EY001 til K'town

Denne uken er det et nytt kurs. For kort tid siden kjøpte vi opp et tysk selskap, og nå er det på tide for meg å lære litt om hva det nye tilskuddet på stammen dreier seg om.
Det ble bestemt, eller i alle fall ikke bekreftet før, i forrige uke at jeg skulle hit - så jeg klarte ikke finne greie flyruter ut fra Dubai. Da er det godt at Abu Dhabi ikke er altfor langt unna. Etihad, det nasjonale flyselskapet til forente arabiske emirater, har til og med sjekk-inn og gratis buss fra Dubai. Jeg møtte opp ved bussen, ble sjekket inn og fra der av tok de seg av bagasjen min. Bussturen til Abu Dhabi flyplass er en drøy time, så det var det ikke noe å si på.

Kurset skal holdes ved hovedkontoret til selskapet vi kjøpte, nærmere bestemt i en liten by utenfor Frankfurt kalt Kaiserslautern (eller forkortet internt til K'town). Der skal jeg være frem til torsdag før snuten igjen settes sørover til godt og varmt sommervær.

Etihad var et veldig bra flyselskap, forresten, selv om nattflyvninger sjeldent er fantastiske. God mat og fin service. Et annet bra fremkomstmiddel er hvor jeg i skrivende stund sitter; tyske ICE hurtigtog. Makan til stillegående og behagelig tog er det lenge siden jeg har tatt.

Jeg merker også at dersom jeg ikke har vært det en stund allerede, er jeg i full gang med å bli en skikkelig reise-nerd (ref. filmen Up in the air jeg referte til tidligere). Jeg har nesten alltid en koffert klar, har dobbelt opp av toalettsaker for å slippe å pakke det hver gang (og slippe å pakke opp når en kommer sent hjem igjen). Dessuten setter jeg pris på småting som at da jeg fløy til London forrige uke var det på flight EK 007. I dag var det flight EY 001 (de fleste selskaper har enten sine første internasjonale ruter eller 'primærruter', Emirates har til sammenligning EK 001 til London og jeg fløy EK 002 da jeg returnerte for noen dager siden).

Nei, nå har det blitt litt lite søvn i natt merker jeg. Får prøve å få meg en liten time på øyet.

Svære greier

Emirates har en ikke helt ubetydelig flåte av det store flyet Airbus A380, verdens største passasjerfly. Egentlig skulle jeg ha flydd det da jeg dro til London for en drøy uke siden, men jeg valgte å heller endre bookingen min til en tidligere avgang. I løpet av oppholdet i London bestemte jeg meg for også å endre returen slik at jeg fikk med meg fredags-kvelden i London, og på den måten også kunne sove i hotellsengen fremfor nok en nattflyvning. Det betydde også at jeg i dag booket meg over på en avgang med kjempen A380. Her er det et lite vannfall, flere barer etc, men det er i hovedsak kun tilgjengelig for business og førsteklasse.

For oss dødelige i underetasjen var det likevel et fantastisk fly. Det er utrolig stillegående, både ved take-off og cruising. Seteavstanden var bra, underholdningssystemet helt upåklagelig og det var veldig behagelig 'innsovings-' og 'oppvekkings-lys'. Kabinen var delt inn i flere seksjoner, så det føltes ikke overveldende. Men da en så nedover midtgangen ser en jo at det er en enorm konstruksjon. Og så må en legge til at overetasjen er ganske nøyaktig like stor - så det er voldsomme dimensjoner.

I morgen flyr jeg til Frankfurt. Denne gangen hadde hverken Emirates eller Lufthansa noen fornuftige avganger til fornuftige priser. Løsningen blir da å fly med Etihad, det nasjonale flyselskapet til De Forente Arabiske Emirater. Det betyr at jeg flyr fra Abu Dhabi. Jeg har ikke benyttet meg av dem tidligere, men det går for å være et av de bedre selskapene i regionen - og det sier egentlig ikke så rent lite. Oppdatering følger.

Bra uke i England

Nå nærmer uken i England seg slutten, og jeg sitter nå klar på Heathrow. Kurset jeg var på var veldig interessant, og jeg lærte masse. Det ble en nokså rolig uke. Tom og jeg bodde inne i London by, og tok toget hver dag ut til Pinewood Studios hvor kontoret vårt er. Vi fikk muligheten til å titte litt mer rundt inne på filmparken enn hva jeg har rukket over tidligere. Bildet er tatt i en av hagene inne i parken. Det var en fin liten oase.

I går kveld var vi ute en liten sving, et par kolleger fra England, Tom og Tim (som mer eller mindre tilfeldigvis var i byen). Det var skikkelig hyggelig. Formen i dag er strålende. Det skal bli godt å sove i egen seng i natt. Mandag er det igjen duket for ny Europa-tur da jeg skal på et nytt kurs i nærheten av Frankfurt. Mer info om det senere.

Tre S'er og en N

Jeg er så utrolig glad for at jeg fikk til et Norges-besøk denne helgen. Planen i utgangspunktet var Stavanger, men dessverre ble det ikke det i denne omgang. Det ble heller Oslo - og du og du, for en helg! Alt gikk på skinner! Heldigvis var mange i byen, enten hele eller deler av den. Jeg fikk med meg både middager og frokoster på Rognerud, fantastisk lunch hos Silje og Bjørn (har sjeldent smakt så gode bagels!), middag (og påfølgende sjokolade og cognac) hos Ingunn og Terje, og mye moro ute på byen med James, Thor Andre og gutta på kontoret for å nevne noe.

Det var en nokså hektisk uke, men en veldig god en. Det var spennende å starte i Syria, dra via Saudi Arabia til Storbrittania og Norge - tre S'er og en N på samme uke. Selv om jeg stort sett trives overalt hvor jeg drar, er det et klart faktum at Norges-turen var det definitive høydepunkt.

Nå gleder jeg meg allerede til å komme hjem til Martes konfirmasjon. Det er jo ikke så lenge til!

Nå har jeg vært i London noen dager. Tom og jeg er på det samme kurset, og vi bor på det samme hotellet nær togstasjonen Paddington. Vanligvis bruker vi å bo nærmere kontoret, og lenger ut av byen - men denne gangen bestemte vi oss for å heller pendle ut til kontoret og bo i byen. I går dro vi ut og sjekket utelivet, som ikke var helt verst til å være mandag. I dag blir en rolig kveld og jeg tenkte å få bladd litt skikkelig igjennom kursmaterialet for å forberede meg til resten av uken.

Det ser ut som om jeg skal til Tyskland for et nytt kurs neste uke, i nærheten av Frankfurt. Vi har kjøpt et tysk selskap, og det er neste uke duket for litt introduksjoner i hvordan det nye kan integreres med det vi allerede har. Det kan bli spennende.

Ankommet landet og byen!

Jeg hadde gledet meg til norske aviser, og hadde vel egentlig håpet å få de første eksemplarer i loungen på Heathrow. Vel, der var det tomt, og flyet jeg skulle fly med var også den første maskinen fra Norge, så det ble ikke påfyll tidlig nok. Da vi boardet flyet lå det imidlertid ferske aviser og ventet på meg (det er fortsatt en av de mange små forskjeller med SAS kontra billig-selskapene :o).

Glad og fornøyd satte jeg meg ned i mitt business-sete, klar til å bla gjennom dagens Aftenposten. Jeg tenkte i mitt stille sinn at det i alle fall kan fullt og helt koble ut Dubai for en stund. Helt til jeg blar opp på side 3 og blir møtt av en helsides annonse med bilde av Burj Khalifa. Herregud, Dubai forfølger meg.

Vel, nå skal det i alle fall la seg gjøre å koble ut litt. Sitter på flytoget nå. Skal møte pappa på Oslo S. Dette tror jeg blir en god helg.

PS. Jeg tittet akkurat opp på nyehtsskjermen på flytoget, og det går visstnok tregt med salget av boliger på Palme-øyen. Hehe. Nei, nå er det nok Dubai for noen dager! :o)

Snart i Oslo

Nå har jeg kommet meg til Heathrow, og venter på flyet som skal ta meg til Oslo. Reisen så langt har vært grei. Flyet ut fra Dubai var nokså fullt, men Emirates har en policy hvor de forsøker å holde nabosetet til gullmedlemmer fri, har jeg latt meg fortelle, det var i alle fall slik nå. Det er deilig med litt ekstra plass å boltre seg på når en skal forsøke å sove litt på disse nattflyvningene.

I utgangspunktet hadde jeg egentlig bestilt en senere flight ut fra Dubai, med et av de nye A380-flyene - verdens største passasjerfly. Emirates har vel den største flåten av disse flyene, planen deres er å få hele 58 slike i flåten sin. De er visstnok veldig behagelige å fly med, både lavt støynivå og myke bevegelser. Men hadde jeg tatt den flighten hadde jeg ikke kommet meg hjem før sent i kveld, for SAS var nokså fullbooket på ettermiddagen i dag ut fra London. Jeg får vel anledning til til å fly disse 'monstrene' ved en senere anledning.

Nå gleder jeg meg skikkelig til å komme hjem! Det blir en kort og sikkert intens tur, men det skal bli godt å komme bort fra leilighetsstyr og depositum jeg må krangle for å få tilbake. Sees, folkens!

Europa neste!

Nå er jeg straks ferdig pakket for Europa-tur! Det som trigget det hele er at sjefen min (og jeg, forsåvidt) ønsket at jeg skulle dra på et kurs til uka i Pinewood, europakontoret vårt rett utenfor London. Tidligere i uken kom jeg jo på at jeg kan svi av noen EuroBonus-poeng på flybilletter mellom London og Oslo. Så nå har jeg fått booket flybilletter hjem. Jeg lander i fredag kl. 13.30.

Detaljerte planer er ikke lagt enda, men jeg håper å få se de av dere som holder seg i byen denne helgen. Gleder meg til å se flere av dere! Oppdatering kommer!

Annerledes-land

Nå sitter jeg på flyplassen i Riyadh, hovedstaden i Saudi Arabia. Det har ikke vært så galt som gutta på kontoret skal ha det til å være her, selv om landet nok har et par ting jeg ikke er helt vant med. Det startet egentlig på flyet. Normalt for mange land er at en må fylle ut et skjema for immigrasjonsmyndighetene. Så også her. Det jeg ikke har måttet fylle ut tidligere var feltet ‘Religion’. Jeg stod lenge mellom å ikke skrive noe, eller skrive ‘none’, men jeg vet ikke om det ville bli sett mildt på av myndighetene. Det er ikke reiligionsfrihet her, praktisering av all annen religion enn islam er strengt forbudt. Nå er det vel flere av leserene som vet at jeg ikke er dypt praktiserende, og jeg klarte også å motstå fristelsen her i Saudi.

Det er ser rundt seg her nede setter også likestillings-debatten hjemme litt i perspektiv. De fleste service institusjoner som banker, reiseselskap og offentlige kontorer har en egen kvinne-seksjon, ofte en mindre del av kontoret med en egen inngang fra gaten. Kvinner kan heller ikke kjøre bil, noe mange av mennene her nede bare mener er rett og rimelig. Restaurantene har egne ‘familie-seksjoner’, selv en familierestaurant som Mc Donald’s har delt inn i single- og familie-avdeling.

Der er ikke noe yrende kulturliv her nede. En ting er at man ikke har barer, pub’er eller andre møtesteder. Man har heller ikke for eksempel kinoer. Det vil si, det finnes én; i palasset til kongen. Han kan kose seg med det flotteste kinoutstyr, men det er jo en begrenset skare mennesker som kan nyte godt av det. For vanlige folk er det heller lite å ta seg til. Selv vannpipe er ikke lov i de store byene. Besittelse, salg eller bruk av alkohol narkotika straffes hardt, opp til dødsstraff. Best å holde seg på matta.

Jobben her nede er nå gjort, og jeg setter snuten mot Dubai om en halvtimes tid. Det har vært et spennende opphold her nede, og som de fleste andre steder jeg har blitt sendt, kan jeg gjerne dra tilbake. Inshalla.

En god dag

 

I går var en veldig bra dag, den klart beste på lenge. Etter å ha våkent opp i den nye leiligheten i Dubai, dro jeg på kontoret. På pulten min stod det en sølvfarget, mystisk boks uten noe avsender-navn. Jeg pakket opp, og det viste seg å være en boks med deilig sjokolade! Jeg klarte å spore den til en av kundene jeg besøkte i Jordan rett før jul. Sist jeg pratet med dem skjønte de at det ikke bare var morsomme ting som skjedde med leilighet og det hele for min del, så de ville sende meg en liten oppmuntring. Vel, det funket!

Men, jeg skulle jo til Saudi Arabia i går. Dette er en snakkis på kontoret hver gang. Ingen liker å dra, det er ofte kranglete og vanskelig både å få visum og å ikke minst komme seg gjennom passkontrollen ved ankomst. Tollen er heller ikke til å spøke med, og en må forvente å bli gjennomsøkt, intervjuet og på andre måter satt i ubehagelige sitasjoner. Vel, jeg tenkte at det som kommer får komme, og satte meg på flyet med friskt mot. Jeg hadde tidligere målt ut at jeg fikk (endelig) anledning til å se Up in the air, gitt at jeg kunne boarde flyet tidlig og starte og se med det samme. Flyturen var akkurat like lang som filmet, og idet køen med folk i midtgangen begynte å bevege seg da vi forlot flyet begynte rulleteksten. Perfekt timing, ikke et minutt til spille.

I taxi’n på vei til flyet så en mail fra sjefen min hvor han vil at jeg drar på et kurs neste uke i London. Da gikk det plutselig opp for meg at hvis jeg drar til London allerede på fredag, kan jeg klemme inn både bursdagsselskapet til Tom på fredag, og en tur til Norge på lørdag-søndag før kurset. Jeg ringte Kristian for å sjekke om han og Marianne er hjemme til helgen, og mye tydet på det. Jeg har sjelden blitt så glad for så ‘lite’, bare tanken på å dra tilbake til noe kjent og kjært, hvor det ikke er en gal huseier…

På hotellet fant jeg mitt lojalitets-kort, som jeg strengt tatt på denne kjeden bare har brukt en gang eller to, men denne gangen fungerte det; jeg ble oppgradert til en svær suite (flere hakk over hva jeg betaler for). Da jeg sjekket inn sa resepsjonisten at suiten hadde flere bad, og et boblebad. Han rettet seg litt selv og sa at det riktignok var snakk om et relativt lite boblebad.

Jeg fikk også en lengre prat med James. Alt dette gjorde at dagen i går, var en bedre dag enn på lenge. Med så mye bra på en dag får det heller være at huseier ikke vil gi meg tilbake depositumet. Den fighten får jeg jobbe med når jeg er tilbake i Dubai om noen dager.

Spennende Damaskus

Nå har jeg vært her i Damaskus i noen dager, og i morgen bærer tilbake til Dubai. Syria og Damaskus har bydd på flere overaskelser, de aller fleste veldig gode. Vi ble tatt godt imot ved ankomst på torsdag. Både torsdag og fredag dro vi ut på restaurant og nattklubb. Vi er forresten undertegnede og min kollega herfra, Mounzer. Han har vist meg noen fantastiske steder i byen som jeg bare liker mer og mer. På torsdag kveld dro vi til et nedlagt tyrkisk bad som nå var gjort om til nattklubb. Byen er veldig spennende av flere grunner. For det første er det, som nevnt i forrige innlegg, snakk om verdens eldste by (den har vært befolket i over 10.000 år). Gamlebyen her er fantastisk flott. Ofte blir byen referert til som byen blant de syv porter, etter den gamle bymuren som for det meste står intakt.

En annen faktor som er spennende er hvordan ulike religioner og kulturer møtes i en søt blanding. Man kan flere steder se moskéer og kirker som ligger tett i tett (faktisk flere som deler minst én vegg). Syria er i hovedsak et muslimsk land, men stat og kirke er mye mer splittet opp enn hva som er vanlig i mange av de andre landene jeg har vært i så langt. Mounzer, min kollega, kommer fra en kristen familie, og han gifter seg i oktober med ei katolsk jente – og de begge er født og oppvokst her og er sånn sett ‘fullblods’ arabere. Det at det er flere ‘vestlige’ religioner representert, har også ført med seg et mer vestlig levesett. Utelivet er yrende, og det er mange fine og hyggelige små barer og restauranter. En ting det ikke er mye av er turister. Jeg diskuterte det litt med flere av vennene til Mounzer, og byen er vakker og har et stort potensiale som turistmål, men jeg tror nok til enn viss grad Syria har et lite image-problem. Det er dog kanskje litt ufortjent, for byen har under mitt opphold vist seg fra en god side!

Det er dog enkelte ting som er anderledes. F.eks. holder man det svært kjært at Syria er en republikk med en valgt president. Jeg spurte hvor lenge presidenten hadde sittet … og vel, han har sittet siden hans fars død. Og etter ham står hans eldste sønn klar til å steppe inn. Men det er en republikk, altså. Syria er heller ikke noe rikt land, og selv om de bruker en del på militære, ser det også ut til at de bruker en del penger på skole og utdanning for befolkningen. Alle har rett på utdanning frem til det som i Norge tilsvarer videregående. Kvaliteten på skolene virker også nokså bra, selv om de bedrestilte som regel går på private eller halv-private skoler.

Dessuten er det fortsatt en amerikansk handelsblokkade her. Men til middag i dag drakk jeg Coca Cola light, og man kan enkelt finne Kentucky Fried Chicken, amerikanske filmer, og jeg ser på amerikansk TV samtidig som jeg skriver dette.

Oppholdet her har vært veldig bra, og jeg drar gjerne tilbake. Jeg er blitt invitert til bryllupet til Mounzer, så det kan jo være en god anledning for gjenbesøk. I morgen drar jeg tilbake til Dubai før jeg på mandag setter snuten mot Saudi Arabia.

Damaskus neste!

I dag blir det ny by i et nytt land; Damaskus i Syria. Det vil si, ny for meg. Damaskus går for å være den eldste kontinuerlige byen i verden. Jeg drar sammen med en av kollegene fra kontoret. Familien hans er herfra. Selv om mye av oppveksten hans var i Canada, ser han fortsatt på Damaskus som sin hjemby. Det blir spennende å se og oppleve byen sammen med ham!

Jeg forsøkte å booke neste ukes tur direkte med Emirates i dag tidlig. Men også denne gangen skapte mellomnavnet mitt røre, samme problem som jeg hadde tidligere i år. Det er rett og slett ikke mulig å kjøpe billetter av dem med mellomnavn, og jeg får ikke autorist kredittkortet mitt uten mellomnavn. Løsningen blir å lete opp Emirates' billetkontor i Syria når vi lander der om noen timer, og betale ut billetten kontant. En mer permanent løsning vil være å skaffe meg et nytt kredittkort uten mellomnavnet. I beste fall er det mulig å få et kort med et annet navn enn det jeg har i passet, hvis ikke kan denne runddansen bli i lengste laget.

Neste uke blir det forresten også et nytt land; Saudi Arabia! Men først Syria, nå er det straks klart til taxing og take-off.

Styr med leilighet VIII

Nå begynner ting å ordne seg litt, faktisk. Tidligere i uken fikk jeg endelig fikset vann og strøm. Det viste seg at alt som skulle til var at vaktmesteren i bygget slo over to brytere. Ergelig å vite at jeg har vært så nær en løsning, teknisk sett, men den var likevel så langt unna før de lokale strøm og vann-myndighetene regelrett instruerte vaktmesteren til å gjøre det (til deres forsvar har de normalt ikke myndighet til å gjøre det, men nå hadde jeg både myndighetene på telefonen og kvittering for betalt tilkoblingsavgift i hånden).

Etter at rennende vann var på plass kom neste lille utfordring; koble til vaskemaskinen min. Utløpet på veggen inne på vaskerommet viste seg å være 1/2", mens slangen til vaskemaskinen er 3/4". Jeg tenkte det skulle bli enkelt å finne en overgang, og dro med friskt mot til elektrobutikker som selger vaskemaskiner. De hadde jo ikke peiling. Videre dro jeg til en type Jernia på 'steroider'. De hadde den heller ikke! Men de anbefalte meg å dra til avdelingen i Festival City ved flyplassen, så den andre enden av byen! For en liten jern-dings!

Vel, nå er jern-dingsen (en av ingeniør-leserne av bloggen kan vel hoste opp et navn på dingsen, til og med) kjøpt inn, og jeg er etter mye om og men igjen i stand til å vaske klær. Det har blitt en anseelig bunke tøy etter lite fokus på tøyvask de siste ukene.

Styr med leilighet VII

Da jeg kom tilbake til leiligheten hadde jeg håpet å bli møtt med lys i lamper og vann i springer. Vel, slik var det ikke. Det gikk ganske greit så lenge det var lyst... men da mørket snek seg på ble det litt trist. Jeg ringte til den offentlige leverandøren, og selvom det normalt tar knapt en time eller to, jobbes det til kl 20 - så det kan skje en eller annen gang før det. Dersom det ikke var skrudd på før arbeidstidens slutt kunne jeg ringe et nødnummer for å få det fikset. Det virket på meg litt unaturlig å ikke ta tak i problemet i arbeidstiden, men vente til etter stengetid - men så er det vel ikke alt en skal forstå seg på, heller.

Jeg gadd ikke sitte paff og vente på noe jeg ikke trodde skulle skje, at det skulle løse seg selv før klokka 20 mener jeg, så jeg dro heller til Ibn Battuta for å se på kino. I utgangspunktet kunne jeg tenkt meg å se 2012, men det kan se ut som om den er tatt av plakaten. I stedet valgte jeg indiske My name is Khan - en liten perle av en film. Skikkelig bevegende historie, dog til tider kanskje en tanke 'over the top'.

I skrivende stund er visstnok en tekniker på vei for å koble meg på både vann- og strømnett. Vi får se, kanskje kan jeg blogge neste innlegget fra en opplyst leilighet! Inshalla.

Styr med leilighet VI

Det meste falt på plass i går med, men det er fortsatt noen løse tråder jeg må fikse i løpet av dagen.

I motsetning til i Norge, hvor man nokså enkelt kan melde ifra til strømselskapet når brukerforhold endres, må man kutte alle slike tjenester rått og brutalt. Leiligheten min har dermed ikke vann og strøm om dagen. Heldigvis bruker det å gå relativt kjapt - dvs etter å ha kommet seg gjennom ventekøen på et av kontorene til den offentlige leverandøren. Forhåpentligvis har jeg vann og strøm når jeg kommer tilbake til leiligheten. Hvis ikke blir det tannpuss med flaskevann, og dusj ved svømmebassenget i morgen også.

Bildet over er tatt fra bygget jeg nå flyttet inn i. Man ser over store deler av Dubai Marina.

Styr med leilighet V

Mange har spurt meg hvordan det går med leilighet. Vel, det er en lang historie som har tappet meg for mye energi og tatt altfor mye av min tid i det siste. Nå er imidlertid det meste kommet på plass. På onsdag tittet jeg på et par leiligheter før messen åpnet, og jeg la inn bud som ble akseptert. Bygget er mye bedre enn det jeg var i, utsikten ligeså. Leiligheten er nesten dobbelt så stor som den jeg hadde tidligere, i alle fall føles det sånn. Nå får jeg både separat kjøkken (hadde halvåpent), to balkonger (hadde én), tre (!) bad (hadde to), lekkert svømmebasseng (hadde svømmebasseng), tennisbane (hadde ingen), og helt sikkert flere andre ting som blir både anderledes og bra. Prisen er noe høyere enn hva jeg betaler i dag, men langt under det jeg ble tilbudt leiligheten i sjette-etasje for.

Flyttingen i seg selv gikk vel sånn noenlunde smertefritt. Etter å ha fått avklart en misforståelse med huseier rundt hvem som skulle fikse hva, satte jeg igang med å finne hjelpere. Mye fikk jeg pakket ned igår kveld og på morgenkvisten i dag. Det er jo lørdag og helg her nede, så det var vanskelig å finne flyttemannskap som både jobbet og hadde ledig kapasitet. Jeg fant noen, men de krevde i overkant av hva jeg forventet. Huseier klarte å finne noen som skulle gjøre det for godt under halve prisen. Da disse dukket opp så det faktisk ut til at det hadde vært en ny misforståelse rundt tilstanden til det som skulle fraktes. De var blitt fortalt at alt var bokset og klart til opphenting. Når sant skal sies kan jeg vel nevne at jeg ikke har bokser store nok til hverken sofa, seng eller sovesofa. Det ble tidlig klart at det krevde to billass, og litt skruing. Skruingen var ikke noe stort problem, men de var lite hypp på å ta to turer. Jeg skjønner dem jo litt, det er jo helg og greier. Men det satte meg i en relativt ugrei knipe, all den tid huseieren var på meg og klart sa at å bli til i morgen ikke lot seg gjøre. Hadde jeg hatt litt bedre tid ser jeg at det å flytte ikke er noe problem. Disse gutta var profesjonelle, hyggelige og effektive. Normalt tar de ansvar for hele prosessen med boksing, flytting og oppakking. De forstod knipen jeg var i, og sa seg villige til å kjøre de to turene. På dette tidspunkt hadde jeg også fått hjelp av sjefen min, Ravi. Sammen tok vi oss av de litt mer klumpete og lite stable-vennlige småtingene, mens flyttegutta tok alle bokser, tepper etc i tillegg til alt av møbler.

I løpet av kvelden ble alt flyttet. Det var en positiv opplevelse å komme inn i den nye leiligheten; gutta hadde satt møbler, seng, sovesofa etc i et nærsagt likt oppsett som det jeg hadde i den andre leiligheten - klart til bruk. Jeg hadde forventet et salig kaos av bokser og møbler litt hulter og bulter, men den gang ei. Skikkelig positiv opplevelse. Jeg ga dem den påskjønnelsen jeg synes de fortjente, og endte forsåvidt nokså nært det andre tilbudet jeg hadde fått tidligere i dag.

Huseieren betalte meg tilbake også det jeg hadde forhåndsbetalt, akkurat når han skulle og i kontanter slik jeg ba ham om. Jeg er fortsatt ikke enig i at han hadde rett til å hive meg ut, men akkuret nå kan det være litt det samme. Den nye leiligheten er bedre på så mange plan, så nå er det bare å planlegge besøk nedover - så kan vi ta et slag tennis på banen min (jeg har ikke sett noen helipod, så det greieste er nok at jeg plukker dere opp på flyplassen!)

Jobbet hardt - kose seg nå

Vi har hatt en stor messe her nede de siste dagene. Det har vært mye hard jobbing for å få ting på plass, og lange dager og netter. På toppen av dette har jeg jo også hatt gleden av å ha utfordringen med å finne tak over hodet. Nå er imidlertid messen over, og det er tid for å ha det litt moro.

I kveld er det Sting-konsert med flere av de som har hjulpet til på messen. I morgen tar jeg og noen kolleger fra kontoret med våre utenlandske kolleger ut i ørkenen en tur. Innimellom det blir det pakking og klargjøring av leiligheten. Nå ser det imidlertid ut til å bli en løsning. Mer om det senere. Nå er det konsert!

Styr med leilighet IV

Leiligheten jeg var og tittet på her om dagen, den i 43. etasje med kongeutsikt, var absolutt perfekt. Bygget var av høy standard, bra svømmebasseng, romslig, skikkelig gym og squash-hall etc. Da var det bare så utrolig frustrerende at det å komme seg inn og ut av området blokken lå i var et absolutt mareritt! For å komme seg fra bygget til jobb må jeg svinge ut på Zheikh Zayed motorveien i gal retning, stampe i trafikk til et av de verste kryssene i byen, svinge rundt før en tar skikkelig fart på reisen. Adkomst i det daglige vil være en utfordring. Da hjelper det lite at leiligheten er bra. Det interessante er at når en sjekker kart over området finner en at det er tegned inn en rekke små gater og av- og påkjøringramper i flere retninger til de store veiene i området. Det er bare det at kart og terreng ikke stemmer. Veiene er enten ikke åpnet, eller for de fleste, ikke engang bygget. Med det sporadiske byggetempoet de har her nede om dagen, er det ingen garanti for når dette skal stå ferdig. Da megleren ringte meg dagen etter bestemte jeg meg for å ikke ta denne leiligheten, selv om megleren hadde fått jobbet ned prisen noe.

I løpet av uken som har jeg tittet på flere leiligheter. Som krav for å flytte har jeg sagt til huseier Ajmal at jeg ikke flytter inn i noe dårligere/mindre/dyrere enn hva jeg har nå. Han har sagt seg villig til å hjelpe, men leilighetene han presenterer for meg feiler på minst to av kravene over (som regel dårligere og dyrere). Han fortsetter forresten å imponere meg i freidighet. Uten at jeg noen gang har akseptert å flytte sendte han meg en melding på søndag hvor han skrev at han hadde klart å gi meg mer tid (den originale planen til Ajmal var at ny eier kunne flytte inn mandag denne uken). For det første ble jeg perpleks at vi hadde gått fra å ha status ‘se hva du finner og hold meg oppdatert om du kan flytte ut før kontraktens utløp’-type avtale til at noen andre flytter inn 1. mars! For det andre har jeg aldri gitt mitt samtykke til noe av dette. Leiligheten ble riktignok solgt, men den ble solgt med en gyldig leieavtale koblet til den – og den kan ikke brytes sånn uten videre.

Jeg har lenge holdt ham oppdatert på at uansett hva som skjer er denne uken ‘fredet’. Vi har en stor messe på jobb, og jeg har ingen tid til visninger, kontraktsinngåelser osv. Dette visste han godt. Det hindrer ham dog ikke fra å kreve på søndag at leiligheten skal være ferdig utflyttet på torsdag. Jeg ringte ham opp og sa at det selvfølgelig er fullstendig uaktuelt. Jeg må innrømme at jeg begynner å bli alvorlig lei av at han skal gjøre meg til den slemme som ødelegger økonomien hans ved å sette ham i en knipe og hindre fullføring av salget ved å ikke frigjøre leiligheten. Jeg svarte med at han putter et press på meg som er urimelig, at det strengt tatt er hans problem, og at jeg har strukket meg mer enn langt nok for å forsøke å løse det så godt jeg kan. Tross alt har jeg jo gitt min aksept på tre leiligheter, men jeg har mistet alle tre i tolvte time av ulike årsaker langt utenfor min kontroll. Men nå holder det. Jeg har ikke mer tid før etter ukens messe. Jeg brukte nok ord i retning av at jeg med min fulle rett kan sitte på stumpen ut kontraktstiden min i leiligheten jeg har nå. Da tente han på flere plugger enn vanlig, og kontret med at han med loven i hånden kunne kaste meg ut etter å ha eiet leiligheten i 3 måneder dersom han selv skulle flytte inn. Jeg ble først perpleks og usikker, men dro argumentene fort fra hverandre. Heldigvis har man en leiekommite her i Dubai, og jeg ringte dem for å få litt klarhet i det.

1) Han har ikke eiet leiligheten i tre måneder, men drøye en. Ergo faller hans 3-måneders-argument i fisk. Det gjør det forsåvidt også når du leser punkt 3 under.
2) Han både kjøpte leiligheten og solgte den igjen med en gyldig, forhåndsbetalt leiekontrakt – denne kontrakten opphører ikke, ei heller svekkes dens gyldighet ved et eierskifte.
3) Som leietager i Dubai vil faktisk kontrakten ved sitt utløp bli automatisk videreført (dersom leietager ikke aktivt ønsker noe annet). Utleier må ha gyldig grunn (OK, å flytte inn selv er en av de få gyldige grunner), men må varsle oppsigelse før kontraktens utløp, og disposisjonsrett kan tidligst kreves etter 12 måneder!!

Med andre ord; det tidligste han kan kreve at jeg flytter vil være i midten av juni 2011! Så alt annet er opp til min goodwill. Og det jeg føler han tilbyr meg i retur er måter han kan tjene penger på min leie ved å tilby leiligheter til overpris, hvor han mer eller mindre åpenbart tjener en slant imellom.

Jeg har bestemt at dersom jeg finner en bedre avtale enn den jeg har i dag, vil jeg nok flytte så snart anledningen byr jeg. Jeg er rett og slett ikke interessert i å ha noe med den gjøken å gjøre lenger. Dessuten er leiligheten jeg har i dag helt grei, men langt fra fantastisk. Samme kan sies om bygget som sådan. Jeg er sikker på at det finnes bedre alternativer der ute … men jeg er ikke interessert i å rushe inn i noe nytt bare fordi jeg skal løse noen andres problem.

Men akkurat nå er problemet mitt at det ser ut som om noen andre flytter inn i denne leiligheten før denne uken er omme, uansett hva lover og regler sier. Det er en kattepine, kanskje blir det en løsning snart.

Oppdatering følger.