har mange passasjerer som venter på å fly inn fra Europa, men også fordi det er tusenvis av passasjerer som er flydd inn fra overalt og er nå strandet på flyplassen i Dubai i påvente av at Europas luftrom skal åpne (de fleste av disse har fått fullpensjons hotell og lever det gode liv på stranden). For min del betyr det at jeg får enda flere dager her i Dubai - tror jeg er oppe i 10 dager sammenhengende, noe som nesten må være rekord! Grunnen er enkel nok; jeg skulle vært i Doha med noen britiske kolleger, men de kommer seg jo ikke ut. Mens vi fortsatt ser på det som noe eksotisk og litt spennende det som skjer i Europa om dagen, er jeg sikker på at dere der hjemme blir overlesset av ‘askefast’, dyre taxi-turer og om bergenseren som kjøpte en bil i Oslo for å kjøre over Hardangervidda. Jeg skal ikke si mer enn at oppløftende informasjon i kveld kan tyde på at min hjemtur om en liten stund sannsynligvis ikke blir berørt. Det hadde vært bra!

Men så til tittelen. I går, da jeg satte meg ned foran PC’en for å blogge litt (startet med å lese meg opp på askens prognoser og så bilder av vulkanen), skjedde det noe litt merkelig – eller i alle fall litt uventet. Jeg hørte et skikkelig kraftig vindkast. Og så et til. Jeg tittet ut av vinduet, og der kom nesten av vegg av kraftig vind som vrimlet opp sand og støv. Sjøen i kanalen utenfor bygget mitt steg, og det ble relativt høye bølger selv inne i marianen. Det kom svære regndråper, og det føltes som om hele tårnet jeg bor i vaiet ukontrollert i vinden. Jeg tittet igjen på dataskjermen med animasjon av den enorme askeskyen og vulkanen i fullt utbrudd. Tilbake på verdenen utenfor vinduet mitt som på 15 sekunder var forvandlet fra en rolig og vanlig kveld til noe voldsomt og ragnarok-aktig. Jeg var veldig nære ved å tenke at nå er det hele over. Det var liksom litt i overkant. En kan jo si at Dubai er en ekstrem by på mange måter (har vel flere verdensrekorder enn de fleste andre byer), og jaggu står ikke været tilbake for noe heller. Når det først er vær, så er det skikkelig vær.

Den kraftige vinden og regnet ga seg, og ble etterfulgt av et relativt spektakulært lyn- og tordenvær. Mektige saker. Fra soverommet har jeg god oversikt over noen av de høyeste byggene i byen, og det lyste og brakte voldsomt. Slik sovnet jeg nå inn og drømte meg gjennom vulkaner, flodbølger og torden.

Verdenen jeg våknet opp til i dag minnet dog mye om den jeg våknet opp til i går, selv om solsengene ikke var linet opp slik de bruker. Og vaktmesterene i bygget var godt i gang med å fjerne vann fra alle krinker og kroker regnvannet hadde samlet seg. Bøttene var plassert ut i kjøpesentre. Alt var tilbake til normalen. I alle fall nesten.

Ørken 2.0

Dagen i dag startet med frokost på Mall of the Emirates, før vi tok oss en tur på stranda. Temperaturen var behagelige 35 grader. Det var dog noe kaldere i vannet, men ikke verre enn at en kom seg relativt greit nedi. Det ble litt bading på både Stine og meg, mens Chriss jobbet med fargen i solen.

Forrige ørkentur ble jo ikke helt som planlagt. Vi kom oss knapt til stadiet hvor vi tar luft ut av dekkene. Både Stine, Chriss og jeg var litt hypp på å ta en ny tur ut. Heldigvis var Wilbert (bildet) også med. Vi dro ut til et området vi etterhvert begynner å kjenne nokså godt (har vært her tidligere med både Philip og på tur med Sjømannskirken med Ingunn, Terje og Marte). Det går mange spor innover i ørkenen, og vi fant vår vei, med passe mengde avstikkere. Det ble en kjempetur! Jeg koste meg nesten glugg ihjel, og jeg tror Stine og Chriss koste seg også. Vi kjørte oss fast en gang hver, men kom oss ganske greit ut igjen. Nesten mot slutten av turen, tok jeg en litt dum avstikker. Her kjørte jeg over en plante, og noe hang seg opp, så hele pyntelisten langs venstresiden løsnet. Dette er en svart plast-skinne, så den kan nok ikke være spesielt dyr. Dessuten ser det faktisk ut som om den kan festes rett på igjen, med rett verktøy for hånden. Mulig jeg får ta og svinge bilen innom Volvo etterhvert, så kan de få på plass både nederste del av støtfangeren og pyntelisten.

Men det var uansett en fulltreffer i dag, og vi dro fornøyde tilbake til byen. Nå drar vi ut til Ibn Battuta kjøpesenteret for middag, og kanskje også en kino, før Stine og Chriss (dessverre) setter snuten nordover i natt. Det har jaggu vært hyggelig med besøk! Jeg tror de også drar herfra med en god del gode opplevelser, og de har sagt flere ganger at de kan tenke seg å komme tilbake!

Observante lesere har kanskje fått med seg at det også er litt rot med leiligheten. Vel, oppdatering på dette følger! Nå er det middag og kino som venter!

Tilbake i Dubai

Må si det var deilig å være i Europa noen dager. Det var nokså varmt i Amsterdam, rundt 25 grader på dagtid – men til sammenligning er det jo relativt svalt i forhold til hva jeg begynner å bli vant til her nede. Dagene i Amsterdam gikk fort, og det aller meste av tiden ble brukt inne i et stort lager hvor vi med tape hadde laget en skisse av de ulike delene av standen vi skal ha under messen neste måned. Vi var vel en tilsammen 20 stykker fra Europa, Amerika og Asia som alle bidro med å sette opp utstyr, forberede presentasjoner, gå gjennom materiale og funksjoner, samt sørge for at alt fungerte slik det skal. Tidligere har vel oppsett til denne messen (og andre for den sakens skyld) vært noe mer ad hoc, hvor en fikser mye frem til siste minutter før åpning.

På flyplassen på vei nedover til Dubai fikk jeg tak i norske aviser. Det var utrolig deilig å kunne bla litt i Aftenposten. Jeg har ikke klart å finne noen Aftenposten-erstatter her nede, så det var godt med litt annen input enn de vanlige nettavisene. Merkelig å tenke på hvor ekslusiv denne avisen ble for meg. Jeg snek den til og med meg ut av loungen, slik at jeg kunne bla litt i den da jeg la meg i går kveld.

Vi kom tilbake til Dubai tidlig igår, etter en nattflyvning fra München. Flyet var knapt halvfullt, men selv om jeg hadde et ledig sete ved siden av meg var det likefullt vanskelig å få en god natt søvn. Etter et par timers søvn bar det tilbake til kontoret. Nå er det imidlertid helg. Jeg tenkte å få målt opp vinduene i leiligheten, slik at jeg kan få tak i gardiner. Mulig også jeg klarer å nærme meg et innkjøp av en seng og sofa. Når det er på plass går leiligheten over fra å være et tilholdssted til å bli et hjem.

Ellers er jeg inne i en runde hvor jeg ser 'gamle' DVD-er jeg har tatt med fra Norge. I går stod Flåklypa Grand Prix for tur. Mulig at også denne hadde blitt sensurert noe her nede; er vel ikke så populært at en ape kjører en sjeik Ben Reddik Fy Fazan som har en voldsom nese og dollarsedler som fluesmekker … og som taper i sjakk for apen. Filmen holder seg bra. Jeg så også enkelte scener igjen på engelsk i dag tidlig, for å sjekke om den lar seg overføre. Blir noe annet, men det fungerte ikke så verst.

Jeg har forresten også oppdatert med noen bilder fra Ski Dubai. God helg hjemme i moderlandet!

PS! God tur i Birken i morgen, Ingunn!

Ski, fest og moro

Torsdag var ski-kveld! Det er jo et sprøtt sted. Vi gikk fra rundt 43 grader ute, til –3 grader inne. På vei inn blir man utstyrt med varmedresser, skistøvler og nødvendig utstyr. Jeg fikk meg, som eneste i gruppen, et snowboard. Det var deilig å kjenne snø under føttene, igjen! Vi var til sammen 8 stykker fra selskapet, 4 fra kontoret og 4 gjester fra Pinewood. En av mine kolleger tok bilder, og jeg vil oppdatere innlegget så fort jeg får noen av disse.

Selve Ski Dubai føltes større enn hva jeg hadde trodd de gangene jeg har skuet gjennom de tykke glassene fra utstiden (hvor bildet er tatt). Komplekset er rundt 85 meter høyt, tilsvarer vel ca. 25 etasjer). Med blåmalt tak føltes det faktisk rett så stort. Noen ganger glemmer man nesten at man er innendørs, og man glemmer definitivt at man er midt i ørkenen! Det er flere bakker å velge i, blant annet en svart løype. Det vil nok være å smøre litt på å si at de var varierte og spennende – selve skidelen av opplevelsen var vel egentlig litt kjedelig. Men du og du så moro det hele var! Selvom alle hadde stått på ski tidligere, var ferdighetsnivået nokså sprikende. Det krydrer jo alltid opplevelsen for en skandinaver å se utlendinger knote og kjempe seg nedover bakken, men innbitt konsentrasjon og upåklagelig mot.
Etter et par timer i bakken bar det avsted til middag på en av de mange restaurantene på Mall of the Emirates.

  
Europasjefen Patrick og Naomi fra Dubai-kontoret. Jeg står og gleder meg i bakgrunnen. Vi har akkurat fått utrustningen.

Snø under føttene! Claire (UK), Naomi (Dubai), Jack (UK), Patrick (UK), meg selv og Mounzer (Dubai).

 
Mounzer i heisen. Dette var hans tredje besøk på Ski Dubai. Han kommer fra Canada, og har tatt med seg sine egne skiklær på flyttelasset – ikke dårlig.

 
Jack og Mounzer i heisen. Midtveis i heisen var det en kafé hvor man kunne hoppe av.

Observante lesere vil kanskje se at selvom det er en fotograf (Veronika), så mangler vi en for å være 8. Det er riktig. Folk som kjenner Kevin fra vårt Europeiske produkt-team, vet at han er på concall svært ofte. Men han kom etterhvert, og vi var vel fulltallige i en times tid før vi ga oss for kvelden.

Etter en liten handlerunde og tur innom kontoret på fredag, var det duket for en aldri så liten fest. Naomi, en av kollegene mine her nede, inviterte oss på fest til en av sine venner. Oss, forresten, var Veronika og meg. Veronika jobbet med marketing i Avid Central Europe i noen år, og hun startet nettopp i sin nye jobb som marketing ansvarlig for hele regionen her nede. Festen var hjemme hos en av Noamis venner, rett på den andre siden av Sheikh Zayed Road i forhold til leiligheten min. Det var en fin gjeng, og jeg håper jeg treffer dem igjen. En av gutta var sønnen av VP i et stort globalt flyselskap. Faren hans var på Forbes liste over verdens 300 rikeste. Men han snakket hele tiden om hvordan han var en 'self made man'. Dersom faren hadde gitt ham penger hadde han kjørt en Ferrari, og ikke den 'rimeligere' BMW M6. Uansett, det var veldig hyggelig og moro.

Det ble sent på fredag, og en rolig start på lørdag. Ramadan startet lørdag, og det er brått blitt vanskeligere å få seg en matbit mens solen er oppe. De fleste take-away steder holder åpent, men en kan jo ikke spise den ute – eller i bilen for den sakens skyld. Veronika er på husjakt, og sammen tok vi oss en tur rundt til de ulike delene av byen. Det lå an til en rolig kveld også, og jeg fikk sett Syriana på nytt. Den første gangen jeg så denne filmen likte jeg den ikke spesielt godt. Jeg har imidlertid lest at også denne filmen er nokså heftig sensurert her nede, og jeg fikk lyst til å se den for å finne ut hva det er de kan ha tatt bort. Min norske DVD viste filmen i sin fulle prakt, og jeg vil tro at en del scener som viser svært tøffe arbeidsforhold for fremmedarbeidere kan være noe av det filmkontrollen har hengt seg opp i. Det er også en scene for en av hovedpersonene blir torturert mens en kan høre antydning til bønnerop i bakgrunnen, som kanskje heller ikke falt helt i smak. Mye av filmen er forresten spilt inn i Dubai (selv om det mye av tiden skal forestille Iran eller andre deler av Midtøsten), det gjorde det litt artig å kunne kjenne igjen navn, bygg og områder.

Det ryktes forresten om en 'norsk fest' her nede i løpet av høsten, i følge den ukentlige epost-utsendelsen til Sjømannskirken. Det blir i så fall noe en må prøve å få med seg.