Langt utover Norges grenser

De siste ukene har vært fulle av inntrykk, men angrepene i Oslo og på Utøya overskygger alt. Det har vært litt vondt å ikke være i Norge nå, med familie og venner rundt seg. Være der med venner, være der for venner. Men så har jeg også fått mange fine stunder på mine reiser i etterkant av den grufulle handlingen.

Da bomben gikk av, var jeg i Johannesburg i Sør-Afrika. Få byer i verden er generelt farligere enn nettopp denne byen. Da var det nesten ekstra surrealistisk å ringe til mamma, søsken og venner for å høre om de var uskadd. Men det flotte, og nesten litt uventede, var å se hvordan folk rundt meg tro støttende til. De var oppriktig triste, sjokkerte, håpfulle, forarget. Mange spurte hvordan det gikk med mine venner og familie hjemme i Norge. Og det i et land hvor anslagsvis 15 blir skuddrept hver dag i den rå volden som fortsatt herjer.

Selv satt jeg, som mange andre, klistret til TV, aviser, nettaviser - for å prøve å danne meg et bilde over det ufattelige. Det rullet gjennom hele natten og de påfølgende dagene på alle de store, internasjonale TV-stasjonene jeg hadde tilgang til. Mens den norske presse anonymiserte bilder og navn, var den internasjonale pressen ikke like opptatt av det. Det ble klart at altfor mange hadde mistet livet eller blitt skadet for livet – men også historier om mange helter. En nasjon samlet seg, reiste seg i fred og kjempet mot at terroren skulle få taket på oss, vinne.

Vi forflyttet oss fra Sør-Afrika til Libanon. Jeg vet ikke helt hva jeg hadde ventet, men jeg hadde ikke vært forundret om de her hadde mottatt meldingene fra Norge først med forferdelse, så et lett skuldertrekk. Beirut er en by med en voldsom og blodig historie, og jeg tenkte vel i mitt stille sinn at en hendelse som den vi var vitne til ikke ville ha så voldsomme ringvirkninger i denne byen. Men så feil kunne en ta. Jeg opplevde en enorm varme fra de jeg møtte. Bekymret spurte de hvordan det gikk med familien, hvordan det gikk meg meg – og hvor ufattelig og ondt det hele var. Mange hadde ikke skjønt helt hva ungdommene gjorde på øya, hvorfor de var et mål – og da det manipulative og langsiktige i terrorens planer ble klar for dem, var det mange som fikk en tåre i øyekroken. Det var godt å dele smerten og opplevelsene litt. Det ble ett minutts stillhet på mandag før vi satte igang med allmøtet.

Det varmet også med alle meldinger og telefoner fra nasjonale og internasjonale kolleger og venner. Dette er et sjokk og en sorg Norge ikke har vært alene om. Rosetogene, heltemotet, oppslutningen rundt demokratiet, besluttsomheten og samstemtheten har imponert mange langt utover Norges grenser. Det har vært en tøff uke å være norsk, men også en god uke.

Nå har jeg pakket og er klar for hjemreise. Det blir godt å komme hjem til Norge, familie og venner de neste to ukene. Vi sees!

Super helg hjemme i Oslo

Åhhh, det var deilig å være hjemme litt i Oslo! Jeg ankom til en vinterkaldt Gardermoen, men hadde nesten klimatisert meg før jeg var ankommet med Flytoget til byen.

Fredagen gikk med til å besøke Silje og Astrid på Kampen. Skal si Super-Astrid har vokst siden sist! Etter et koselig besøk hos Stine på vei hjem bar det tilbake til mamma og pappa for forrett, så middag hos Thor Andre og Marie. Nybakt pizza. Nam! Det ble en rolig og koselig kveld!

Lørdagen fortsatte litt der fredagen slapp, med en tur innom Ingunn før jeg traff James og Philip i byen. Men den endte ganske anderledes; Mexicansk fest! Noen av vennene til Kristian og Marianne hadde bursdag, og siden Kristian er offshore og jeg var i byen, kunne jeg steppe inn som Mariannes kavaler! Det var et skikkelig gjennomført Mexicansk tema, og mange fine kostymer; noen kledd ut som Zorro, Chili som var røde fra topp til tå, en kakerlakk - og mange hombres i ponco (det skulle vise seg at Standard i Oslo har kun én type poncho, og vi var vel en 8-9 stykker i dette tydelig hippe plaggety). Kort sagt en meget morsom aften!

Nå sitter jeg nesten like sliten som jeg var ved inngangen av helgen - men desto mer lykkelig - i loungen på Heathrow og venter på avgang til Dubai. Om noen timer er jeg tilbake i ørkenen. Nå blir jeg der en liten stund fremover. Det gjør også Kristian og Marianne som kommer på besøk torsdag morgen for 9 dager. Gleder meg stort til det!

Kort, men bra helg hjemme

Det ble en skikkelig intensiv helg da jeg var hjemme noen dager forrige uke. Det var godt å se igjen så mange, og både rekke over bursdagsfeiring for pappa, bytur med gutta (bra nachspiel Philip, sporty når kona ligger og sover i rommet ved siden av. Håper vi ikke forstyrret din kones nattesøvn altfor mye, jeg vil jo gjerne bli invitert til dere igjen!). På søndagen fikk vi sneket inn en god tur rundt Østensjøvannet og omegn. Det var deilig med frisk luft og høstlige temperaturer og farger, den kombinasjonen har vi ikke her nede.

Uken etter at jeg kom tilbake har gått relativt fort, delvis fordi jeg jo kom ned midt-ukes. Det er hektisk på jobb om dagen, men en rekker jo å snike inn litt moro også. Som på onsdag da Erik inviterte på middag i sin lokale taverna, som viste seg å være et svært bra steakhouse. På fredag var jeg ute med Tonje og Wilbert, først på en belgisk café (=god øl, grei mat), så videre ut for å teste nattelivet. Målet var å møte Erik og et par andre, men de startet tidlig og tok kvelden før vi var ferdig spist.

Fra i dag blir det nesten to uker (!) fri, etter en heldig kombinasjon av avspasering, et par feriedager og Eid al-Adha. Og ikke helt tilfeldig kommer mamma, pappa, tante Sigrun og onkel Gustav på besøk! De første dagene blir fyllt med diverse aktiviterer og sightseeing i Dubai før vi tar turen til Jordan med Dødehavet, Petra og Wadi Rum. Gleder meg!

Fin ferie, tilbake på jobb…

Da var ferien ubønnhørlig over, og jeg er tilbake i varmen. Jeg har ikke tenkt å oppsummere alt det fine jeg har gjort over de siste par ukene, men kort sagt kan jeg jo si at jeg har hatt det veldig, veldig bra! Bursdagen ble forsvarlig feiret med flere fester og selskaper. Hytteturer ble det også. Som vanlig går jo ferien altfor fort. Når en begynner å bli god på det, er det jaggu meg over. Jeg gleder meg imidlertid allerede til neste gang jeg kommer meg nordover!

Jeg begynner å komme i gang med jobben igjen, selv om jeg nok må innrømme at også i år tar det litt tid å komme skikkelig i gjenge. Varmen er ikke fullt så gal som jeg hadde trodd. Den store snakkisen nå er vel snarere Ramadan. Det blir vanskeligere å få seg en matbit, men denne gangen visste jeg i alle fall hva vi hadde i vente. De fleste stedene vi bruker å handle lunch er fortsatt åpne for take-away, og ettersom vi ikke har noen lokale på kontoret kan vi forstatt spise og drikke nesten som normalt. Det heter seg også at man skal kle seg mer respektfullt enn vanlig, man skal ikke plage andre, man skal være snill og grei – ja, stort sett litt sånn Kardemommeby, uten videre sammenligning. Eller vent, vi kan ikke for øvrig gjøre hva man vil.

Uansett, etter en liten ‘sommerdvale’ skal jeg etterhvert som jeg kommer litt mer i gjenge nok få innleggs-frekvensen tilbake mot normalen. Det er mye man har i vente for den som titter innom her utover. Neste uke blir det en drøy ukes tur til Amsterdam for den årlige IBC-messen. Herfra kommer det nok et aldri så lite reisebrev. Flere kommer også på besøk utover høsten, og jeg gleder meg for å vise frem byen, og oppleve nye ting sammen med venner og familie. Ørkenturer blir det troligvis flere av. For de av dere som liker byråkratiske intriger kan jeg gledelig melde at jeg innen kort tid må gå til anskaffelse av både nytt pass og det nye, obligatoriske ID-kortet her nede. Så denne blogg-høsten kan bli spennende for noen og envher.

Sånn, da var høstens program lansert. Nå er det bare å komme seg gjennom denne tilbake-på-jobb-uken, få med seg en Iftar, kanskje finne på noe gøy til helgen og pakke veskene for å dra tilbake til Europa neste mandag!

