Ny turist i byen!

Da er jeg igjen ved flyplassen og venter på en gjest. Nå er det Philip sin tur til å komme på besøk i ørkenen. I skrivende stund er han vel godt igang med innflyvningen med Norwegian-flyet. Norwegian bruker terminal 2 på lufthaven her nede, en terminal forbeholdt billig-selskapene. Det er stort sett selskaper som operer billig til India, i alle fall om en basert på hvem som står og venter ved utgang. Det har forsåvidt en liten oppside, også, i den grad at alle ‘lysluggede’ begynner å snakke sammen, spørre om de vet hvordan flyet ligger an, hva en gjør her nede, hva en skal gjøre med gjestene etc. Jeg fikk også denne gangen møte flere hyggelige nordmenn, blant annen en som tidligere jobbet med finans og som nå jobber med turisme, samt en annen som var pilot for Emirates.

Uansett, det blir moro å få besøk. Egentlig skulle Philip ha kommet ned i desember, men ble forhindret. Litt av planen er vært å ikke legge for mange planer. I morgen blir det i alle fall frokost på St. Moritz, denne Alpe-kafé’n i bunnen av slalombakken på Mall of the Emirates.

Oppdatering følger!

Nye turister i byen!

Tidlig torsdag morgen var både James og Thomas kommet seg ned til Dubai. Thomas hadde da allerede vært her et døgn, og har allerede rukket å få sett seg litt rundt. Det er langhelg her nede, så nå er alle i feriemodus. I går tok vi det relativt rolig. Som vanlig når jeg har gjester, startet vi opp med en litt sen frokost på St. Moritz – denne sveitsiske kaféen i bunnen av skibakken på Mall of the Emirates. Etter dette ble det en liten sightseeing-runde med gamlebyen og palmeøya. Vi tok oss en tur langs The Walk, gaten fylt med restauranter langs stranden i Dubai Marina rett ved leiligheten min. Vi avsluttet på toppen av Hilton-hotellet med utsikt utover sjøen og skylinen i Dubai Marina. En veldig bra kveld, altså!

Fredag blir det mer sightseeing. I morgen tar vi turen til Abu Dhabi, med lunch på Emirates Palace. På søndag blir vi en aldri så liten gruppe som tar turen ut i ørkenen. Oppdatering og bilder skal jeg forsøke å få lagt inn underveis!

Trenger en virkelig hele støtfangeren?

Nå har Ingunn, Terje og Marte vært her noen dager. Vi har hatt det veldig fint så langt. På torsdag måtte jeg jobbe litt, men vi tok en frokost sammen på Mall of the Emirates først. Deretter tok de sightseeing-bussen videre inn mot byen, via ulike atraksjoner på veien. På fredag var det duket for ny utflukt med Sjømannskirken. Denne gangen var det kurs og praktisk øving på ørkenkjøring. Det startet i rolige former på kirken med en times lang introduksjon, med litt tips og vink (og kaffe og vafler). Vi lærte blant annet om viktig utstyr en alltid bør ha med seg, hvordan utnytte bilens gir/krefter og annet. Vi lærte også at sanddynene aldri får en helling over 45 grader, og at dette er noe alle biler tåler (les: ingen biler vil ‘velte forover eller bakover’ i en slik helling) når man kjører opp og ned, men blir det særlig over 20 grader sidelengs risikerer man å velte over på siden. Med andre ord; det kan være skummelt å kjøre ned en virkelig bratt sanddyne, men så lenge en kjører rett på er det på ingen måte farlig. Dersom bilen sklir mot en av sidene, kan en alltids stoppe opp, gi litt gass og styre seg på rett kurs. Nyttige tips!

Deretter bar det ut i ørkenen. Resten av følget bestod av godt utrustede Landcruisere og andre biler laget for off-road-kjøring. Mange var imponert over at vi klarte oss såpass godt i den noe mer asfalt-glade Volvo’n. Terje og jeg kjørte XC60’n, mens Ingunn og Marte holdt ei jente fra Toten, Tonje, med selskap i hennes bil. Det var veldig moro og lærerik å teste ut egenskapene til bilen min, og jeg blir bare mer og mer glad i den. Litt uti turen fant vi også ut hvordan vi fikk skrudd av antispinn-kontrollen, og da ble det skikkelig gøy!

Så… tilbake til emnet. Etter å ha kjørt en rolig og enkel løype, stoppet vi fremfor et lite ‘sandfjell’. Ørkenrevene som hadde gjort dette før mente det skulle være mulig å kjøre opp til toppen, og spurte hvem som ville prøve først. Vel, Terje og jeg satte oss i bilen og ga gass. Utfordringen er å ha med seg nok fart inn i bakken, visstnok. Det er nok ikke den eneste utfordringen, skulle det vise seg. En annen utfordringen er vinkelen mellom planet du kjører på, og oppoverbakken– altså selve overgangen. Noen ganger er det en myk overgang, andre ganger ikke. Denne var ikke myk. Fjæringene ga etter, og bilen skuffet store mengder sand idet klaringen mellom fremfre støtfanger og bakken ikke var tilstrekkelig. Jeg tror det så nokså spektakulært ut. Vi stoppet litt opp i bakken, og jeg trodde det faktisk hadde gått ganske bra. Jeg trodde i alle fall det helt til jeg i bakspeilet så at to stykker løp til og begynte å plukke deler. Det viste seg at den nedre listen til støtfangeren hadde skuffet så store mengder sand at den ble tvert revet av, sammen med litt beskyttelsesdekke i hjulbuene på begge sider. Vi rygget bilen ned, og da oppdaget vi en lekkasje, også.

Heldigvis viste det seg kjapt at lekkasjen kun var spylervæsken. Tanken til spylervæsken hadde på sin side mistet litt av festet sitt, så vi valgte bare å skru den helt ut. Deler av skjermen fikk vi med grov presisjon saget av med en Leatherman. Til syvende og sist er det ingenting vitalt som har tatt skade, og det eneste jeg (tror jeg) trenger å skifte er selve pyntelisten under selve støtfangeren. Det er ikke noe elektronikk eller annet som kom til skade. Heldigvis. Etter å ha bundet opp ledningene til spylervæske-tanken vi hadde tatt ut kjørte vi litt mer rundt i området, kjørte oss fast (fordi jeg nølte over en topp), ble dyttet løs igjen og vi fikk øvd litt på skikkelig bratt nedstigning. Jeg å si det er en interessant følelse når du kjører over en nokså markert kant (må gi et lite push for å sørge for å ikke bli hengende) som går fra horisontal til halvt vertikal nedstigning. 40-45 grader føles ekstremt bratt, men det var moro å oppleve at bilen hadde såpass god kontroll.

Det gikk bedre med bilen min, enn hva det gjorde med bilen til Tonje. Her ga rett og slett automatkassa opp fullstendig, og den relativt friske og raske Volvo’n måtte taue den ut av ørkenen og tilbake til Dubai. Jeg mistenker at den reparasjonen blir langt dyrere enn min…
Alt i alt var det en veldig, veldig fin tur ut i ørkene – og jeg tar gjerne med bilen ut igjen. Nå tror jeg imidlertid jeg vet omtrent hva bilen kan gjøre (og det er mer enn både jeg selv og de fleste andre i følget trodde), men også at den har sine begrensninger.

I dag har vi bare ligget på stranden det meste av dagen og ventet på solnedgangen. Etter det bar det avsted til Dubai Mall for å handle og se på fontene-showet. Det ble en god Libanesisk middag før vi satte snuten hjemover. I morgen tidlig drar vi til Muscat i Oman.

Her er litt bilder fra Hullsteins besøk så langt!

Ingunn klarte til og med å filme akkurat da det skjedde. Litt kort video, men her er den.

Ny turist i byen II

I natt dro Heidi tilbake til Oslo, etter en fin uke her nede.

Tirsdag 22/9
Jeg var, som planlagt, på jobb det meste av dagen – bare avbrutt av en god lunchpause hvor Heidi og jeg dro til Ibn Battuta kjøpesenter og senere ‘slapp henne av’ på Mall of the Emirates kjøpesenter hvor hun fikk gjort unna litt shopping. Her møtte jeg henne etter endt arbeidsdag, og vi dro deretter på en kafé/bar som en av guidebøkene anbefalte, nemlig Rooftop Terrace (bildet). Dette var en fantastisk flott sted med utsikt over palmeøyen og Burj al Arab i den ene retningen, og den stadig voksende skyline i Dubai Marina i den andre retningen. Her sitter en komfortabelt nedsunket i en sofagruppe i typisk arabisk stil.

Onsdag 23/9
I dag var det ny shoppingrunde for Heidi, med besøk til Ibn Battuta. Jeg tror dette senteret, som jo også ligger veldig nær leiligheten min, ble Heidis favoritt. Ingunn og Marte; det er bare å ta med gode sko – det er et langt og flatt kjøpesenter så det blir litt stykke å gå når en tilbringer en dag her! Etter Ibn Battuta testet vi ut den nye Dubai Metro. De satte igang driften tidligere denne måneden, men foreløpig er det kun et fåtall stasjoner som er operative. Heldigvis er en stasjon relativt nær leiligheten i drift, så vi kunne på en enkel måte komme oss inn til gamlebyen for å lete opp en skredder.

       

Torsdag 24/9
Jeg tok meg fri fra jobben, og vi dro på utflukt til Al Ain og Abu Dhabi. Al Ain ligger på grensen til Oman, rundt to timers kjøretur fra Dubai. Vi ble aldri helt kloke på hva som var mest spennende i Al Ain, men vi fant i alle fall en stor palme-plantasje med et gammelt, funksjonerende vanningssystem. Al Ain ligger som en frodig oase midt i ørkenen. Etter en lunch og tur blant palmene satte vi snuten mot Abu Dhabi Her ble det tid til både promenade langs sjøen og bading i solnedgang.

               

Fredag 25/9
På fredag dro vi på tur med Sjømannskirken til Arabian Wildlife Center i Sharjah, emiratet nord for Dubai. Her kunne en beskue alt fra edderkopper og slanger til større dyr som gepard og struts. Det var en fin tur, og det var også hyggelig å møte flere fra det skandinaviske miljøet her nede. Etter å ha sett på ville dyr dro vi igjen på stranda, denne gangen til en strand i gangavstand fra leiligheten min. Vi fikk oss også en skikkelig arabisk opplevelse da vi dro til Wafi senter, hvor det er laget et innendørs marked i god arabisk stil. Det ble også en middag her, med eimen av vannpipe og lokal musikk.

   

Lørdag 26/9
Siste dagen for Heidi, og den startet på stranda. Heidi likte også fontenen vi så tidligere i uken så godt at vi bestemte oss for å dra tilbake til Dubai Mall for å se et nytt show. Fulgt av toner fra Andrea Bocelli og Sarah Brightmans ‘Con te partirò’, og en fontene som skryter av å være 25% større enn den kjente fontenen utenfor Bellagio i Las Vegas, var dette en verdig avrunding av Heidis besøk her nede. Vi rakk en middag med fantastisk utsikt til Burj al Arab, før det var tid for avreise.

           

Dessuten hjalp Heidi til en god del i leiligheten. Mellom badeøkter og utflukter er nå både gardiner kommet på plass (hengt opp og greier), nye møbler er skrudd sammen og det er rett og slett blitt mer hjemmekoselig her. Tusen takk for hjelpen, Heidi!

Dubai er et morsomt sted å besøke, og det virket på Heidi som koste seg hele tiden. Det er mange ting å se og oppleve, og det er fortsatt mye vi ikke fikk tid til. Neste gang skal du kunne bruke mer tid på stranda, og komme oss skikkelig ut i ørkenen på tur. Velkommen igjen!

Ski, fest og moro

Torsdag var ski-kveld! Det er jo et sprøtt sted. Vi gikk fra rundt 43 grader ute, til –3 grader inne. På vei inn blir man utstyrt med varmedresser, skistøvler og nødvendig utstyr. Jeg fikk meg, som eneste i gruppen, et snowboard. Det var deilig å kjenne snø under føttene, igjen! Vi var til sammen 8 stykker fra selskapet, 4 fra kontoret og 4 gjester fra Pinewood. En av mine kolleger tok bilder, og jeg vil oppdatere innlegget så fort jeg får noen av disse.

Selve Ski Dubai føltes større enn hva jeg hadde trodd de gangene jeg har skuet gjennom de tykke glassene fra utstiden (hvor bildet er tatt). Komplekset er rundt 85 meter høyt, tilsvarer vel ca. 25 etasjer). Med blåmalt tak føltes det faktisk rett så stort. Noen ganger glemmer man nesten at man er innendørs, og man glemmer definitivt at man er midt i ørkenen! Det er flere bakker å velge i, blant annet en svart løype. Det vil nok være å smøre litt på å si at de var varierte og spennende – selve skidelen av opplevelsen var vel egentlig litt kjedelig. Men du og du så moro det hele var! Selvom alle hadde stått på ski tidligere, var ferdighetsnivået nokså sprikende. Det krydrer jo alltid opplevelsen for en skandinaver å se utlendinger knote og kjempe seg nedover bakken, men innbitt konsentrasjon og upåklagelig mot.
Etter et par timer i bakken bar det avsted til middag på en av de mange restaurantene på Mall of the Emirates.

  
Europasjefen Patrick og Naomi fra Dubai-kontoret. Jeg står og gleder meg i bakgrunnen. Vi har akkurat fått utrustningen.

Snø under føttene! Claire (UK), Naomi (Dubai), Jack (UK), Patrick (UK), meg selv og Mounzer (Dubai).

 
Mounzer i heisen. Dette var hans tredje besøk på Ski Dubai. Han kommer fra Canada, og har tatt med seg sine egne skiklær på flyttelasset – ikke dårlig.

 
Jack og Mounzer i heisen. Midtveis i heisen var det en kafé hvor man kunne hoppe av.

Observante lesere vil kanskje se at selvom det er en fotograf (Veronika), så mangler vi en for å være 8. Det er riktig. Folk som kjenner Kevin fra vårt Europeiske produkt-team, vet at han er på concall svært ofte. Men han kom etterhvert, og vi var vel fulltallige i en times tid før vi ga oss for kvelden.

Etter en liten handlerunde og tur innom kontoret på fredag, var det duket for en aldri så liten fest. Naomi, en av kollegene mine her nede, inviterte oss på fest til en av sine venner. Oss, forresten, var Veronika og meg. Veronika jobbet med marketing i Avid Central Europe i noen år, og hun startet nettopp i sin nye jobb som marketing ansvarlig for hele regionen her nede. Festen var hjemme hos en av Noamis venner, rett på den andre siden av Sheikh Zayed Road i forhold til leiligheten min. Det var en fin gjeng, og jeg håper jeg treffer dem igjen. En av gutta var sønnen av VP i et stort globalt flyselskap. Faren hans var på Forbes liste over verdens 300 rikeste. Men han snakket hele tiden om hvordan han var en 'self made man'. Dersom faren hadde gitt ham penger hadde han kjørt en Ferrari, og ikke den 'rimeligere' BMW M6. Uansett, det var veldig hyggelig og moro.

Det ble sent på fredag, og en rolig start på lørdag. Ramadan startet lørdag, og det er brått blitt vanskeligere å få seg en matbit mens solen er oppe. De fleste take-away steder holder åpent, men en kan jo ikke spise den ute – eller i bilen for den sakens skyld. Veronika er på husjakt, og sammen tok vi oss en tur rundt til de ulike delene av byen. Det lå an til en rolig kveld også, og jeg fikk sett Syriana på nytt. Den første gangen jeg så denne filmen likte jeg den ikke spesielt godt. Jeg har imidlertid lest at også denne filmen er nokså heftig sensurert her nede, og jeg fikk lyst til å se den for å finne ut hva det er de kan ha tatt bort. Min norske DVD viste filmen i sin fulle prakt, og jeg vil tro at en del scener som viser svært tøffe arbeidsforhold for fremmedarbeidere kan være noe av det filmkontrollen har hengt seg opp i. Det er også en scene for en av hovedpersonene blir torturert mens en kan høre antydning til bønnerop i bakgrunnen, som kanskje heller ikke falt helt i smak. Mye av filmen er forresten spilt inn i Dubai (selv om det mye av tiden skal forestille Iran eller andre deler av Midtøsten), det gjorde det litt artig å kunne kjenne igjen navn, bygg og områder.

Det ryktes forresten om en 'norsk fest' her nede i løpet av høsten, i følge den ukentlige epost-utsendelsen til Sjømannskirken. Det blir i så fall noe en må prøve å få med seg.

Atlantis med gjengen

Hele Emerging-teamet var samlet for første gang i går. Vi har kolleger basert i Paris, Moskva og India – og alle har tatt turen til Dubai denne uken. Med Europa-sjefen og flere andre fra Pinewood også på plass, var det en relativt stort gruppe som dro på middag sammen til Atlantis, et flott hotell ytterst på Palm Jumeirah.

Det var en spis-så-mye-du-vil buffet, med mat fra flere verdenshjørner. Et par av gutta på kontoret hadde aldri spist sushi tidligere, så det ble et lite lynkurs i bruk av pinner og hvordan blande wasabi i soyasausen. Det var mye annet deilig også, og selvfølgelig spiser en litt for mye. Etter en god og drøy middag dro vi videre til en bar rett ved kontoret, på hotellet hvor flere av gjestene bor. Der klarte jeg å inngå hele to veddemål med europasjefen vår. Aner ikke hvordan og hvorfor, men jeg 'forvillet' meg inn i en diskusjon de hadde om å gå trappene opp de 19 etasjene til kontoret. Noen mente det ville ta kjempelang tid (20 minutter!) og være nær sagt umulig, og jeg måtte jo selvfølgelig komme med mitt bidrag i diskusjonen; at det var bare å ta ett skritt om gangen, at det neppe tok mer enn 6-7 minutter. Vel, senere i dag skal jeg da gå trappene opp med sjefen. Det er 460 trappetrinn (jeg telte da jeg gikk en prøvetur i dag tidlig, tok ca. 5 minutter).

Det andre var vel ikke akkurat et veddemål, men vi skal se hvem som klarer seg best i Ski Dubai. Så i kveld blir det snowboard på Mall of the Emirates!

Kino og filmsensur

På torsdag bestemte jeg meg for å dra på kino. Det er flere store kinokomplekser rundt der jeg bor. Bare noen minutters kjøring kommer en til kjøpesenteret Ibn Battuta i den ene retningen, og Mall of the Emirates i den andre. Jeg valgte å dra til Ibn Battuta, og filmvalget falt på 'The Hangover'. Enkel og grei underholdning, tenkte jeg. Her nede har den fått en 18 årsgrense, noe som gjorde at jeg trodde den i det minste ikke skulle være voldsomt sensurert. Vel, mer om det senere.

Ethvert kjøpesenter med respekt for seg selv skal ha en kino med minst 15 saler, gjerne over 20. Dessuten må de ha noe spesielt ved seg for å kunne skille seg ut. Ibn Battuta har en IMAX-sal, Mall of the Emirates har noen saler med svært høy komfort (enorme seter, servering under hele filmen etc.). Dubai Mall, det største kjøpesenteret av dem alle, åpnet sin kino denne helgen – og her er det visstnok en sal som er viet til å vise smalere, kritikerroste Arthouse-filmer. Det kan bli spennende, men vi får nok se hvor heftig saks og limbånd blir tatt i bruk på disse filmene. Mer om det senere.

TV'en hjemme i leiligheten har vel 120 kanaler, eller noe sånt. For det meste arabiske kanaler av ymse kvalitet og genre. Innimellom disse er det dog noen internasjonale nyhets- og underholdnings-kanaler. En av disse kanalene, Fox Movies, viser internasjonale filmer – for det aller meste amerikanske. På plakaten for en liten stund siden hadde de Eyes Wide Shut. I et land hvor filmkontrollen går hardt til verks på selv uskyldige filmer, kunne jeg bare ane at den kom til å være klipt litt ned i enkelte scener. Vel, det var den. De må ha tatt av en god time av filmen. Det ble en film uten særlig mål og mening, vanskelig å følge historien og å skjønne motivene til karakterene. Til dels nesten komisk.

Men så, tilbake til min kino-opplevelse i helgen. Altså, 18 årsgrense på the Hangover. Her var det et par ganger hvor deler av scener var tatt bort; musikken hoppet, lydnivået hoppet og bildet hoppet. Det som irriterte meg var ikke nødvendgvis det faktum at de har gått inn og fjernet noe, men mest av alt at det var gjort så åpenlyst og uten vilje til å prøve å tone det ned! Rett og slett skikkelig dårlig håndverk. Deler av den resterende filmen brukte jeg på å tenke gjennom om filmkontrollen faktisk vil at folk skal se at filmen er sensurert, for liksom å vise hvor fordervende denne filmen hadde vært dersom de ikke hadde tatt seg bryet med å kvalitets-sikre den først. Ikke vet jeg.

Det har vært en del diskusjon om hvorvidt Bruno kommer på kino her nede, eller ikke. Filmkontrollen har hatt filmen noen uker allerede, men jeg tror ikke de helt vet i hvilken ende de skal starte! Sannsynligvis kommer den aldri ned hit. Det er ikke bare nakenhet som er problemet her nede, men alt som kan tolkes å være støtende, kritisk, et hint av blasfemisk, manglende respekt etc. Listen er lang. Og uten at jeg har sett den, vil jeg tro at Bruno lar seg felle på opptil flere av punktene…

Vel, jeg har ikke gitt opp helt å se film her nede. Opplevelsen utover sensuren var upåklakelig. Nå åpner det snart en kino på Dubai Marina Mall, rundt 5 minutters gange fra leiligheten min. Jeg aner ikke hva deres spesialitet blir, men jeg tar meg nok en tur når det åpner en gang utpå høsten.

Store opplevelser

Nå har jeg akkurat kjørt Christian og Kristian til flyplassen, og de er nok gjennom passkontrollen og venter på avgang. Det har vært noen fantastiske dager. Takk for besøket, gutter! Dere er hjertelig velkommen tilbake!

Vi har opplevd masse sammen disse dagene, og det er vanskelig å oppsummere alt. Det har vært nye opplevelser i kø hver eneste dag. Vi har både vært rundt i Dubai, men tok også en tur til både Abu Dhabi, Hatta og Oman. Det kan godt tenkes det kommer et innlegg eller to med mer detaljer ved en senere anledning. Men her er i alle fall noen av høydepunktene.

Fredag 31. juli

      

Dagen startet på Mall of the Emirates, Dubais nest største kjøpesenter. Her ble det frokost på en Ski Lounge (bildet) rett ved siden av Ski Dubai (bildet). Her ble de neste timene og dagene planlagt. Etter dette var det duket for en liten shoppingrunde, både på Mall of the Emirates og det relativt nyåpnede Dubai Mall, verdens største kjøpesenter. Begge sentrene er veldig delikate, rene, store og svale. Det ble også tid til en liten kjøretur rundt i byen, med Burj al Arab (bildet under), Burj Dubai, Beach Road m.m.

Lørdag 1. august (bursdag!)
Dette var dagen for en tur inn til gamlebyen, med krydder-, gull- og tekstil-markedene. Det var en relativt intens varme, men i smugene på de gamle markedene var det merkbart svalere. Vi tok Dhow-båtene for 1 Dhs (ca. NOK 1,70) over Dubai Creek som skiller Deira og Bur, de to delene av gamle Dubai.

Etter en dag ute i solen, dro vi hjem for å stryke skjorter slik at vi kunne være passende kledd til middag på Burj al Arab. Det er ikke hver dag en kan ferie bursdagen sin på et 7-stjerners hotell!

Søndag 2. august
Dette var dagen vi tillot oss å sove litt frempå. Etter en litt sen frokost på Ibn Battuta, et kjøpesenter nær der jeg bor, dro vi på tur til Abu Dhabi. Dette er hovedstaten i De Forente Arabiske Emirater, og er storebror til Dubai på mange måter. Denne byen fremstår som mer voksen og naturlig, til sammenligning virker Dubai til tider uvirkelig, barnlig og spektakulært. Det var flere ting vi ønsket å oppleve i Abu Dhabi, blant annet å besøke Palace of the Emirates (bildet). Dette var altså andre 7-stjerners hotellet vi spiste på innen et tidsrom på 24-timer.

