Romjul til fjells – oppdatert med flere bilder!

Det har vært noen deilige dager på hytta til Ingunn og Terje på Golsfjellet (bildet tatt ut av stuevinduet). I går var det kjempefint vær, dog noe kaldt. Skituren bar oppover lia til platået på Golsfjellet sammen med Ingunn, Terje og Ruffen. Kristian og Marianne med Scott kom på taco-middag i går. Det var veldig hyggelig! Og veldig kaldt!

Senere i dag bærer det innover til byen. I kveld skal jeg møte gutta fra kontoret i Oslo. Først møtes vi hos Kenneth, så tar vi det derfra. I morgen blir det middag hos Knut med blant andre James og Kristian.

Under er noen bilder fra (nok et) fint opphold på fjellet! Stine har også lagt ut noen fine bilder på bloggen sin.

Landet ... i riktig by

Det var en interessant tur fra Dubai. Etter en ikke-planlagt mellomlanding i Stockholm, er jeg nå på flytoget inn til Oslo. Alt gikk ikke helt på skinner for Norwegian det siste stykket, heller. Etter å ha begynt å gi ut gratis kaffe, te og en matbit for den som ville for å få opp stemningen to hakk, gjorde vi oss klare for landing i Oslo. Alt normalt. Helt frem til vi kom under skyene og så bakken. Da var det full spiker og opp igjen. Unnskyldningen denne gangen var at vindforholdene snudde under approach, og vi ble igjen sendt oppover. Etter å ha sirklet over Østlandet i 20 minutter ble det igjen gjort et forsøk, denne gangen vellykket. 'Snøstormen' de hadde snakket om da vi landet i Stockholm så ut til å være et relativt lett håndterlig snøvær uten særlig vind.

Vel, gleder meg til å fly Norwegian ned igjen til Dubai. Blir spennende å se hvor vi ender opp! :o)

Landet ... men i feil by...

Norwegian pusher grensene for sine Boieng 737 fly med direkterute Dubai-Oslo. Man har for eksempel tiltak hvor de første ti radene ikke fylles opp (lavere totalvekt og vektdistribusjon som senker halen/løfter nesen). Flyet i natt har vært nokså fullt, og man har vært nødt til å ta i bruk også de fleste av midtsetene foran. Vi hadde også en litt uvant rute ut av Dubai hvor vi lenge fløy nord-øst i stedet for nord-vest. Dette forlenget nok reiseruten vår.

Disse to faktoren til sammen gjorde at jeg mistenkte da jeg la meg til å sove i setet at det nok kunne tenkes at det ikke ble non-stop til Oslo, likevel. Ryktene i Dubai er at en Norwegian også vet at de pusher grensene såpass at en av grunnene til at de opprettet ruten Stockholm-Dubai var for å både redusere distansen og gjøre det mindre rart dersom man for en eller annen grunn måtte sende Oslo-flyet til Stockholm i stedet, som faktisk er et godt lite stykke 'nærmere' Dubai og sånn sett enklere å nå.

Den offisielle grunnen er visstnok en uventet kombinasjon av motvind og snøvær i Oslo. Grunnen er nok egentlig at de med så lite drivstoff på tanken tør de ikke prøve seg på Oslo i tilfelle de må sirkle en gang eller to over flyplassen.

Sjekket akkurat osl.no, da har vi blitt en indirekte flight fra Dubai (klipp og lim fra osl.no):

DY3015 Dubai–Oslo
via Stockholm

Ankomst:
24. Dec kl. 08.05

Vi får se. Nå nærmer klokken seg 7.00, og vi har enda ikke fått noen informasjon fra et litt forvirret crew.

Julehilsen fra Arlanda.
God jul!

Underveis!

Da har jeg startet hjemturen for alvor. Nå sitter jeg på flyplassen i Dubai og gleder meg skikkelig. Ikke nødvendigvis til 7,5 timers nattflyvning, men til å komme hjem til snø, pinnekjøtt, venner og familie.

Det har vært dårlig med julestemning så langt i år, men det hjelper vel litt å se ekte snø skulle jeg tro. Fikk nesten litt julefølelse igår kveld forresten. Da vi satt på en fortausrestaurant i Aqaba hørte vi plutselig mye tuting og leven. En bilkortesje kjørte forbi med arabisk musikk på full guffe, tutende og med pyntede biler. Midt i følget var en cabriolet hvor selveste nissen stod oppreist på sin ferd gjennom den lille kystbyen. Sprø greier.

Neste innlegg blir fra Norge!

Vil tilbake til Jordan – oppdatert med flere bilder

Nå har jeg vært i Jordan i tre dager. Først var det to dager i hovedstaden Amman. Jeg ble tatt godt hånd om av vår partner her nede. Vi har spist veldig godt, og de har vist meg litt rundt i byen. Amman er en by på ca 2 millioner, og er med det den klart største byen i Jordan. Det er en god miks av lokale og folk fra Syria, Palestina, Irak, Libanon og ellers fra Midtøsten. Byen ligger relativt høyt over havet, så det kunne faktiskt bli litt kjølig om kvelden.

På mandag ettermiddag dro vi til havnebyen Aqaba. Her har nemlig kongen befalt at filmskolen skulle ligge (en mer åpenbar plassering ville vært Amman - men hey, hørte jeg noen nevne Lillehammer?). Aqaba er en 4-timers kjøretur fra Amman - gjennom tildels nydelige partier med massive fjellsider. Eller, det har jeg i alle fall latt meg fortelle; det var bekmørt da vi kom oss ut av Amman. Turen gikk i alle fall greit, med arabisk musikk for fulle mugger i den lille bilen vi kjørte.

I Aqaba har jeg blitt ekstremt godt tatt vare på av de ansatte på filmskolen. Nok en gang har vi spist godt, med lokal mat til frokost, lunch og middag. Har sannsynligvis lagt på meg en kilo eller to, og kom litt i ferie-modus. Aqaba ligger ved Rødehavs-kysten, og man er nær både Egypt, Saudi-Arabia og Israel.

Jordan har utrolig mye å by på for turister. Av de mest kjente er nok Dødehavet vel 400 meter under havoverflaten, med saltholdig vann og gjørmebad som skal være veldig sunt. Templene i Petra, denne 'Indiana Jones-kulissen' som de omtalte den som her nede, er et 2000 år gammelt under. Petra er bare en kort tur unna Aqaba. Man kan også dykke i Rødehavet. Det er også et Wadi (tørrlagt elveleie eller dal) man kan gå i, litt som i fjellet hjemme. Det virker som om Jordan har mye av hva jeg savner litt i Dubai; noe ekte, historisk og vakkert.

Selvfølgelig ble det for det meste jobbing på denne korte turen, men neste gang skal jeg planlegge inn tid til å få gjort og sett alt over. Gleder meg til det! Jeg kan bruke leiligheten til filmskolen.

Nå har jeg startet hjemturen til Dubai og Norge. I skrivende stund sitter jeg i en taxi på vei fra Aqaba til flyplassen i Amman. Solen kommer opp om en times tid, så da kan jeg få med meg mer av det vakre landskapet.

Gleder meg til å komme hjem og se dere igjen. Ha en fortsatt strøken førjulstid. Hilsen fra et sted i Jordan.

Bildet over: Aqaba fra leiligheten.

Flere bilder fra markedet i Aqaba, hvor det ble kjøpt inn nøtter og annet godt.

Jordan

Nå sitter jeg i bilen på vei til vår partners kontor i Jordans hovedstad Amman. Jeg ble møtt av et nydelig norsk vår-vær, og en hyggelig mann med skilt med mitt navn, og noe under pari engelskkunnskaper. I dag og i morgen er det trening av vår forhandler som står på propgrammet.

Etter lunch i morgen drar vi sammen for å møte en kunde av oss, et universitet i byen Aqaba - 3,5 timers kjøring ut av Amman. Besøket her var hva som trigget hele turen. Universitetet har vært utrolige greie å ha med å gjøre så langt, og de har tilbudt seg å ta med med til ulike turistmål som Petra (tempel i fjellsiden fra Indiana Jones-filmen) og å svømme i Rødehavet. Jeg måtte så hyggelig jeg kunne be om å heller gjøre dette på min neste tur. Her står en leilighet klar for meg når det måtte passe, sier de.

Jeg har ikke fått tatt noen bilder enda, foruten det jeg tok på flyet i dag. Syntes det var litt artig at nordmannen fikk servert en norsk tannpirker, med navn på destinasjonen.

Håper å komme med en oppdatering herfra. Alt bra så langt, i alle fall!

"Hei, jeg heter Carolina. Leiligheten din er solgt"

Dette var introduksjonen på en telefonsamtale jeg fikk forrige dagen. Hun fortsatte "den nye eieren vil komme og se på leiligheten - passer det i kveld?".
I utgangspunktet har jeg følt at jeg har gjort en veldig god deal på leiligheten her nede. De som har spurt hvor mye jeg betaler gir tydelig tilbakemelding på at de synes det er en god pris (sannsynligvis en mye bedre pris enn den de selv har). Sånn sett var jeg heldig med timingen på forsommeren, da det ser ut til å være en del dyrere her nede akkurat nå.

Planen var jo å bli i denne leiligheten til jeg flytter tilbake til Oslo, og jeg må innrømme at jeg begynner å trives i den. Deilig med litt ekstra plass, to bad etc.