Så var’n gift

Et av høydepunktene med denne hjemturen er uten tvil bryllupet til Charlotte og Philip. På lørdag ble de altså viet i en veldig fin seremoni i Fagerborg Kirke.

Lørdagen startet egentlig nokså tidlig litt lenger ned i gata, der hvor festen skulle være. Her hjalp en del av oss med å sette ut bord og stoler, pynte, koble opp musikkanlegg osv. Det gikk nokså hurtig og greit unna. Avslutningsvis fikk vi oss alle en velsmakende kebab på Bislett, det siste måltid for Philip som en fri mann.

Etter vielsen bar det avsted direkte til festlokalet et par kvartaler ned fra kirken. Her var det god tid til litt mingling, mens brudeparet tok bilder (som så ut til å bli veldig bra!). Det ble samlet til middag akkurat etter planen, og min karriere som toastmaster tok til. Jeg tror vel egentlig at det gikk nokså bra. Både brudepar og gjester koste seg fælt. Som gave hadde Thor Andre, Marie, Kristian, Marianne og jeg fikset en pianist med hovedfag i argentisk tango til å spille på et dyrt og flott flygel som stod i lokalet. Jeg tror dette var et innslag som både brudepar og gjester satte pris på. Alt i alt kunne vel ikke kvelden gått særlig mye bedre, det var en fin feiring og en god fest. Gratulerer Charlotte og Philip!

20.000 km … nesten skadefritt

Denne uken rundet bilen 20.000 km. Med unntak av noen kranglete sanddyner har disse 20.000 km vært helt skadefrie, ikke så mye som en skramme har den noe kaotiske trafikken kostet meg. Skal jeg være helt ærlig hadde jeg ikke trodd at jeg skulle klare meg gjennom det første året uten at noen kjørte inn i meg, eller jeg i dem. Her er fartsgrenser mer å regne som anbefalinger, til tross for de hyppige hastighetskameraene. Man har ingen generell høyre-regel, så en kommer stadig opp i situasjoner som kun løses med lav fart og litt godvilje. Å kjøre forbi på høyresiden er den store folkesporten her nede. Flere bilister har også innstillingen i retning av at ‘dersom gud mener min dag er kommet så er den kommet – og det er ingenting jeg kan gjøre med det’, og kjører deretter – uten sikkerhetsbelte, og uten å se seg altfor godt om. Med store biler, voldsomme motorer og billig bensin er det som den fest-glade, tøffe og ville fetteren av den gode, gamle og relativt trygge trafikken hjemme i Norge vi har her nede.

Men det er et spill, og en lærer seg fort de gjeldende spillereglene. Før jeg flyttet ned hit trodde jeg at det å vende seg til trafikkbildet ville by på en utfordring. Men det har egentlig vist seg å være en av de små, nesten ubetydelige, utfordringene. I fravær av enkelt regler, eller kanskje også i håndhevelsen av de som finnes, må man selv ta litt ansvar. Man følger med både på venstre og høyre siden når en cruiser på motorveien, og man kjører relativt forsiktig inn mot kryss. En ting jeg faktisk merket sist jeg kjørte hjemme i Norge er hvor lite ‘tilgivende’ den norske trafikken er. Hvis man tråkker litt feil kan en ikke vente som her nede at de rundt deg vil tilpasse seg – i stedet er det inn med hornet og blinke med lysene … lenge, liksom for å vise akkurat hvor stor idiot de synes du er. Her nede er faktisk trafikken på flere punkter snillere enn hjemme i Norge. Det hadde jeg ikke ventet.

Taxi-sjåførene derimot, der er det et klart klasseskille mellom hjemme og her nede. Men det er en annen historie for senere. Nå skal jeg pakke, og snart er jeg hjemme! Vi sees, folkens!

Om ikke lenge…

… kommer jeg hjem igjen! Jeg fikset flybillettene for litt siden. I sommer er planen å komme hjem i to runder. Første turen blir en passe kort kombinert jobb- og ferietur. Jeg lander onsdag 16. juni og drar tilbake til Dubai tirsdag 6. juli. Med andre ord vil jeg på denne turen få med meg både bryllupet til Philip og Charlotte, samt Bygdalarm i Øystese – denne festivalen på vestlandet vi har fått med oss de tre-fire siste årene. Jeg er veldig fornøyd med at jeg har klart å få til slik at jeg får med meg begge disse tingene, all den tid slutten av juni er av de travleste på jobb. Løsningen ble at jeg er fullt tilgjengelig og baserer meg på Oslo-kontoret for de to ukene i mellom, så det blir ikke noen ren ferietur, akkurat.Nå ser det ut som om jeg skal klare å holde meg hjemme i Oslo – i alle fall store deler av tiden – men det kan se ut som om jeg må klemme inn en liten tur til Kairo eller Beirut.

