Forlengelse av Europa-opplevelsen

Malta var, som antydet i forrige innlegg, et veldig flott sted. Det var flotte bygg å se på, god mat på de små og litt mindre små restaurantene og et yrende folkeliv tatt i betraktning av vi var ute og svingte oss midt-ukes.

Etter å ha vært i Europa noen dager, tenkte jeg det kunne være en god idé å lande litt mykt i Dubai. Dermed dro vi denne helgen på et sted som er så lite forenelig med muslimske regler som overhodet mulig, i alle fall hva mat og drikke angår; det tyske bryggeriet Hofbräuhaus’ restaurant her i Dubai. Eller restaurant dekker det ikke, det er vel mer snakk om mat og ølbule allá Bavaria! Jeg har vært på originalen i München, men jeg var litt spent på hvordan dette lot seg oversette til den arabiske verden. Både Tonje og Wilbert, Veronika fra kontoret med hennes kjæreste, samt Andreas og Signe som jobber i Abu Dhabi var med. Det var en kveld med mye svin, god øl og veldig lystig lag. På scenen stod Michael og Peter, flotte i sine Lederhosen. De spilte opp med tyske svisker, og var vel sånn sett det nærmeste vi har kommet MGP-stemning her nede, selv om det naturlig nok var en overvekt av det sær-tyske.

Vi ville ikke helt gi slipp på Europa, og dro etter at svineknoker og sauerkraut var fortært videre til et kompleks litt lenger ned i gata som kaller Irish Village. Her var det en samlig av irske pub’er. Temperaturen, selv etter midnatt, tillot oss såvidt å sitte ute – og det gikk nesten mer vann enn øl for å holde en viss balanse. Sommeren er på god vei i å gjøre sitt inntog her nede.

Denne uken holder meg meg for det meste i Dubai, med bare noen små turer planlagt til Abu Dhabi og Sharjah – begge innenfor behagelig kjøreavstand.

Her er noen flere bilder fra kvelden.

Noen dager i Schengen

Bakrusen etter nasjonaldagsfeiring har forlengst sluppet taket. Helgen gikk rolig for seg. På turen til India klarte jeg å få i meg noen bakterier som ikke helt slapp taket med det samme, så jeg gikk for redusert maskin et par dager forrige uke. Det var egentlig litt deilig med en rolig helg, hvor jeg fikk lest litt, shoppet litt, pratet litt med flere hjemme i Norge, bestilt billetter hjem til sommeren osv.

Tidlig mandag morgen fløy jeg til Malta, og jeg kommer til å være her til utpå ettermiddagen torsdag. Du verden for et flott sted. Befolkningsmessig er øyen sammenlignbar med Island, men været er et helt annet! Her er det behagelige 'noen og tjue', fine strender, klart vann og deilig sjøluft. Ikke et dumt sted å planlegge ferien.

Jeg fløy Emirates opp hit. På billetten var det en 7-timers flytur. Vanskelig å skjønne hvorfor Emirates planla å bruke lenger tid til sørlige Middelhavet enn hva Norwegian bruker til Oslo. Men så viste det seg at turen inkluderte en liten mellomlanding på Kypros. Dessverre rakk jeg ikke å forlate flyplassen for et måltid, så jeg kan ikke telle med Kypros i Tom og min lille land-konkurranse (flest unike land i 2010, må innta minst ett måltid utenfor flyplassen). Den konkurransen er knallhard om dagen, og siste nytt fra Tom er at han planlegger å ta en Europa-turné og vil inkludere Lichenstein, Andorra osv på sin vei til Madrid. Tom tapte jo vår forrige konkurranse, og har ingen planer om å tape for andre året på rad. Vi får nå se hvordan det går. Malta kan i alle fall føres opp på min 2010-liste.

Bra 17.mai feiring

Det var en anderledes, men bra, 17.mai-feiring her nede. Som nevnt i tidligere innlegg tok jeg fri, men det det var et par småting som nok måtte fikses – nasjonaldag eller ei – så det ble en liten sving innom kontoret.

På ettermiddagen var det igjen duket for besøk til Sjømannskirken. Denne gangen for pølser, tog og leker. Det hele var satt opp som et tradisjonelt 17.mai-arrangement. Både norsk is og norske pølser var flydd inn for anledningen. Toget gikk rundt inne på området til Sjømannskirken. Det var en interessant opplevelse å se at det ble samlet til avmarsj med nasjonalsang og det hele, mens bønnerop fra nabo-tomten rallet over høyttalerene. Heldgivis varte dette bare en liten stund, og vi kunne fortsette som planlagt. Korps og det hele hadde vi her nede, med Tonje som en av primus-motor. Hun spiller trombone, og sammen var de en 8 stykker. Det var moro å treffe igjen et par man ikke har sett på en stund, og fin mulighet til å bli kjent med nye skandinaver.

På kvelden hadde Norwegian Business Group arrangert middag. Her var det både taler av ambassadøren og andre, og god mat. Ambassadøren hadde en del gode poenger i sin tale, blant annet om nasjonsbygging – om hvordan vi ikke må glemme at De Forente Arabiske Emirater fortsatt er en nasjon i sin spede barndom. Det har jo tatt oss mange år å bygge det vi har i Norge. For under 40 år siden ble De Forente Arabiske Emirater dannet, og mange systemer er fortsatt under oppbygging – slik som rettsvesen etc. I sin plan for 2040 står Norge som ett av tre land som eksempler til etterfølgelse og ‘mal’ på hvordan styresmaktene her nede ønsker å utvikle nasjonen. Det blir spesielt trukket frem hvordan Norge som en demokratisk petroleumsnasjon har klart å balansere økonomien og bygge samfunnsnyttig infrastruktur, tjenester og systemer. De hadde også en delegasjon i fjor for å se på 17.mai-feiering i Norge – så det kan jo bli en ny fest 2. desember når det er duket for De Forente Arabiske Emriaters nasjonaldag!

Gratulerer med dagen!

Hipp hipp hurra! 17. mai skal feires, også i Dubai. Dagen startet med flaggheising på Sjømannskirken, etterfulgt av en god, norsk frokost med eggerøre, laks og kransekake. Også noen svensker hadde sneket seg med for å lære litt om hvordan det skal gjøres før det er deres tur 6. juni. Også i Dubai har nordmenn en større og mer inkluderende feiring enn svenskene.

Av en ukjent grunn er imidlertid ikke 17. en fridag her nede, hverken i Dubai eller i Avid. Men skalk dagen feires skikkelig kan en jo ikke sitte på kontoret. Jeg har fikset fri. I dag er det et par små ærend jeg skal fikse midt på dagen. Utover det er det feiring i fokus.

Senere i dag blir det en ny samling på Sjømannskirken med korpsmusikk, tog, leker, is, brøs ... og pølser. De har visstnok fått flydd inn 2000 Gilde-pølser for anledningen. det ser tomt ut på bildet, men klokken tre braker det altså løs her.

Jeg fikk akkurat rapporter om 10 grader og gråvær hjemme i Oslo. Sol eller ei, ha en strøken 17. mai-feiring! Gratulerer med dagen!

Mot normalisering

Vel, nesen min er ikke lenger pottetett. Det ligger en lukt over Mumbai som er litt vanskelig å sette fingeren på. Det lukter vel generelt ikke bare blomster. Men jeg har begynt å like byen.

I går dro vi inn til sentrum av byen, og vi fant oss en pir ut i sjøen hvor vi ble sittende med byen litt på avstand. Her ble vi sittende og prate og se, utforske og diskutere. Det litt interessante med slummen her nede er at den er ‘overalt’. Riktignok finnes det større og mindre konsentrasjoner, som Dharavi-slummen. Men i all hovedsak er det en miks av flotte herskapshus og slum, side om side. En forklaring på dette kom min indiske kollega med. Mange av de som bor i slum-områder, jobber som tjenere nettopp i herskapshusene. Men en trafikk jeg nok ikke har sett maken til her nede, er det vanskelig å reise lange avstander. Derfor bor mange av tjenerene i provisoriske hus bygget av materialer som var tilgjengelig, enten det er blikk, treværk eller annet. Det er ikke uvanlig at man da er tjener for flere familier i nærområdet. Gutta på kontoret har alle tjenere, han ene faktisk tre. Jeg forsøkte, uten å være dømmende eller altfor skeptisk, å si at jeg finner dette vanskelig å se på som rettferdig – men det bet ikke på i det hele tatt. Snur en på det kan man jo si at det at de leier inn disse verrestilte så hjelper de dem jo i alle fall litt. Det hele gir meg nå i alle fall enda en bismak i munnen, men slik er det nå.

Myndighetene har satt i verk store tiltak for å prøve å redusere slumområdene. Det bygges boliger man forsøker å flytte familiene inn i. En av utfordingene man har er at det er en fullstendig håpløs trafikk i byen. Om man bygger noe boligområder og flytter store folkemengder hit, vil det ikke være jobb til de fleste. Å sitte på bussen vil kunne ta timesvis – hvér vei. Nei, det er intet enkelt puslespill man har fremfor seg her.

På turen inn til sentrum i går fikk vi se en litt annen side av Mumbai. Byen i seg selv bærer veldig preg av å ha vært en britisk koloni. Det er store viktorianske bygninger, særlig den sentrale togstasjonen og det mektige hotellet Taj Mahal, som var ett av to hoteller som ble utsatt for terror for halvannet år siden. Som vanlig på mine reiser, ble sightseeing unnagjort under og etter solnedgang.

Det er veldig interessant å få oppleve Mumbai. Men jeg tror nok at skulle jeg dratt til India på ferie hadde kanskje ikke Mumbai stått øverst på lista. Taj Mahal ikke langt fra New Delhi er definitivt på listen min over ting jeg vil oppleve, det samme gjør det frodige Kerala i sør. Og det hele er jo enklere nå som jeg har et multiple entry visum – og det fra Dubai er veldig billige reiser til mange steder i India. Det er utrolig mye spennende man kan se og oppleve i India, og jeg har i løpet av de siste få dagene lært mye om landet. Man kan oppleve storslått natur, fine strender, frodige landskap, god mat, spennende kulturer og religioner, fjellturer i nord, fantastiske byggverk og flotte mennesker.

Ingen post er komplett uten. Her er noen bilder jeg tok i går, både rundt hotellet og i byen.

     

Mumbai – forskjellenes by

Da jeg fløy inn over Mumbai i kveld, rett før landing, slo det meg hvor lik de fleste byer er ovenfra. Det var gatelys og trafikk. Flyplassen var som alle andre steder. På vei ut fra flyplassen til hotellet slår det meg imidlertid at dette nok var litt anderledes. Jeg tenkte tilbake på Slumdog Millionaire som jeg så for noen uker siden, og delvis er spilt inn i distriktet Dharavi i sentrale Mumbai. I følge Wikipedia bor 45-48% av byens befolkning i slumstrøk. Det tilsvarer mer enn Norges befolkning! Mine indiske kolleger på kontoret har flere ganger fortalt meg hvor realistisk hverdangen i Mumbai blir beskrevet, men at filmen ikke klarer helt å skildre byen … en får jo ikke med seg luktene!

Nesen min har vært potte tett i hele dag, men jeg tror likevel jeg skjønner hvor kollegene mine vil. Fattigdommen opplevdes mer åpenbar her enn i Delhi, dette nok delvis fordi byen over alle i India har en voldsom tilstrømning av håpefulle menn og kvinner fra landsbygden på jakt etter jobb. I min spesialbestilte taxi, med en iPod Touch i hånden og ‘En solskinnsdag’ på øret ser jeg ut av vinduet - ut på fortauet og livet. I et veikryss stopper vi, og jeg sitter en drøy meter unna en hel familie som har lagt seg til på fortauet for natten. 4 barn, de fleste under skolepliktig alder, og mor og far. Der ligger de på fortauet, sovende. En drøy meter unna sitter jeg. Så nær, men så utrolig forskjellige verdener vi lever i. Min største bekymring så langt denne kvelden har vært at flyet vårt var nesten en time forsinket, og at det kom til å bli over midnatt før jeg kom meg i seng. Jeg ble imidlertid fort fyllt av en følelse av maktesløshet, urettferdighet, fortvilelse … og samtidig tenker jeg på hvilken tilfeldighet og privilegie det er å bli født inn i en så behagelig del av verden som Norge.

Mot slutten av taxi-turen kom vi inn i noen bedre strøk, og verdenen vi hadde kjørt gjennom ble litt distansert. Kontoret vårt i Mumbai er for tiden i et hotellkompleks, og det er her mine kolleger har booket meg inn for de neste nettene. I mangel av noe mindre hadde de booket meg inn på en ‘liten’ to-roms. Da jeg skulle sjekke inn viste det seg imidlertid at dette rommet ikke var tilgjengelig, og de puttet meg heller i en tre-roms suite. Etter at min første begeistringen hadde dempet seg tenkte jeg igjen på de mange tøffe skjebnene i denne byen. Ikke bare hadde jeg en seng, et rom, rennende vann, A/C og et toalett. Jeg hadde fått i overflod. Jeg satte meg ned i sofaen og det slo meg hvilken ufattelig drøm og paradis dette hadde vært for så mange av de jeg så ut av taxi-vinduet på turen hit, hvordan de fleste aldri vil oppleve en brøkdel av dette. Her sover de på gata, natt etter natt, og så får jeg dette. Rommet har sitteplasser til 15 (teller ikke med puffer eller to benker i enden av de to king-size sengene). Kjøkkenet er fullt utstyrt med mikrobølgeovn, stekeovn, komfyr, vaskemaskin, tørketrommel, oppvaskmaskin – og glass og service for en stor fest. Innenfor den generøse spisestuen er to store soverom med innbydende, store senger. Soverommene har hvert sitt flotte bad, det ene med en stor dusj, det andre med både stor dusj-seksjon og badekar.

På en uventet måte har jeg også fått en utfordring med hvor jeg skal sove i natt… Jeg sitter nå i sofaen og ser på en av de tre flatskjermene i leiligheten (hvert soverom har jo selvfølgelig sin egen flatskjerm med 78 kanaler). Etter alle inntrykkene har jeg enda ikke klart å bestemme meg for hvilket soverom jeg skal slå meg ned på … og hvilket jeg skal la stå tomt for natten. Absurd.

New Delhi!

Ny by og nytt land! Etter å ha vært basert her nede i snart ett år, stod endelig India for døren. Turen har godt fint så langt. For tredje gang på relativt kort tid ble jeg oppgradert til business på Emirates. Selv om det kun er en tre-timers tur, var det deilig å spise og sitte mer konfortabelt. Jeg kan like det.

Turen startet imidlertid strengt tatt for en uke eller to siden på det indiske konsulateti Dubai. Tom og jeg dro hit da han var på besøk (fin sightseeing, Tom?). De elsker skjemaer her på konsulatet. Jeg hadde printet og fyllt ut et fire-siders skjema, og da det var min tur i skranken kom de jaggu meg med et nytt skjema også. Her skulle de vite nær sagt begge foreldres høyde og vekt. På et punkt spurte de også om noe jeg syntes var morsomt ... og de hadde to små linjer for svaret: "Which countries have you been to during the last 10 years?"

Det er ikke uvanlig at man spør etter land de siste 10 dager, 4 uker eller 3 måneder. Men herregud, hvor skal jeg starte? 10 år! Det har jo blitt noen land de siste årene. Jeg spurte om det holdt med 'topp 5', og mannen bak skranken ristet på hodet fra side til side, men det betyr jo 'ja' i India. Alt OK, altså. Prosessen tok imidlertid 2 dager lenger enn først antatt, så jeg måtte avlyse en tur til Qatar forrige uke, ettersom konsulatet fortsatt hadde passet mitt.

På en måte var det deilig å fly inn hit på en søndag. Trafikken var liksom 'passe' kaotisk, det var ikke altfor folksomt på flyplassen, og tempoet var generelt behagelig. For all del, det var både mennesker, kaos og trafikk, men mindre enn hva jeg hadde forventet. Vi får nå se i morgen, det er nok en viss forskjell på helg og arbeidsdager. Trafikken i India er ikke kjent som den mest effektive.

Taxi-turen til hotellet var rik på inntrykk. Det var lukter og farger, rikdom og fattigdom, pent og shabby - alt side om side. Jeg har sjeldent sett en bedre utnyttelse av fortau. Det var alt fra frisører, moped- og buss-verksteder, utsalg av ulike slag og hjem. Og da mener jeg PÅ fortauet, ikke ved siden av eller langs slik en kan være vant til. Veiene er av varierende kvalitet, og det ser ut som om penger til en viss grad er veldig skjevt fordelt. Det er nok fortsatt litt kaste-system som henger igjen, og det er mange som jobber seg gjennom en relativt tøff hverdag, vil jeg anta. Men det har så langt jeg har sett egentlig vært bedre levevilkår enn jeg hadde ventet. 

I morgen treffer jeg to kolleger fra Mumbai, og sammen skal vi treffe et par kunder her i New Delhi. Deretter drar vi sammen til Mumbai hvor vi skal holde oss ut uken. Før jeg flyr tilbake til Dubai på lørdag skal det både bli flere kundebesøk, og et par interne møter for å lære mine kolleger her nede bedre å kjenne.
Så langt ser det bra ut, og jeg gleder meg til hva uken kan bringe med seg av nye inntrykk og erfaringer!

Fredags-brunch

Fredag er brunch dag. Vi er flere stykker som gjør et tappert forsøk på å finne den beste brunchen i byen. For noen uker siden dro vi til Al Qasr, et hotell ikke langt fra der jeg bor. Der var det en fantastisk brunch. I dag dro vi til et hotell nær flyplassen. Dagens brunch var konseptuell, og 'moro' var temaet. Vi hadde heliums-ballonger ved bordet og all ting. Det var mat fra alle verdens hjørner. Det er sol og 35 grader.

Nå skal vi se solnedgangen fra stranden ved Burj al Arab.
I morgen blir det forberedelser og pakking til neste ukes India-tur. Blogges.

Utdrikningslag

Lørdag 24. april var dagen. Selv om Philip nok trodde dagen var litt ut i mai, all den tid jeg lot ham tro det var først da jeg skulle komme hjem. Han ble tatt skikkelig på senga, bokstavelig talt i det 13 mann ‘stormet’ leiligheten og dro ham opp tidlig lørdag morgen.

Turen gikk først til Sørkedalen hvor det ble paintball først og grilling etterpå. Selv har jeg aldri prøvd paintball før, så det var en interessant opplevelse. Mot slutten ble Philip utstyrt i en kanin-kostyme, og var fritt-villt for alle oss andre. Må si han klarte seg godt gjennom seansen. Etter at siste runde var skutt ble det grilling og kos i solen før turen gikk videre mot sentrum hvor Philip skulle kløpe det 10 kilometer lange Sentrumsløpet. Her måtte imidlertid Kristian og jeg skille ad for å være med på Martes konfirmasjon som ble feiret på Rognerud. Det ble en veldig fin feiring med god mat, gode taler og god stemning. Så god, faktisk, at det drøyde litt før vi igjen kom oss tilbake på utdrikningslaget. Jeg har sett bilder av deler av det vi gikk glipp av, og det ser i alle fall ut som om alle hadde det bra!

Jeg klarte senere å treffe igjen det lystige laget i Oslo sentrum godt utpå kvelden. Da stod det bra til med både Philip og det meste av følget (hva var det egentlig som skjedde, Thor Andre?). Uansett, det var en veldig fin dag og kveld. Hatten av for James som har planlagt det hele – godt jobba!

Her er noen relativt snille bilder fra dagen og kvelden.

Avslutningsmiddag for Tim

Det er alltid hyggelig å dra ut med ‘gutta’ fra kontoret. Skriver med anførseltegn, for denne gangen var også Cecilie og Anja, som begge tidligere jobbet i firmaet, med på middag og fest. I tillegg til gutta på kontoret var også Ola, som var country manager på det norske kontoret tidligere. Selv om det var ordentlig moro å møte alle igjen, var anledningen noe kjedelig; Tim sluttt etter mange års tro og god tjeneste i firmaet.

Dagen var, kanskje ikke helt tilfeldig, satt til en dag hvor både jeg og resten av kontoret var i byen. Det staret stille og fredelig på Emil & Samuel før vi dro på Steakers nær Oslo Rådhus for en bedre biff-middag. Herfra er man jo relativt nær T.G.I. Fridays, så vi måtte jo teste ut livet etter middag. Dessuten visste Kenneth om en klubb oppi gata – Grotten – så hit måtte vi jo også stake oss. Etter mye moro sammen, fant Tom og jeg ut at vi like gjerne kunne teste litt internasjonalt øl på Beer Palace. Som sagt, så gjort. Det ble nok en hyggelig kveld med gode venner og kolleger!

Borte bra, men hjemme best!

Fy søren! Norges-besøk er gode greier, altså! Det var både litt hemmelighets-kremmeri og litt vulkanaske-spenning knyttet til hjemturen for en ukes tid siden. Det var mye jeg gjerne kunne ha blogget om både før, under og etter selve reisen til Norge – men så måtte jeg jo også forsøke å holde det hemmelig for Philip at jeg skulle hjemover.

Uansett, nå er turen gjennomført. Og du og du for en bra tur! Som sist var det en relativt kort og hektisk affære, men det var fyllt med moro og hygge fra morgen til kveld. Jeg bodde i Silje og Bjørns leilighet på Kampen og fikk servert god frokost og kaffe hver morgen (her teller jeg ikke med tirsdagen da jeg dro før halv fem på morgenen :o).

Fredag 23. april
Jeg landet bittelitt etter rutetid, og ble møtt av pappa på flybussen. På Rognerud ble det tid til både litt mat og hyggelig prat før jeg dro til byen for å treffe Silje for å få nøkkelen til leiligheten. På Litteraturhuset ble det både en liten omvisning og kaffe. På vei til Kampen svingte jeg innom James som var i ferdg med å lage en nydelig kyllingsalat, så lunch nummer to ble fortært med fin utsikt mot den nye Holmenkollen, mens siste planlegging og praktisk tilrettelegging av utdrikningslaget ble diskutert. Så var det duket for å treffe gode kolleger på middag i byen (eget innlegg kommer).

Lørdag 24. april
Nå var det klart for utdrikningslag (eget innlegg kommer)! Litt over 8.00 samlet vi oss en stor gjen utenfor leiligheten til Philip. Vi dro opp den kommende brudgommen, og det ble både paintball, sentrumsløp og annen moro. Kombinert med dette var det jo også Martes konfirmasjon, så det ble litt multitasking for Kristian og meg. En veldig bra dag.

Søndag 25. april
Etter en rolig start med nydelig frokost hos SIlje og Bjørn traff jeg Marianne og Kristian i den etterhvert kjempefine leiligheten til Stine og Chriss. Deretter dro Kristian, Marianne og jeg innom Silje og Bjørn. Jeg dro videre til mamma og pappa, og vi fikk oss en tur rundt Østensjøvannet. Det var ordentlig koselig. Det ble også en kort tur til byen for å treffe James og Bømlo – det ser forresten ut som om de kommer ned, med Philip og kanskje også Thomas for det årlige juleverkstedet. Morsomt. Det ble nok en fantastisk middag på Rognerud med Salma-laks (kan ikke ønske seg mer).

Mandag 26. april
Jobbedag. Frokost med Silje og Bjørn, og lunch med gutta på kontoret. Det ble tid til et kort besøk hos Heidi, før jeg dro til Philip og Charlotte på en svært så god lasagne-middag og toastmaster-planleggings-kveld.

Tirsdagen kan kort oppsummeres i at vi stod opp altfor tidlig, og fløy litt for lenge for å komme tilbake til Dubai. Vi var forresten Tom og jeg, men det kan du lese mer om i et annet innlegg.