        

Vi tok dog ingen full middag her, men nøyde oss med te, kaker og litt kaldt å drikke. Det var et enormt flott sted, med mange fine detaljer - som f.eks. den avbildede kaninen laget av håndkler sirlig brettet sammen og plassert foran pent sammenrullede håndkler inne på et av toalettene. 'Selvfølgelig' var det også her rikelige mengder gull, blant annet et tynt lag over jordbærene på kaken vi spiste. Sprøtt og flott på samme tid. På vei tilbake til Dubai svingte vi innom Palm Island og Atlantis hotell.

 

 

Mandag 3. juli
Nå stod Oman for tur! Planen var å kjøre via Hatta, en oase mellom Dubai og Oman. På veien dit passerte vi lekre sanddyner hvor det var mulig å kjøre både bil og ATV'er. Vi gjorde dog ingen av delene. Men en ting vi valgte å gjøre var å ta en liten avstikker fra Hatta. Etter en god frokost på Hatta Fort Hotel kjøpte vi kilometer-for-kilometer kart og beskrivelse for å dra til Hatta Rock Pool, en serie naturlig skapte kulper med fersk, rent, rennende vann. Men det er en god utfordring å komme seg ut dit. Det går ingen veier helt ut, og vi ble forklart at en måtte ha bil med 4x4 for å komme seg dit. Vi tenkte vel egentlig at det var litt overdrevet, som å si at man må ha firehjulsdrift for å kjøre til hytta på vinteren ... men du og du, man hadde ikke hatt nubb-sjans uten 4x4.

             

Med god støtte-litteratur, og erfaring fra vinterfjellet - porsjonert ut med en god mengde sunn fornuft, skepsis og mange liter vann - tok vi til på oppgaven å kjøre off-road. Det var veldig spennende, og til tider også utfordrende. Spesielt var det en hindring som i starten virket nærmest umulig, men med planlegging og godt team-work kom vi over, meter for meter. Det var et skikkelig kick å klare det. Først den ene veien ned, så opp på vei tilbake.

             

Selve Hatta Rock Pool var en flott opplevelse, men det var nok kjøreturen som er det vi kommer til å huske best. Etter visitten fant vi tilbake til normal vei, og fortsatte turen mot Oman. Grenseovergangen var en noe absurd opplevelse, men særdeles dårlig skilting, lite info og noe som så ut som litt tilfeldig kontroll. En måtte spørre og stille seg i kø for å få visum og nødvendige stempler. Vel inne i Oman dro vi nedover langs kysten et stykke. Etter en sen, men god, lunch og vassing i strandkanten bar det hjemover til Dubai. Vi valgte en nordlig rute hjemover, over et fjellpass. Det var spennende å bevege seg gjennom så mange ulike landskaper på en dag.

Tilbake i Dubai dro vi innom Dubai Mall for en lettere middag. Her fikk vi også med oss et vanvittig, enormt fontene-show. Denne installasjonen er egentlig veldig vanlig for Dubai. De gjør noe som finnes fra før, men gjør det større, lengre, voldsommere, høyere enn noe annet sted. Vannshowet utenfor Bellagio-hotellet i Las Vegas er verdenskjent. Showet i Dubai er laget av de samme gutta, og er visstnok 30% større. Det var en rå opplevelse, og en perfekt avslutning på siste kvelden for Kristian og Christian i Dubai.

Tirsdag 4. august
Tid for hjemreise, men først etter at gutta har fått handlet fra seg. Jeg dro en tur på jobb mens Chr+K dro på Mall of the Emirates. Jeg møtte dem på senteret, og etter å ha pakket seg ut av leiligheten tok vi en middag på vei til flyplassen.

Det har vært fullt av spennende opplevelser. Det er definitivt en by og region med mye på lager. Jeg gleder meg til å dele og utforske dette med flere av dere i tiden som kommer!

Å kjøpe vinterjakke i ørkenen

Nå er vi på vei til Johannesburg. Det er vinter der nede, og det slo meg jo plutselig at vinterjakker riktignok ble pakket ned for å sendes til Dubai, men de er foreløpig i bokser på kontoret i Oslo. Det kan bli nærmere null grader utpå kvelden, så regnjakken jeg har med meg til Dubai vil kanskje ikke gi den varmen jeg kommer til å ønske og trenge i Sør-Afrika. Det var en litt pussig følelse å sette seg i modus for å prøve tykke jakker på kjøpesenteret. Det var dog forundringsverdig mange butikker som ikke bare hadde en jakke eller to, men egne vinter-seksjoner.

Litt ergelig var det å måtte kjøpe jakke når jeg vet at jeg har flere på vei, men valget falt i alle fall på en ull/kashmir av en kvalitet som gjør at jeg nok har den til jeg flytter tilbake, og vel så det. Var visstnok satt ned fra ca 5000,- til rundt 1000,- (men jeg vet ikke helt hvor reelle før-prisene er her nede). Uansett, håper det blir litt friskt så jeg får bruk for jakken.

Neste rapport blir fra Johannesburg, etter min første krysning av ekvator! Nå er det boarding.

Nøkler til leiligheten

Herregud, er jo en viktig ting jeg tror jeg har glemt å fortelle; mandag denne uken fikk jeg nøklene til leiligheten min! Jeg har ikke rukket å være der noe særlig, ettersom jeg måtte på jobbtur noen dager. Da jeg skulle overta nøklene forventet jeg vel egentlig en klargjort leilighet. Vel, den var vel ikke akkurat 100% klar. Da vi kom opp i leiligheten for inspeksjon, var håndverkere fortsatt i full gang med å sparkle og male veggene. Foreløpig er det bare noen vegger og tak, men dette tror jeg blir veldig fint! Jeg har lagt ut noen bilder jeg tok i dag av stuen, utsikt fra balkongen, soverommet, utsikt fra gjesterommet og kjøkkenet. Som dere kanskje kan se er det en mellomting mellom åpen og lukket kjøkkenløsning med en liten bardisk som går ut i stuen.

Så i dag flyttet jeg ut av hotellet og fraktet tingene mine over til leiligheten. Neste gang jeg kommer ned, blir det nok å sove her fra første natt (gitt at jeg klarer å bestille strøm og vann fra Norge). Jeg var på Mall of the Emirates i går kveld for å kjøpe det nødvendigste, så nå har jeg en midlertidig, oppblåsbar seng (vet ikke om vi snakker topp-komfort, men det var nå det de hadde i butikken... :o), tepper og lommelykt.

Leiligheten ligger i Dubai Marina. På den positive siden er det en stor og relativt lys leilighet, to bad, svømmebasseng og treningsrom i bygget og parkering i kjelleren. På den andre siden ligger den nokså nærme Sheikh Zayed Road (fordeler og ulemper, såklart). Akkurat nå hører jeg veien sånn passe godt, men det er mulig det blir litt dempet når jeg får på plass møbler, gardiner etc. Utsikten fra 14. etasje er nokså tøff den ene veien, der jeg ser over på Jumeirah Lake Towers. Dersom man lener seg litt mot vinduet og skuer sør-vestover på soverommene kan en også se kystlinjen. Det er ikke spesielt langt å gå til en av de bedre offentlige strendene i Dubai. Tror dette blir knallbra, jeg.

Dessuten har jeg fikset alle lånepapirene til bilen, så nå er den sendt til klargjøring. Ikke veldig overaskende, men jeg rakk da altså ikke å få den levert før jeg drar hjem på ferie. Men den skal stå og vente på meg til jeg er tilbake. Jeg måtte skrive under på en god mengde papirer. En del ting er nok mer formelt her nede enn hva jeg er vant med. Dessuten hadde min kontakt i banken 'pyntet' litt på enkelte detaljer, som blant annet at det så bedre ut om jeg oppga at jeg var gift og sjef, snarere enn single og jobber litt nedover i kjeden i bedriften. Damen fra banken mente det var sånn det fungerte, og det var bare å signere uten noen bekymringer. Føltes litt rart, men nå er i alle fall de papirene i orden.

Om 15 minutter drar jeg avgårde til flyplassen. Nå blir det ferie hjemme i Norge de neste 3 ukene. Jeg gleder meg til å se de fleste av dere i løpet av de neste dagene og ukene!