Ragnarok-aktig

Basement Jaxx konserten på torsdag var utrolig bra. Erik (han med beinet) og Veronika fra jobb kom også. Det ble nok en hyggelig kveld her nede, som også denne gangen endte noe i seneste laget – så det ble ikke strand på fredag, men snarere en litt sen start på dagen.

Jeg så filmen 2012 for litt siden, aktuelt nok på flyet et sted over Europa. Mange kjenner nok filmen (verdens ende med blant annet voldsom vulkansk aktivitet). En ting føles i alle fall sikkert; skulle Katla også ‘gå av’ er det bare å finne nummeret til John Cusack – han fikser det meste. Får han med seg Chuck Norris finner han vel en måte å få igang flytrafikken på også.

Det har vært stadig mer dekning av askeskyen i lokal presse her nede. En av grunnene er selvfølgelig at Emirates både har mange passasjerer som venter på å fly inn fra Europa, men også fordi det er tusenvis av passasjerer som er flydd inn fra overalt og er nå strandet på flyplassen i Dubai i påvente av at Europas luftrom skal åpne (de fleste av disse har fått fullpensjons hotell og lever det gode liv på stranden). For min del betyr det at jeg får enda flere dager her i Dubai - tror jeg er oppe i 10 dager sammenhengende, noe som nesten må være rekord! Grunnen er enkel nok; jeg skulle vært i Doha med noen britiske kolleger, men de kommer seg jo ikke ut. Mens vi fortsatt ser på det som noe eksotisk og litt spennende det som skjer i Europa om dagen, er jeg sikker på at dere der hjemme blir overlesset av ‘askefast’, dyre taxi-turer og om bergenseren som kjøpte en bil i Oslo for å kjøre over Hardangervidda. Jeg skal ikke si mer enn at oppløftende informasjon i kveld kan tyde på at min hjemtur om en liten stund sannsynligvis ikke blir berørt. Det hadde vært bra!

Men så til tittelen. I går, da jeg satte meg ned foran PC’en for å blogge litt (startet med å lese meg opp på askens prognoser og så bilder av vulkanen), skjedde det noe litt merkelig – eller i alle fall litt uventet. Jeg hørte et skikkelig kraftig vindkast. Og så et til. Jeg tittet ut av vinduet, og der kom nesten av vegg av kraftig vind som vrimlet opp sand og støv. Sjøen i kanalen utenfor bygget mitt steg, og det ble relativt høye bølger selv inne i marianen. Det kom svære regndråper, og det føltes som om hele tårnet jeg bor i vaiet ukontrollert i vinden. Jeg tittet igjen på dataskjermen med animasjon av den enorme askeskyen og vulkanen i fullt utbrudd. Tilbake på verdenen utenfor vinduet mitt som på 15 sekunder var forvandlet fra en rolig og vanlig kveld til noe voldsomt og ragnarok-aktig. Jeg var veldig nære ved å tenke at nå er det hele over. Det var liksom litt i overkant. En kan jo si at Dubai er en ekstrem by på mange måter (har vel flere verdensrekorder enn de fleste andre byer), og jaggu står ikke været tilbake for noe heller. Når det først er vær, så er det skikkelig vær.

Den kraftige vinden og regnet ga seg, og ble etterfulgt av et relativt spektakulært lyn- og tordenvær. Mektige saker. Fra soverommet har jeg god oversikt over noen av de høyeste byggene i byen, og det lyste og brakte voldsomt. Slik sovnet jeg nå inn og drømte meg gjennom vulkaner, flodbølger og torden.

Verdenen jeg våknet opp til i dag minnet dog mye om den jeg våknet opp til i går, selv om solsengene ikke var linet opp slik de bruker. Og vaktmesterene i bygget var godt i gang med å fjerne vann fra alle krinker og kroker regnvannet hadde samlet seg. Bøttene var plassert ut i kjøpesentre. Alt var tilbake til normalen. I alle fall nesten.