I dag er det nasjonaldagen til UAE, De Forente Arabiske Emirater. Dagen startet veldig tidlig med å kjøre James til flyplassen. Han er i Libanon i noen dager, og får anledning både til å se seg rundt i både i Beirut og i fjellene og området rundt byen. Detaljene var han ikke sikker på selv, da det er moren til Maral som er reiseleder. Jeg tror det blir et bra møte med Libanon!
Jeg vet ikke helt hva jeg hadde forventet av nasjonaldagen her nede. I flere dager har jeg sett mer flagg og bilder av sjeikene enn vanlig – også på biler. Det går sport i å lage de ‘flotteste’ illustrasjoner på bilene sine. Noen nøyer seg med å feste store flagg på taket, mens andre trår skikkelig til og fester hundrevis av små klistremerker i flaggets farger – gjerne også med tekst som ‘We love UAE’ eller lignende.
Jeg hadde hørt rykter om at det skulle skje ting på The Walk, strandpromenaden som ligger noen minutter unna leiligheten min. Rustet med kamera og gode sko dro jeg ut for å se på livet. Vel, det var ikke allverdens forskjell fra vanlig helg, skal jeg være helt ærlig. Eneste forskjellen jeg oppdaget, utover bilene og flaggene altså, var at de over natten har bygd opp noe som minner om en gammel landsby rett ved stranden (bildet over). Denne var imidlertid stengt da jeg var der, og skulle kun være åpen mellom 18 og 20 i kveld. Her inne skulle det være en rekke kokker som laget lokal mat.
Fortsatt interessert i å forsøke å finne ut hvordan man markerer nasjonaldagen her nede, gikk jeg ned i butikken i bygget mitt for å kjøpe dagens avis. Her kunne jeg lese det jeg fryktet; utover litt aktivitet ved Creek’et i gamlebyen, den nevnte landsbyen i Dubai Marina og en bil-kolonne, så det ikke ut til å være all verdens markering. I hovedstaden Abu Dhabi skulle det være fyrverkeri og greier, og de andre emiratene hadde sine egne markeringer. Det er ikke akkurat 17.mai-tendenser, men likevel hyggelig med små avbrekk fra hverdagen.
James og jeg hadde en god middag på en av byens bedre indiske restauranter i går, som en liten avslutning på denne delen av hans Dubai-eventyr. Der hvor jeg ba dem tone ned krydderet litt, ba James dem dra på en aning. For å gjøre en lang historie kort var jeg veldig fornøyd med smak og krydder, mens James var fornøyd med smak – men fikk litt å bryne seg på hva gjelder krydder. Det ble litt kaldsvetting, men han var skjønt enig med seg selv at det var verdt det. Han var også opptatt av at bilder fra hans kamp mot krydderet ikke skulle komme ut her. Som et kompromiss fikk jeg til at et bittelite bilde kunne legges ut uten at det kunne klikkes stort. Så her kommer det – bilder fra avslutningsmiddagen.
James kommer tilbake fra Beirut rett etter helgen. Da er imidlertid jeg ute på ny jobbreise. Planen til James var å komme seg til India, men han kom ned hit uten indisk visum. Vi har imidlertid jobbet flere dager og kvelder med å få dette i orden, så kanskje blir det India på reven. Hvis ikke får han seg en tur til Oman, før vi igjen er sammen i Dubai noen dager før han setter snuten mot det kalde nord.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar