Da jeg kom tilbake til leiligheten hadde jeg håpet å bli møtt med lys i lamper og vann i springer. Vel, slik var det ikke. Det gikk ganske greit så lenge det var lyst... men da mørket snek seg på ble det litt trist. Jeg ringte til den offentlige leverandøren, og selvom det normalt tar knapt en time eller to, jobbes det til kl 20 - så det kan skje en eller annen gang før det. Dersom det ikke var skrudd på før arbeidstidens slutt kunne jeg ringe et nødnummer for å få det fikset. Det virket på meg litt unaturlig å ikke ta tak i problemet i arbeidstiden, men vente til etter stengetid - men så er det vel ikke alt en skal forstå seg på, heller.
Jeg gadd ikke sitte paff og vente på noe jeg ikke trodde skulle skje, at det skulle løse seg selv før klokka 20 mener jeg, så jeg dro heller til Ibn Battuta for å se på kino. I utgangspunktet kunne jeg tenkt meg å se 2012, men det kan se ut som om den er tatt av plakaten. I stedet valgte jeg indiske My name is Khan - en liten perle av en film. Skikkelig bevegende historie, dog til tider kanskje en tanke 'over the top'.
I skrivende stund er visstnok en tekniker på vei for å koble meg på både vann- og strømnett. Vi får se, kanskje kan jeg blogge neste innlegget fra en opplyst leilighet! Inshalla.
Fra sommeren 2009 er Dubai mitt nye hjem. Denne bloggen vil i første rekke ta for seg mitt møte med Midtøsten, med observasjoner, tanker og opplevelser derfra. Ikke så mange alvorlige temaer, men et godt sted å kunne følge med på hvordan jeg har det her nede i ørkenen.
mandag 8. mars 2010
Styr med leilighet VII
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Bra at det ordner seg for snille gutter! :)
SvarSlett