Da har jeg landet 'over there'. Etter 22 timer på reisefot nærmer jeg med Madison, Wisconsin. Akkurat nå er jeg gjennom passkontrollen på flyplassen i Chicago (bildet) - som er siste mellomlanding. Jeg har vært her under 30 minutter, og passerer nå den fjerde Starbucks og andre Mc Donald's.
Reisen så langt har vært ganske så grei. Første strekken i dag var Dubai til München. Jeg delte en fireseter sammen med en ei mor og en ung gutt. Av en eller annen grunn, sannsynligvis fordi familien var blitt splittet opp på det relativt fulle flyet, flyttet de seg bakover før take-off. Unge Næss hadde dermed hele fireseteren for seg selv. Kunne ikke vært planlagt bedre. For å kunne jobbe full dag amerikansk tid i morgen har jeg snudd døgnet en aning, og hele morgenen på den 6 timer lange flyturen kunne jeg ligge i full lengde på tvers av setene i min søteste søvn.
Den 10 timer lange turen over til Chicago var noe trangere, med et helt fullt fly. Jeg fikk sett et par skikkelig dårlige filmer (Tony Scotts "The Taking of Pelham 123", som jeg hadde håpet skulle være litt tess, samt "The Time Traveler's Wife"). Man blir litt fort bortskjemt av Emirates' 600 TV-serier og filmer, så Lufthansa imponerte ikke kraftig med sitt filmutvalg på 12, i all hovedsak familievennlige komedier en kan velge mellom. Til deres forsvar hadde de også animasjonsfilmen "Up", men denne har jeg allerede sett på en Emirates-flight.
På den annen side fikk jeg lest litt i bursdagsgaven fra Silje, nemlig Simen Sætres Petromania. En skikkelig interessant bok som tar for seg ulike oljestater som Kuwait, Qatar, Forente arabiske emirater ... ja, og Norge, da.
Formålet med USA-turen er å delta på et internkurs, med fokus på våre kringkastningsløsninger. Tidligere har jeg holdt meg i den nedre delen av produktsortimentet vårt. Med dette kurset får jeg en rask introduksjon i de større prosjektene våre. Det er kunnskap jeg ser jeg har manglet, så dette kan bli spennende! Dessuten er det en god mulighet til å treffe kolleger på tvers av land og region. Vi er delt opp i grupper som skal møtes på flyplassen for å dele biler. Jeg er med på en bil sammen med en fra Australia, en fra Chile og en fra moderskipet utenfor Boston. Chileneren er hovedsjåfør - med mindre det er mye snø, da har jeg lovet å tre støttende til.
Neste rapport blir nok fra Madison, hvor det er meldt snøvær ikveld.
Fra sommeren 2009 er Dubai mitt nye hjem. Denne bloggen vil i første rekke ta for seg mitt møte med Midtøsten, med observasjoner, tanker og opplevelser derfra. Ikke så mange alvorlige temaer, men et godt sted å kunne følge med på hvordan jeg har det her nede i ørkenen.
mandag 7. desember 2009
På amerikansk jord
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Fine snøbilder fra Madison. Her er det foreløpig snøfritt, så det var kanskje den eneste snøvinteren du fikk med deg i år.
SvarSlettStørre sjanse for hvit jul enn på lenge, skal en tro (optimistiske) nettaviser:
SvarSletthttp://www.nettavisen.no/vaer/article2780173.ece