Det har vært noen hektiske siste uker, og lite blogging. Jeg skal imidlertid forsøke å trekke ut noen høydepunkter. Det kommer (minst) et innlegg fra Oslo-turen også.
Tom fra Oslo-kontoret vårt tapte et veddemål og ‘premien’ var å komme på tur til Dubai og betale for middag. Vi tok flyet sammen tirsdag forrige uke, og ankom Dubai litt utpå kvelden. Jeg måtte klemme inn en kort tur til Bahrain på onsdagen, men etter det fikk vi klemt inn ulike turist-ting, og en god del moro innimellom.
På torsdagen startet vi med en kort tur innom kontoret. Herfra har en god oversikt over Palmeøyen og Burj al Arab. Videre dro vi inn til byen, hvor jeg blant annet måtte fikse visum til India. På vei tilbake ble det lunch på Dubai Mall og en liten titt på Burj Khalifa. På kvelden bar det tilbake til samme området for en drink eller to i toppen av The Address, dette 63. etasjer høye bygget rett overfor Burj Khalifa. Herfra hadde vi en god utsikt over fonteneshow og skyline’n. Hit kom også Veronika, og sammen dro vi ut på middag i Festival City hvor jeg har funnet en bra og koselig restaurant (med blant annet byens beste burger).
Fredag var det duket for flere turist-ting med tur både ut på Palmeøyen, titte nærmere på Burj al Arab osv. Vi snek til og med inn en tur til IKEA for å kjøpe noen ekstra stoler til innflyttingsfesten senere sammen kveld. Det ble en bra fest med en god blanding skandinaver og andre trivelige folk.
Etter en god fest er det greit å sove litt frempå, så klokken var vel over 12 (eller 10 norsk tid da, hvis vi sier at vi ikke var helt justert) før vi karret oss opp til strålende solskinn. Vi dro ut til Ibn Battuta, et av mine lokale kjøpesentre, for en herskapelig frokost. Dette var siste dagen til Tom, så det var på høy tid med en tur ut i ørkenen. Wilbert er aldri vond å be, og denne gangen prøvde vi oss ut i et for oss nytt område. Det var mange små og noen skikkelig store sanddyner. Vi bestemte oss for å forsøke å komme oss opp til en av toppene. Volvo’n var først til å sette seg fast, egentlig fordi jeg feiget ut på vei inn i en bratt nedoverbakke, så bilen ble hengende og tippe på understellet. Da var det frem med tau og spade, og vi fikk den relativt enkelt løs. Så bar det videre oppover. Wilbert kjørte seg fast nokså nær toppen. En lokal som ikke pratet ett eneste ord engelsk kom til og dro ham ut. Vi satte snuten nedover, og der … Wilbert kjørte seg fast igjen. Den lokale herremann kom igjen, ristet litt på hodet og tenkte vel sitt om nordboere som ikke burde vært ute i ørkenen. Tom fant ut at dette var et av de bedre slow-clap moments, og jeg kan vel egentlig si meg enig. Vel ute fant vi ned til fra ‘fjellet’ og hadde fortsatt noen minutter igjen av dagslys, så det ble litt fartsfylt moro innover på flatmark (hvor forsåvidt Wilbert presterte å sette seg fast, men han kom løs før vi fikk komme ham til unnsetning).
Etter solnedgang var det bare å sette snuten inn mot byen, da Tom hadde booket oss inn på det som i følge mange er det beste steakhouse i byen. Og vel, jeg kan vel si at dette var av de bedre steaker jeg har hatt (vel, har jo hatt mange bra biffer hjemme på Rognerud, da – men aldri med utsikt til Burj al Arab og et lite orkester som spiller opp til tango).
Som alltid har det vært moro med besøk! Velkommen igjen, Tom. Når du kommer neste gang kan vi endelig få tatt det ‘høy mann, høyt hus’-bildet.
Og så, litt bilder! (musepeker over bildene for litt info)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar