Tilbake til hverdagen

Etter både sommerferie og messe i Europa har hverdagen begynt å snike seg på. Det betyr frem med flysokkene. I skrivende stund sitter jeg på flyet til Doha, Qatar. Vi kunne fløyet Qatar Airways, som på de fleste kåringer kommer ut blant de beste flyselskap i verden. Vi kunne også fløyet med Emirates, som jo heller ikke er så verst. I stedet er det monkey-class med billigselskapet FlyDubai. Men sant å si er det helt OK. Det koster under en tredjedel av de andre. Ikke er det mer enn drøye 40 minutters flytid, heller - så litt 'Norwegian-stemning' er til å leve med.

Nok om det. Ramadan er over for lengst, og Eid (avslutningsfesten) ble nok behørig feiret mens vi var i Amsterdam. Egentlig merket jeg ikke allverdens til Ramadan i år, mest fordi jeg tilsammen bare var i Dubai noen dager under denne høytiden. Det heter seg at man skal være ekstra respektfull under Ramadan. Man skal kle seg ekstra ordentlig. Man skal også være litt ekstra gavmild. Ramadan dreier seg jo tross alt om offer og å gi. En dag eller to etter at jeg kom tilbake fra Norge, altså vel halvveis inn i Ramadan, dro jeg innom en bensinstasjon for å tanke opp. På vei ut herfra så jeg at en kar med Saudi-skilter på bilen ville ha kontakt med meg. Jeg rullet ned vinduet for å se hva det var for noe. Du skjønner, startet han, bilen hans hadde vært på verksted, ungene i baksetet var sultne, og på vei til Saudi Arabia hadde han nå sluppet opp for penger. Han fortalte med både entusiasme og overbevisning mens ungene hoppet rundt i baksetet. Kunne jeg hjelpe ham med litt mat-penger. Det er jo tross alt Ramadan, sier han. Vel, litt hjelp skulle han nå alltids få. Jeg skrapte sammen det jeg hadde, og kjørte ut derfra med en god følelse av å ha hjulpet andre under denne høytiden. Litt sånn romjulsfølelse ble det på den varme fredagen.

På søndagen var det på'n igjen. Ny kar i en annen bil, men jaggu hadde ikke bilen hans også brutt sammen - og også han var tom for penger med sultne barn i baksetet. Det er jo tross alt Ramadan. Og påfølgende tirsdag, samme historie. Det er da fryktelig som bilene bryter sammen i august, da! Det hele minnet vel litt om julebukk, egentlig. Bare uten sang - sjarmen og entusiasmen var likevel der. Nå er Ramadan over, og det ser ut til at folk igjen har fått skikk på bilene sine.