Den virkelige ferien min blir en gang i august. Siden sjefen min viser storsinn og gir meg både litt fri og lar meg jobbe hjemmefra, har jeg lovet at han kan ta ferie når han vil og at jeg tilpasser meg til det. Han har, som mange andre jeg har møtt her nede, ingen voldsom trang til å planlegge lang tid i forveien. Derfor vet jeg ikke eksakt når hovedferien min blir, enda. Bitene faller nok på plass etterhvert som vi kommer litt ut i juni. Slik det ser ut nå, kommer jeg meg tilbake til moderlandet igjen første eller andre uken i August, og planen er å bli en to-tre uker. Det er lite sannsynlig at jeg klarer å komme meg hjem til selve bursdagen vår, men fest skal det bli uansett – både i Dubai og i Norge! Jeg gleder meg allerede, både til feiringer og hjemtur. Sees om litt!

Utdrikningslag

Lørdag 24. april var dagen. Selv om Philip nok trodde dagen var litt ut i mai, all den tid jeg lot ham tro det var først da jeg skulle komme hjem. Han ble tatt skikkelig på senga, bokstavelig talt i det 13 mann ‘stormet’ leiligheten og dro ham opp tidlig lørdag morgen.

Turen gikk først til Sørkedalen hvor det ble paintball først og grilling etterpå. Selv har jeg aldri prøvd paintball før, så det var en interessant opplevelse. Mot slutten ble Philip utstyrt i en kanin-kostyme, og var fritt-villt for alle oss andre. Må si han klarte seg godt gjennom seansen. Etter at siste runde var skutt ble det grilling og kos i solen før turen gikk videre mot sentrum hvor Philip skulle kløpe det 10 kilometer lange Sentrumsløpet. Her måtte imidlertid Kristian og jeg skille ad for å være med på Martes konfirmasjon som ble feiret på Rognerud. Det ble en veldig fin feiring med god mat, gode taler og god stemning. Så god, faktisk, at det drøyde litt før vi igjen kom oss tilbake på utdrikningslaget. Jeg har sett bilder av deler av det vi gikk glipp av, og det ser i alle fall ut som om alle hadde det bra!

Jeg klarte senere å treffe igjen det lystige laget i Oslo sentrum godt utpå kvelden. Da stod det bra til med både Philip og det meste av følget (hva var det egentlig som skjedde, Thor Andre?). Uansett, det var en veldig fin dag og kveld. Hatten av for James som har planlagt det hele – godt jobba!

Her er noen relativt snille bilder fra dagen og kvelden.

Avslutningsmiddag for Tim

Det er alltid hyggelig å dra ut med ‘gutta’ fra kontoret. Skriver med anførseltegn, for denne gangen var også Cecilie og Anja, som begge tidligere jobbet i firmaet, med på middag og fest. I tillegg til gutta på kontoret var også Ola, som var country manager på det norske kontoret tidligere. Selv om det var ordentlig moro å møte alle igjen, var anledningen noe kjedelig; Tim sluttt etter mange års tro og god tjeneste i firmaet.

Dagen var, kanskje ikke helt tilfeldig, satt til en dag hvor både jeg og resten av kontoret var i byen. Det staret stille og fredelig på Emil & Samuel før vi dro på Steakers nær Oslo Rådhus for en bedre biff-middag. Herfra er man jo relativt nær T.G.I. Fridays, så vi måtte jo teste ut livet etter middag. Dessuten visste Kenneth om en klubb oppi gata – Grotten – så hit måtte vi jo også stake oss. Etter mye moro sammen, fant Tom og jeg ut at vi like gjerne kunne teste litt internasjonalt øl på Beer Palace. Som sagt, så gjort. Det ble nok en hyggelig kveld med gode venner og kolleger!

Borte bra, men hjemme best!

Fy søren! Norges-besøk er gode greier, altså! Det var både litt hemmelighets-kremmeri og litt vulkanaske-spenning knyttet til hjemturen for en ukes tid siden. Det var mye jeg gjerne kunne ha blogget om både før, under og etter selve reisen til Norge – men så måtte jeg jo også forsøke å holde det hemmelig for Philip at jeg skulle hjemover.

Uansett, nå er turen gjennomført. Og du og du for en bra tur! Som sist var det en relativt kort og hektisk affære, men det var fyllt med moro og hygge fra morgen til kveld. Jeg bodde i Silje og Bjørns leilighet på Kampen og fikk servert god frokost og kaffe hver morgen (her teller jeg ikke med tirsdagen da jeg dro før halv fem på morgenen :o).

Fredag 23. april
Jeg landet bittelitt etter rutetid, og ble møtt av pappa på flybussen. På Rognerud ble det tid til både litt mat og hyggelig prat før jeg dro til byen for å treffe Silje for å få nøkkelen til leiligheten. På Litteraturhuset ble det både en liten omvisning og kaffe. På vei til Kampen svingte jeg innom James som var i ferdg med å lage en nydelig kyllingsalat, så lunch nummer to ble fortært med fin utsikt mot den nye Holmenkollen, mens siste planlegging og praktisk tilrettelegging av utdrikningslaget ble diskutert. Så var det duket for å treffe gode kolleger på middag i byen (eget innlegg kommer).

Lørdag 24. april
Nå var det klart for utdrikningslag (eget innlegg kommer)! Litt over 8.00 samlet vi oss en stor gjen utenfor leiligheten til Philip. Vi dro opp den kommende brudgommen, og det ble både paintball, sentrumsløp og annen moro. Kombinert med dette var det jo også Martes konfirmasjon, så det ble litt multitasking for Kristian og meg. En veldig bra dag.

Søndag 25. april
Etter en rolig start med nydelig frokost hos SIlje og Bjørn traff jeg Marianne og Kristian i den etterhvert kjempefine leiligheten til Stine og Chriss. Deretter dro Kristian, Marianne og jeg innom Silje og Bjørn. Jeg dro videre til mamma og pappa, og vi fikk oss en tur rundt Østensjøvannet. Det var ordentlig koselig. Det ble også en kort tur til byen for å treffe James og Bømlo – det ser forresten ut som om de kommer ned, med Philip og kanskje også Thomas for det årlige juleverkstedet. Morsomt. Det ble nok en fantastisk middag på Rognerud med Salma-laks (kan ikke ønske seg mer).

Mandag 26. april
Jobbedag. Frokost med Silje og Bjørn, og lunch med gutta på kontoret. Det ble tid til et kort besøk hos Heidi, før jeg dro til Philip og Charlotte på en svært så god lasagne-middag og toastmaster-planleggings-kveld.

Tirsdagen kan kort oppsummeres i at vi stod opp altfor tidlig, og fløy litt for lenge for å komme tilbake til Dubai. Vi var forresten Tom og jeg, men det kan du lese mer om i et annet innlegg.

Europa neste!

Nå er jeg straks ferdig pakket for Europa-tur! Det som trigget det hele er at sjefen min (og jeg, forsåvidt) ønsket at jeg skulle dra på et kurs til uka i Pinewood, europakontoret vårt rett utenfor London. Tidligere i uken kom jeg jo på at jeg kan svi av noen EuroBonus-poeng på flybilletter mellom London og Oslo. Så nå har jeg fått booket flybilletter hjem. Jeg lander i fredag kl. 13.30.

Detaljerte planer er ikke lagt enda, men jeg håper å få se de av dere som holder seg i byen denne helgen. Gleder meg til å se flere av dere! Oppdatering kommer!

Nyttårsaften

Dette blir nok foreløpig siste innlegg fra hjemturen i julen. Det er en ‘viktig’ og morsom kveld som jeg foreløpig ikke har levert så mange bilder av; nyttårsaften. Det startet veldig bra med middag hos Knut (Wiseguy). Sammen med Kristian, James og to kamerater av Knut ble dette en meget god start på en bra aften. Kalkunen var helt perfekt, matchende vin ble servert til. Rett og slett utsøkt.

Så dro vi videre til en annen venn av Knut i Ullevålsveien. Her ble det nye året behørlig innviet. Tidligere har jo Kristian og jeg feiret alle nyttårsaftener sammen, og det var moro å kunne gjøre det i år igjen. Dessuten har jeg med ett lite unntak feiret de siste 11 nyttårsaftener sammen med James. Etter festen i Ullevålsveien bar det en tur til søsteren til James før snuten ble rettet hjemover.

Godt nytt år, folkens!