Nødlanding i Athen

Med relativt mange flytimer de siste par årene hender det jo at ikke alt går etter planen. Ofte er det været eller andre grunner som den godt brukte 'sent ankommet fly' som forårsaker forsinkelser. Som regel er det helt udramatiske ting. Selv om alt gikk bra i dag, var det litt mer dramatikk enn vanlig.
Nå har jeg flydd såpass at jeg merker fort om noe er galt. Etter å ha nådd cruise-høyden satte man plutselig på luftbremsene på vingene, noe som jo ikke akkurat er vanlig. Vi begynte også en umiddelbar og relativt hurtig nedstigning. Det hele gikk fort, og flyet ristet kraftig - men det var nok helt vanlig turbulens grunnet den høyhastighets nedstigningen. Kapteinen koblet seg på høyttaler-anlegget. Bak den trente og relativt rolige stemmen hørte vi en rekke alarmen fra cockpit. Interessant, men ikke veldig betryggende. Det ble nevnt at noe hadde sviktet med Aircondition-anlegget, og vi var mange som ville tro på det. Vi måtte visstnok ned 20.000 fot, og det relativt kjapt. Jeg må innrømme at jeg brukte deler av nedstigningstiden på å telle rader forover og bakover til nærmeste nødutganger. 9 og 3. Det var en trykket stemning. Vi flatet ut på 8.000 fot og ble liggende der en stund, ikke fullt så humpete nå. Tilsynelatende det meste under kontroll. Så koblet kapteinen seg på igjen. Færre alarmen kunne høres. Vi hadde fått ryddet rullebane og innflyvning til Athen, nærmeste store flyplass. De hadde visstnok kontroll over problemet, men lande der måtte vi. Men det skulle bli en vanlig landing. Likefullt stod alle brannbilene klare ved rullebanen med sirener og blålys. Landingen gikk fint, og vi ble geleidet av uttrykningskjøretøy til parkeringen. Her ble vi sittende i flyet en times tid, mens de feilsøkte. Det er jo alltid et godt tegn når en ikke må forlate flyet - da har de jo et håp om at vi skal klare å komme oss videre. Den behjelpelige og profesjonelle besetningen tok til og med til med å servere maten som vi skulle fått i luften.

Etter en times tid på bakken bestemte de likevel at vi måtte forlatet flyet. Og jeg som trodde Kairo var kaotisk! Jøjjemeg. Vi ble busset inn til terminalbygget, og overlatt til oss sev. Ingen visste om vi skulle gjennom passkontrollen, og vi ble stående usikre og forlatt. Litt artig egentlig å se hvordan ulike folk reagerer. Det var en fin etnisk miks, og vi alle våre måter å reagere på. De fleste skandinavene, overaskende mange på denne flighten, tok det med slående ro. Mange har et enormt informasjonsbehov, og en urealistisk forventning - ja nærmest et krav - om at alle i uniform har fullstendig kontroll over situasjonen og er der bare for dem. Det haglet med spørsmål og krav om informasjon til overrumplet og fortvilet flyplass-personal.

Nå har vi blitt geleidet ut av passkontrollen og tollen, og så inn igjen. Ingen vet om de klarer å fikse flyet eller ei. Vi får nå se hva som skjer. Kanskje blir det Wien i kveld. Insh'allah.