Amsterdam er fortsatt fint, forresten. En begynner å komme inn i gjenge med hard jobbing på dagen, og god mat og godt lag på kvelden. En uke er akkurat passe. Trenger ikke hverken mer eller mindre enn det.
Det slo meg at det er et par ting jeg ikke har blogget eller snakket så mye om, og en av dem tenkte jeg på sist jeg parkerte bilen utenfor kontoret her før jeg dro nordover til Amsterdam. Jeg har endelig fått fikset opp bilen skikkelig etter diverse ørkenturer. Så nå er både ny støtfanger, spylervæsketank og litt annet smått og godt på plass. God som ny! Min følelse er at den totale prisen på å dra ut i ørkenen, alle kostnader inkludert, er sammenlignbart med å dra til Hemsedal. Jeg har hatt en idé om at dette utsagnet var nokså dekkene, for jaggu er det både fint og moro å komme seg ut – både i Hemsedal og i ørkenen – og begge aktiveter har jo en kostnad. Det jeg imidlertid ikke har følt meg 100% sikker på er om jeg i Hemsedal-sammenligningen ender opp med å betale heiskort for alle som var med i bilen. I så fall kan det jo fort bli litt dyrt, selv om den totale gleden og totale kosten forstatt tåler sammenligningen med en gjeng i Hemsedal noen dager.
Uansett, rett før sommerferien var sannhetens time kommet. Og det ble ikke så galt som til tider fryktet. Sammenligningen tåler dagens lys. Om jeg tar min snittkost i Hemsedal de siste gangene jeg har vært der og ganger dette opp med antall turer Volvo’n har vært i ørkenen finner vi at ørkentur er en relativt billig moro – selv om man i starten må gjøre litt feil en kan lære av. Det hjelper jo blant annet litt på i regnestykket av bensinen ikke holder det norske nivået, da – en typisk ørkentur med kjøring frem og tilbake til ørkenen inkludert koster vel godt under femti-lappen. Fint er det å ha muligheten til så store opplevelser, så mye moro til en overkommelig pris. Jeg ser frem til flere turer i ørkenen utover høsten og vinteren!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar