søndag 29. mai 2011

Pakistan – ikke helt som hjemme II

Utenfor den kanskje største TV-stasjonen. Høy sikkerhetsfaktor.

Etter en veldig god Thai-lunch bar det tilbake til kontoret til vår partner. Etter å ha jobbet oss gjennom ettermiddagen var det tid for middag. Men først måtte vi bytte bil! En ekte Hummer H2 (én av kun fire i byen på rundt 22 millioner innbyggere, skal en tro de lokale) var på sin plass, mente vår partner. Denne stod hjemme hos ham, så vi måtte bare svinge innom der på vei til restauranten. Vi skjønte fort at vi var på et aldri så lite planlagt ‘eventyr’ og sightseeing. Fint nok! Da vi omsider var kommet oss frem til det relativt fasjonable strøket åpnet portene seg (bostavelig talt) og et lite palass kom til syne. Her ble vi møtt av 3-4 vakter med samme type våpen som vår morske venn som lå på hjul. Siden vi var kommet oss på disse kanter ble vi invitert inn på en søt drink (alkoholfri selvfølgelig). Vi fikk også en titt på hjemmekino’n hans. Vel er jeg blitt en tanke bortskjemt på den fronten med flotte kinoseter på barndomsheimen på Rognerud. Men jøjjemeg, dette var saker! Etter et par danser fra Bollywood-filmer, med et voldsomt lydbilde og sterke farger, bar det avsted til en lokal restaurant i sentrum. Hele tiden med vår venn med maskingeværet på slep. God middag i hyggelig selskap.

Den resterende tiden var dedikert til kundemøter sammen med vår partner. På mange måter var kundene som sådan strengt tatt som kunder ellers i regionen. Det rare var jo hvordan vi forflyttet oss. Det var noe militært over det, og noe jeg ikke helt ble komfortabel med i løpet av tiden vi var i Pakistan. Enkelte TV-stasjoner (som bildet over antyder) var også relativt strengt bevoktet. Likevel fikk vår partner oss alltid enkelt og raskt innenfor sperringene, og vi ble kjørt helt frem til døren. Det virker noe vanskelig å bedømme sikkerheten i Karachi, da alt (og ingenting) nok kan oppfattes som et terrormål.

Og så noen bilder.
(som vanlig; hold musepeker over bildene for å lese mer)

På vei opp til taket hvor middagen står klar. Fantastisk lokal mat! Balansert krydret og langt fra den kebaben man kan få servert nattestid langs Karl Johan... Hit opp kom ikke livvakten og sjåføren (de passet bilene), men vi andre kost oss svært. Den lokale maten traff min norske gane esktremt vel. Dette var rett og slett kjempegodt! Kolleger Hazar og Mounzer ved siden av den mystiske og litt morske livvakten (han smilte kun én gang, og det var da min kollega fikk fyre av et par skudd fra geværet hans rett etter at dette bildet  - da smilte han) Høyt smell. Store glis. Den pasifistiske nordmannen valgte høflig avstå fra å skyte med geværet. Da tok livvakten på seg sin morske mine igjen. Etter et fint møte med en av TV-stasjonene. Skikkelig lokal lunch på "Jan's Food" (!) med den deiligste kylling. Eller ... ehh... i alle fall godt stekt kylling, og dermed ansett som både trygt og godt. Besøk hos en annen TV-stasjon. Alltid artig å gå rundt i kulissene. På vei til nytt møte. Her splittet vi opp den militære formasjonen, så da fikk livvakten sette seg inn sammen med oss. Vi prøvde å fortelle et par vitser, men stopper ganske fort.

Det var alt i alt en fin tur til Pakistan og Karachi. Litt cowboy-land var det nok kanskje. Og gudene vet hvordan Irak er. Vel, det finner jeg ut veldig, veldig snart!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar