torsdag 13. mai 2010

Mot normalisering

20100513_India_TakHotell

Vel, nesen min er ikke lenger pottetett. Det ligger en lukt over Mumbai som er litt vanskelig å sette fingeren på. Det lukter vel generelt ikke bare blomster. Men jeg har begynt å like byen.

I går dro vi inn til sentrum av byen, og vi fant oss en pir ut i sjøen hvor vi ble sittende med byen litt på avstand. Her ble vi sittende og prate og se, utforske og diskutere. Det litt interessante med slummen her nede er at den er ‘overalt’. Riktignok finnes det større og mindre konsentrasjoner, som Dharavi-slummen. Men i all hovedsak er det en miks av flotte herskapshus og slum, side om side. En forklaring på dette kom min indiske kollega med. Mange av de som bor i slum-områder, jobber som tjenere nettopp i herskapshusene. Men en trafikk jeg nok ikke har sett maken til her nede, er det vanskelig å reise lange avstander. Derfor bor mange av tjenerene i provisoriske hus bygget av materialer som var tilgjengelig, enten det er blikk, treværk eller annet. Det er ikke uvanlig at man da er tjener for flere familier i nærområdet. Gutta på kontoret har alle tjenere, han ene faktisk tre. Jeg forsøkte, uten å være dømmende eller altfor skeptisk, å si at jeg finner dette vanskelig å se på som rettferdig – men det bet ikke på i det hele tatt. Snur en på det kan man jo si at det at de leier inn disse verrestilte så hjelper de dem jo i alle fall litt. Det hele gir meg nå i alle fall enda en bismak i munnen, men slik er det nå.

Myndighetene har satt i verk store tiltak for å prøve å redusere slumområdene. Det bygges boliger man forsøker å flytte familiene inn i. En av utfordingene man har er at det er en fullstendig håpløs trafikk i byen. Om man bygger noe boligområder og flytter store folkemengder hit, vil det ikke være jobb til de fleste. Å sitte på bussen vil kunne ta timesvis – hvér vei. Nei, det er intet enkelt puslespill man har fremfor seg her.

På turen inn til sentrum i går fikk vi se en litt annen side av Mumbai. Byen i seg selv bærer veldig preg av å ha vært en britisk koloni. Det er store viktorianske bygninger, særlig den sentrale togstasjonen og det mektige hotellet Taj Mahal, som var ett av to hoteller som ble utsatt for terror for halvannet år siden. Som vanlig på mine reiser, ble sightseeing unnagjort under og etter solnedgang.

Det er veldig interessant å få oppleve Mumbai. Men jeg tror nok at skulle jeg dratt til India på ferie hadde kanskje ikke Mumbai stått øverst på lista. Taj Mahal ikke langt fra New Delhi er definitivt på listen min over ting jeg vil oppleve, det samme gjør det frodige Kerala i sør. Og det hele er jo enklere nå som jeg har et multiple entry visum – og det fra Dubai er veldig billige reiser til mange steder i India. Det er utrolig mye spennende man kan se og oppleve i India, og jeg har i løpet av de siste få dagene lært mye om landet. Man kan oppleve storslått natur, fine strender, frodige landskap, god mat, spennende kulturer og religioner, fjellturer i nord, fantastiske byggverk og flotte mennesker.

Ingen post er komplett uten. Her er noen bilder jeg tok i går, både rundt hotellet og i byen.

Fra ren luksus på taket av hotell ser en utover bebyggelse av ymse slag. Gentleman på motorsykkel. Stort sett ser en menn med hjelm ... og damer uten. Trafikken rundt hotellet og i forstedene er sterkt preget av de effektive Auto Rickshaw-taxiene. Gateway of India.Bygget for et britisk kongebesøk tidlig i forrige århundre. Den siste britiske militære bataljon gikk i en seremoni gjennom denne porten for å markere at de forlot India. Market i Mumbai. Kollega Varghese i midten.  Varghese og Anatoly fra vårt Moskva-kontor. Taj Mahal Palace, utsatt for terror i 2008 - nå tilbake i sin storlsåtte prakt. Rett utenfor hotellet. Rett til venstre var det et lite slumområde. 50 meter lenger fremme var en stor og flott elektronisk forretning, som var ryddigere og renere enn norske elektrobutikker. Det var en interessant kontrast til 'kaoset' på utsiden av butikken.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar