"Hei, jeg heter Carolina. Leiligheten din er solgt"

Dette var introduksjonen på en telefonsamtale jeg fikk forrige dagen. Hun fortsatte "den nye eieren vil komme og se på leiligheten - passer det i kveld?".
I utgangspunktet har jeg følt at jeg har gjort en veldig god deal på leiligheten her nede. De som har spurt hvor mye jeg betaler gir tydelig tilbakemelding på at de synes det er en god pris (sannsynligvis en mye bedre pris enn den de selv har). Sånn sett var jeg heldig med timingen på forsommeren, da det ser ut til å være en del dyrere her nede akkurat nå.

Planen var jo å bli i denne leiligheten til jeg flytter tilbake til Oslo, og jeg må innrømme at jeg begynner å trives i den. Deilig med litt ekstra plass, to bad etc.

Jeg vet ikke helt hva jeg forventet da jeg hørte om det planlagte eierskiftet. I utgangspunktet tenkte jeg at det er en som benytter dårlige tider til å kjøpe billig, som et investeringsobjekt. Carolina, den peruanske eiendomsmegleren, kunne fortelle at kjøperen hadde kjøpt flere leiligheter - og solgt med fortjeneste. De kom begge for å ta en titt i går kveld. Det som imidlertid begynte å bekymre meg litt var at kjøperen, en ung mann på min alder, begynte å spørre om hvordan støyen fra veien var, samt andre ting man gjerne spør om dersom man vil flytte inn et sted. Han sa også at han ville at foreldrene hans skulle få se den. Han sa, imidlertid, at jeg ikke trengte være nervøs. Han tenkte ikke kaste meg på gata, i alle fall ikke før juni når kontrakten min går ut! Det kan virke som om han kjøper den til sine foreldre - i alle fall hvis de liker den. Jeg angrer litt på at jeg igår sa at støyen ikke er noe stort problem og at en venner seg fort til den. Skulle sagt at den er kjip, og at jeg ikke tror hans foreldre vil like den. Hehe.

Jeg får vel sette meg inn i hvilke regler som gjelder. Jeg vet at man somleietager er relativt godt beskyttet, så det er mulig at jeg må ha forbrutt meg mot husordensregler, eller hatt sene betalinger, for å enkelt 'hive meg ut'.

På den positive siden spurte han meg hvilke intensjoner jag hadde. Jeg sa jo at jeg i utganspunktet har planlagt å bli her en stund. Han svarte da at det også var hans intensjon. Men han ville ikke si at jeg kunne forlenge kontrakten. Virket ikke helt overbevisende.

Det løser seg nok, og det er uansett nok av tid til å finne noe nytt dersom det er det jeg må. Ettersom ikke alle piler peker oppover her om dagen, kan det jo også tenkes at det er mulig å få noe annet i samme prisleie. Koster ikke all verdens med flyttehjelp her nede, så det er nok ingen krise uansett.