Bilen på sykehus – frisk nå

Det er vel ingen hemmelighet at jeg har brukt bilen relativt flittig, både i byen, mellom byer og ute i ørkenen. Jeg er knallfornøyd med kjøpet, og har ikke angret et sekund. Og rent bortsett fra Hullstein-forbannelsen, hvor et eller annet går galt når de er med i ørkenen (hvor både støtfangere og sidelister faller av, og ben brekkes – den siste forsåvidt ikke relatert til min bil, men det var jo en Hullstein med her også :o).

Uansett, det var nå duket for 20.000 km service. Jeg må innrømme at jeg nok var en tanke spent. Jeg mener, både støtdempere, understell og en del annet er jo blitt satt på en viss prøve på enkelte av turene i ørkenen. Ikke det at det nødvendigvis har gått så vilt for seg, men det har jo skjedd at en dump var større enn man tenkte seg e.l.. Jeg visste også at jeg hadde ‘noe med styringen’, noe jeg antok var en lekasje i servostyringen, og det var kanskje andre ting jeg ikke var helt klar over. Beskjeden da jeg leverte bilen var nå likevel at jeg ville at de skulle fikse alt teknisk (ringe meg selvfølgelig om de syntes det begynte å bli dyrt). Videre ville jeg også få tilbud på de svarte plastlistene og foringene som ikke lenger sitter der de skal. Mannen på Volvo-verkstedet var veldig hjelpsom, og jeg mistenkte det gode humøret å komme fra en ikke helt ubegrunnet anelse for ham at de kom til å tjene en slant på denne reparasjonen.

Vel, da jeg skulle hente ut bilen i dag viste det seg at både styringen (med servosystemet) og noen andre småting var fikset … på garantien! Jeg endte opp med å betale kun for vanlig 20.000 km service, litt olje og en ekstra lyspære til bremselyset. Men han skremte meg litt først, for han viste meg jobblisten på alt de hadde gjort, og en sluttsum som var … vel, langt over hva jeg hadde forventet. En sum som hadde gjort det vanskelig for meg å komme hjem til sommeren, til jul, og kanskje også neste sommer. Nå skal det være sagt at denne også inneholdt sikkerhetsmessige modifikasjoner de var pålagt å gjøre av Volvo, som så ut til å ha en høy kostpris – så jeg vil ikke si at det var noen voldsomme skader å snakke om.

Sluttregningen var moderate 2.000 NOK. Og for ca. 3.400,- kan jeg få festet på alle alle pyntelister og spylervesketanken slik at bilen blir god som ny. Da er det i alle fall fortsatt hold i teorien min om at turene i ørkene, alle kostnader inkludert, forsatt er sammenlignbart med å stå på snowboard i Hemsedal! Og nå som jeg bedre kjenner bilens (og sjåførens) begrensninger blir turene bare billigere og billigere, snart blir det vel som å gå på ski på golsfjellet! Inshalla.

Ragnarok-aktig

Basement Jaxx konserten på torsdag var utrolig bra. Erik (han med beinet) og Veronika fra jobb kom også. Det ble nok en hyggelig kveld her nede, som også denne gangen endte noe i seneste laget – så det ble ikke strand på fredag, men snarere en litt sen start på dagen.

Jeg så filmen 2012 for litt siden, aktuelt nok på flyet et sted over Europa. Mange kjenner nok filmen (verdens ende med blant annet voldsom vulkansk aktivitet). En ting føles i alle fall sikkert; skulle Katla også ‘gå av’ er det bare å finne nummeret til John Cusack – han fikser det meste. Får han med seg Chuck Norris finner han vel en måte å få igang flytrafikken på også.

Det har vært stadig mer dekning av askeskyen i lokal presse her nede. En av grunnene er selvfølgelig at Emirates både har mange passasjerer som venter på å fly inn fra Europa, men også fordi det er tusenvis av passasjerer som er flydd inn fra overalt og er nå strandet på flyplassen i Dubai i påvente av at Europas luftrom skal åpne (de fleste av disse har fått fullpensjons hotell og lever det gode liv på stranden). For min del betyr det at jeg får enda flere dager her i Dubai - tror jeg er oppe i 10 dager sammenhengende, noe som nesten må være rekord! Grunnen er enkel nok; jeg skulle vært i Doha med noen britiske kolleger, men de kommer seg jo ikke ut. Mens vi fortsatt ser på det som noe eksotisk og litt spennende det som skjer i Europa om dagen, er jeg sikker på at dere der hjemme blir overlesset av ‘askefast’, dyre taxi-turer og om bergenseren som kjøpte en bil i Oslo for å kjøre over Hardangervidda. Jeg skal ikke si mer enn at oppløftende informasjon i kveld kan tyde på at min hjemtur om en liten stund sannsynligvis ikke blir berørt. Det hadde vært bra!

Men så til tittelen. I går, da jeg satte meg ned foran PC’en for å blogge litt (startet med å lese meg opp på askens prognoser og så bilder av vulkanen), skjedde det noe litt merkelig – eller i alle fall litt uventet. Jeg hørte et skikkelig kraftig vindkast. Og så et til. Jeg tittet ut av vinduet, og der kom nesten av vegg av kraftig vind som vrimlet opp sand og støv. Sjøen i kanalen utenfor bygget mitt steg, og det ble relativt høye bølger selv inne i marianen. Det kom svære regndråper, og det føltes som om hele tårnet jeg bor i vaiet ukontrollert i vinden. Jeg tittet igjen på dataskjermen med animasjon av den enorme askeskyen og vulkanen i fullt utbrudd. Tilbake på verdenen utenfor vinduet mitt som på 15 sekunder var forvandlet fra en rolig og vanlig kveld til noe voldsomt og ragnarok-aktig. Jeg var veldig nære ved å tenke at nå er det hele over. Det var liksom litt i overkant. En kan jo si at Dubai er en ekstrem by på mange måter (har vel flere verdensrekorder enn de fleste andre byer), og jaggu står ikke været tilbake for noe heller. Når det først er vær, så er det skikkelig vær.

Den kraftige vinden og regnet ga seg, og ble etterfulgt av et relativt spektakulært lyn- og tordenvær. Mektige saker. Fra soverommet har jeg god oversikt over noen av de høyeste byggene i byen, og det lyste og brakte voldsomt. Slik sovnet jeg nå inn og drømte meg gjennom vulkaner, flodbølger og torden.

Verdenen jeg våknet opp til i dag minnet dog mye om den jeg våknet opp til i går, selv om solsengene ikke var linet opp slik de bruker. Og vaktmesterene i bygget var godt i gang med å fjerne vann fra alle krinker og kroker regnvannet hadde samlet seg. Bøttene var plassert ut i kjøpesentre. Alt var tilbake til normalen. I alle fall nesten.

Klar for helg!

Denne uken har jeg vært på kontoret. Det er den første uken på en stund uten reising. En av utfordringene med å reise er at det er så mange en ting skyver litt fremfor seg, som en må utsette til neste gang en er på kontoret. En kan trygt si at det ikke har vært en feriekoloni denne uken, den har mer eller mindre gått i ett.

Aske-skyen over Europa har ikke fått en like voldsom dekning her nede, men vi har i løpet av dagen fått rapporter fra kolleger som er strandet over hele kontinentet. Foreløpig har det bare vært moro for oss, men jeg håper jo at den gir seg til det igjen er duket for en ny hjemtur om ikke så altfor lenge til Martes konfirmasjon. Jeg leste på nettet at Kleppa sa det 'kan vare i ukesvis'. Men, det går vel heller bra.

Nå sitter jeg i taxi'n på vei til å møte Wilbert og Tonje på en Thai-restaurant kalt Lemongrass. Sammen skal vi spise middag og så gå på et disko hvor Basement Jaxx spiller. Resten av helgen skal brukes til å ordne smått og stort i leiligheten, men jeg skal prøve å klemme inn litt tid på stranda, eller kanskje prøve svømmebassenget i blokka.

Håper det står bra til hjemme!

Topp helg

Det har vært deilig å være i Dubai noen dager nå. Været er helt ypperlig, og stemningen god. Forrige fredag var det jo påskemiddag hos Tonje og Wilbert. Da vi dro ut senere på kvelden traff vi blant annet Andreas, en hyggelig kar på vår alder. Vi bestemte oss alle for å møtes igjen denne fredagen for god mat, god drikke og litt moro. Og det ble det. Mye av det.

Vi startet på Al Qasr, et svært flott hotell ved Jumeirah Madinat (ikke langt fra Burj al Arab). Her har de en fantastisk brunch-buffet med mat fra hele verden. Her er det rom etter rom med de mest fantastiske retter! Det ble både sushi, maylasisk, arabisk grillmat, fisk, deilige oster og desserter. Her var alt inkludert (selv Cognac’en til kaffen) og det ble noen timer med komplett velvære i hyggelig lag.

Etter å ha spist og kost oss dro vi videre til 360, et utested ute på en liten øy på andre siden av Burj al Arab. For de som har vært på stranden ved Burj al Arab, snakker jeg nå om det runde huset som ligger litt ut i sjøen. Her fikk vi oss et bord med fantastisk utsikt mot seilhotellet og sjøen, med solnedgang og det hele. Det ble både champagne og annet godt, og den gode stemningen og følelsen fra brunchen holdt seg godt ved lag.

Vi ble sittende her til godt etter solnedgang. Temperaturen er nærsagt perfekt om dagen, med rundt 35 grader om dagen og en fem-seks gradere ‘kaldere’ når solen har gått ned, så det var ikke noe problem å sitte ute noen timer. Helt perfekt! Etterhvert begynte dansefoten å rikke litt, og vi bestemte oss for å dra videre. Det var fullt kaos utenfor den klubben vi egentlig tenkte oss til, så vi gjorde om planene litt og dro til Emirates Towers i stedet. Fra skybar ble det utsikt over sjø og by og en hyggelig prat, før vi fant oss et karaoke-sted i samme bygg. Etter Sinatra og Jackson 5 var det på tide å dra hver til sitt. Alt i alt en helt glimrende dag!

I går fikk jeg gjort unna litt huslige aktiveter og en liten shoppingrunde. Utover det ble det ikke de helt store utskeielser.

Noen dager i Doha

  

I kveld setter jeg snuten sør-østover tilbake til Dubai etter å ha vært tre dager i Qatars hovedstat. Det ehar vært tre relativt tøffe, men interessante, dager jobbmessig. Heldigvis har dagene vært litt oppdelt med hektisk jobbing på dagen, rolig på ettermiddagen for så å ta fatt på arbeidet igjen på kvelden. Det har imidlertid gjort at jeg har fått litt tid til å se meg rundt i byen på ettermiddagene.

Doha er, og nå vet jeg at jeg gjentar meg selv, langt mer genuin og trivelig enn Dubai (som jo på sin side har sine kvaliteter - hvorav ekte ikke nødvendigvis er en av dem). I går fikk jeg meg en tur til det gamle markedet, som var en liten og trivelig gåtur fra hotellet. Det bygges fortsatt en del, og selv om skyline'n ikke er like voldsom som i Dubai er den kanskje mer estetisk. Det bygges ikke mange firkantede bygg her lenge, og flere av byggene åler seg oppover i organiske former.

I dag kom en kollega hit også, og vi har hatt noen møter sammen. Nå sitter vi på en trivelig Marrokansk restaurant i gamlebyen. Straks bærer det avgårde mot flyplassen. Det ser ut som om det blir noen dager i Dubai nå før neste reise. Det blir bra!

Litt påskestemning

Påsken er ikke helt det samme her nede, gitt. Det vil si, på fredag var det middag hos Tonje og Wilbert (til høyre på bildet). Der fikk vi servert en nydelig lamme-middag! Vi, forresten, inkluderte min russiske kollega Anatoly og hans kone (til venstre på bildet). De er på Dubai-ferie. De har forresten vært det den siste halvannen uken. Erik, som har fått teken på krykkene han ble utstyrt med etter ørkenturen da Stine og Chriss var her nede, var der også sammen med en annen norsk kompis som jobber i samme selskap som ham og Tonje. Det var en veldig fin kveld som endte på et flott ute-disko rett ved Burj al Arab. Det har vært stille i Dubai i flere dager etter at en av sjeikens nærmeste ble funnet omkommet i Marokko, men ved midnatt fredag kunne man igjen skru opp volumet og ta på danseskoene.

Anatoly og kona har bodd i leiligheten min. Selv om de forsåvidt hadde planlagt å klare seg på egenhånd, har jo min plan selvsagt vært at jeg skulle være litt mer hjemme mens de var her. Den siste tiden har det imidlertid vært relativt hektisk reiseaktivitet på jobb, så det har vel heller vært mer korte og sporadiske ‘hei og hadet’-opplevelser vi har hatt de få timene jeg har vært i Dubai de siste ukene. På lørdag fikk vi imidlertid klemt inn en ørkentur. Sammen med Tonje og Wilbert kjørte vi i kjente områder ikke langt fra byen. Det ble en helt knall tur. En litt annerledes påskeaften enn den jeg er vant med, men det var slettes ikke noe dårlig alternativ. Selv om jeg nok innerst inne må innrømme at jeg har savnet hytte, påskefjell, skispor, venner og familie litt i den siste tiden. Da var det godt å få snakket med flere av dere på lørdagsettermiddag og –kvelden.

Nå sitter jeg på hotellet i Doha, hovedstaden i Qatar. Doha er en fin by, og som de fleste andre steder her i Gulfen (med noen få hederlige unntak blant annet i Jemen) er byen svært trygg – noen vil kanskje hevde at den er verdens tryggeste by. En av gutta jeg pratet med i dag forsøkte også å plassere byen og landet i forhold til hvor liberalt det er. De fleste landene i gulf-området vil se på seg selv som noe imellom Saudi-Arabias strenge sharia-lover og Dubai ‘ekstrem-liberalisme’ og frieri mot vestlige kulturer. Hans konklusjon er at Qatar ligger akkurat midt imellom, og jeg tror ikke jeg er veldig uening. En kan merke at det er strengere enn Dubai. De fleste hoteller vil ikke ha alkohol-servering, og i den grad de har det vil det være i nokså moderate og dempede former. I det hele tatt virker det som et mer voksent og anstendig Dubai, uten å bli for ekstremt. De har en fin skyline, uten at den blir for voldsom, det er rent og pent her, og de har en genuin og ekte ‘gamleby’ med markeder etc. – rett og slett litt mer sjel og noe ektefølt. På den andre siden er det også mange likhetstrekk med Dubai. Blant annet vil de fleste som bor og jobber her være utlendinger, og ikke uventet er det menn fra India, Filippinene og deromkring som gjør de tyngste jobbene. Olje og gass står for ca. 85% av eksportinntektene. Sånn sett er det nok et relativt typisk gulf-land. De forsøker imidlertid å bygge ut andre sektorer, og Norske Hydro har samarbeidet med myndighetene for bygging av fabrikker for både kunstgjødsel og aluminium.

Det kan se ut som om jeg får litt tid i Dubai når jeg drar tilbake på tirsdag. Det kan bli deilig. Jeg ligger litt på etterskudd med praktiske småting som å vaske litt tøy, handle diverse småting, henge opp gardiner i den nye leiligheten etc. Det skal bli godt å sove i egen seng noen netter, i alle fall!

Jeg håper dere har hatt noen fine dager på fjellet, i byen eller hvor dere nå har tilbringet de siste dagene. Forstatt god påske!

Bra tur til Tyskland

Kaiserslautern var en fin liten by. Kurset jeg var på var også helt OK. Det beste var dog kanskje å treffe litt kolleger fra Tyskland, Danmark, England og Frankrike. På tirsdag dro vi på en skikkelig typisk tysk restaurant. Her var det Sauerkraut, Eisbein og generøse 1-liters ølkrus. Det ble en veldig hyggelig tur.

Kaiserslauteren er en trivelig liten by med rett i underkant av 100.000 innbyggere. I tillegg er det i byen og i de nærliggende områdene stasjonert rundt 50.000 NATO-soldater, i hovedsak amerikanere. Hvis jeg ikke har misforstått helt er dette av de største amerikanske basene utenfor USA. En kan trygt si at det var både litt amerikansk og militært preg på deler av byen.

Bildet er fra hotellet, som var litt utenfor selve byen. Det var skikkelig landlige omgivelser, rundt 20 minutters gange fra kontoret vårt. Det skjedde noe litt uventet da jeg skulle sjekke inn. Jeg fikk rom og alt virket normalt. Da jeg låste meg inn på rommet så jeg plutselig en kar som spratt opp fra senga! Det viste seg at de hadde gitt meg nøklene til rommet hvor han allerede hadde bodd de siste to nettene, og hadde alle intensjoner om å fortsette å bo der noen uker til. Jeg tror nok at jeg skremte ham mer enn han skremte meg. Jeg gikk tilbake til resepsjonen og fikk ordnet meg et nytt rom. For å gjøre det litt trivelig ble jeg oppgradert og fikk rom med fin balkong og greier. (da jeg sjekket regningen min etter å ha sjekket ut så jeg forresten at de også hadde oppgradert prisen min så jeg endte jo opp med å betale for oppgraderingen selv, det var jo litt sløvt – men det er en annen historie)

På torsdag var kurset ferdig relativt tidlig på ettermiddagen, og vi dro i samlet flokk mot flyplassen i Frankfurt. Jeg skulle ikke fly før 22.50, så jeg hadde egentlig allverdens tid. I stedet for å henge på flyplassen bestemte jeg meg for å dra til Bad Homburg som er en liten by utenfor Frankfurt. Her har de blant annet et badeland med flere saunaer. Jeg tenkte det kunne være en bra måte å slå ihjel litt tid. Og jammen, det var absolutt fantastisk! Glad og fornøyd satte jeg meg på flyet til Abu Dhabi.