Bilen på sykehus – frisk nå

Det er vel ingen hemmelighet at jeg har brukt bilen relativt flittig, både i byen, mellom byer og ute i ørkenen. Jeg er knallfornøyd med kjøpet, og har ikke angret et sekund. Og rent bortsett fra Hullstein-forbannelsen, hvor et eller annet går galt når de er med i ørkenen (hvor både støtfangere og sidelister faller av, og ben brekkes – den siste forsåvidt ikke relatert til min bil, men det var jo en Hullstein med her også :o).

Uansett, det var nå duket for 20.000 km service. Jeg må innrømme at jeg nok var en tanke spent. Jeg mener, både støtdempere, understell og en del annet er jo blitt satt på en viss prøve på enkelte av turene i ørkenen. Ikke det at det nødvendigvis har gått så vilt for seg, men det har jo skjedd at en dump var større enn man tenkte seg e.l.. Jeg visste også at jeg hadde ‘noe med styringen’, noe jeg antok var en lekasje i servostyringen, og det var kanskje andre ting jeg ikke var helt klar over. Beskjeden da jeg leverte bilen var nå likevel at jeg ville at de skulle fikse alt teknisk (ringe meg selvfølgelig om de syntes det begynte å bli dyrt). Videre ville jeg også få tilbud på de svarte plastlistene og foringene som ikke lenger sitter der de skal. Mannen på Volvo-verkstedet var veldig hjelpsom, og jeg mistenkte det gode humøret å komme fra en ikke helt ubegrunnet anelse for ham at de kom til å tjene en slant på denne reparasjonen.

Vel, da jeg skulle hente ut bilen i dag viste det seg at både styringen (med servosystemet) og noen andre småting var fikset … på garantien! Jeg endte opp med å betale kun for vanlig 20.000 km service, litt olje og en ekstra lyspære til bremselyset. Men han skremte meg litt først, for han viste meg jobblisten på alt de hadde gjort, og en sluttsum som var … vel, langt over hva jeg hadde forventet. En sum som hadde gjort det vanskelig for meg å komme hjem til sommeren, til jul, og kanskje også neste sommer. Nå skal det være sagt at denne også inneholdt sikkerhetsmessige modifikasjoner de var pålagt å gjøre av Volvo, som så ut til å ha en høy kostpris – så jeg vil ikke si at det var noen voldsomme skader å snakke om.

Sluttregningen var moderate 2.000 NOK. Og for ca. 3.400,- kan jeg få festet på alle alle pyntelister og spylervesketanken slik at bilen blir god som ny. Da er det i alle fall fortsatt hold i teorien min om at turene i ørkene, alle kostnader inkludert, forsatt er sammenlignbart med å stå på snowboard i Hemsedal! Og nå som jeg bedre kjenner bilens (og sjåførens) begrensninger blir turene bare billigere og billigere, snart blir det vel som å gå på ski på golsfjellet! Inshalla.