Jeg vet ikke helt hva jeg forventet da jeg hørte om det planlagte eierskiftet. I utgangspunktet tenkte jeg at det er en som benytter dårlige tider til å kjøpe billig, som et investeringsobjekt. Carolina, den peruanske eiendomsmegleren, kunne fortelle at kjøperen hadde kjøpt flere leiligheter - og solgt med fortjeneste. De kom begge for å ta en titt i går kveld. Det som imidlertid begynte å bekymre meg litt var at kjøperen, en ung mann på min alder, begynte å spørre om hvordan støyen fra veien var, samt andre ting man gjerne spør om dersom man vil flytte inn et sted. Han sa også at han ville at foreldrene hans skulle få se den. Han sa, imidlertid, at jeg ikke trengte være nervøs. Han tenkte ikke kaste meg på gata, i alle fall ikke før juni når kontrakten min går ut! Det kan virke som om han kjøper den til sine foreldre - i alle fall hvis de liker den. Jeg angrer litt på at jeg igår sa at støyen ikke er noe stort problem og at en venner seg fort til den. Skulle sagt at den er kjip, og at jeg ikke tror hans foreldre vil like den. Hehe.

Jeg får vel sette meg inn i hvilke regler som gjelder. Jeg vet at man somleietager er relativt godt beskyttet, så det er mulig at jeg må ha forbrutt meg mot husordensregler, eller hatt sene betalinger, for å enkelt 'hive meg ut'.

På den positive siden spurte han meg hvilke intensjoner jag hadde. Jeg sa jo at jeg i utganspunktet har planlagt å bli her en stund. Han svarte da at det også var hans intensjon. Men han ville ikke si at jeg kunne forlenge kontrakten. Virket ikke helt overbevisende.

Det løser seg nok, og det er uansett nok av tid til å finne noe nytt dersom det er det jeg må. Ettersom ikke alle piler peker oppover her om dagen, kan det jo også tenkes at det er mulig å få noe annet i samme prisleie. Koster ikke all verdens med flyttehjelp her nede, så det er nok ingen krise uansett.

Alt vel med Thor Andre, Marie og datter!

Jeg fikk en hyggelig melding rett før jeg skulle legge meg i kveld. Den lød: “Thor er blitt far, mor og datter har det bra. ringer i morgen.”.

Jeg snakket med Thor Andre senest i går kveld, og da stod det også bra til. Han startet forresten i ny jobb i går, så skal si det er store endringer for dem om dagen! Jeg gleder meg veldig til å komme hjem til dere til jula. Gratulerer så mye!

Ingen bilder av barn har kommet ned til Dubai så langt, men jeg fant noen fine bilder fra en skitur vi hadde sammen på Beitostølen i vinter.

 

Økonomisk (og faktisk) gråvær

Det blir et litt langt innlegg om øknomien her. Jeg opplever at dette er noe mange lurer på, hvordan vi som bor her nede i Dubai klarer oss, tenkte jeg det kunne være moro å drodle litt rundt det. Dette er ingen fasit, men sånn det oppleves å stå midt imellom to kulturer og pressedekninger.

Det har stått mye om Dubai i norsk presse i det siste. På flyplassen i München fikk jeg i helgen tak i norske aviser og kunne således oppdatere meg litt. Jeg sjekket for moroskyld også e24.no på formiddagen i går, og da var det ikke mindre enn 5 (nokså ulike, men med samme vinkling) saker om Dubai på forsiden! Det virker langt på vei som om det blir skrevet mer om Dubai i norske aviser enn i den lokale pressen. Bare på e24.no kunne man lese om hvordan overklassen ser krisen fra siden av polobanen med vannpipe, om norske småsparere som har kjøpt tomt ti vannvittige summer og sannsynligvis tapt det hele, at Thomas Øye mener det hele er over for Dubia og at Dubai får krisehjelp i 12. time. Vinklene oppfatter jeg som like; et enormt overmot, kombinert med luksusforbuk og ‘passifisert’ (les: ekkelt rik, ignorant og lat lokalbefolkning) er dømt til å mislykkes. Pressen her nede, derimot, presenterer det som et uavhengig selskap (i virke, ikke eierskap) av staten er i en omstrukturerings-fase og ber om en betalingsutsettelse. Ikke noen ‘big deal’, de fleste markeder peker jo nedover – så også i Dubai…

Jeg tror nok forskjellene kommer av i hovedsak to ting; en noe sensasjonsvinkling av det hele i Europa og en noe statskontrollert (eller i det minste føyelig) nasjonal presse. Ikke lett å si om sannheten ligger midt i mellom, eller nærmere en av de to. Det jeg imidlertid har sagt lenge er at problemet nok har flere sider enn hva jeg har fått med meg er blitt dekket i norsk presse.

Jeg sitter ikke på noen fasit, ei heller titter jeg inn i en glasskule. Og kanskje er jeg også farget av nyhetsbilde her nede. Så ta det for det der er; mine betraktninger fra en som bor her, akkurat nå. La oss forenkle det og si at Dubai har et rent pengestrøms-problem (ikke nok penger til å betale for seg). De har imidlertid mye god business på gang. Emirates (Dubais flyselskap) tjener visstnok veldig gode penger om dagen (i følge Financial Times tjente selskapet ca. 8 milliarder kroner i 2008, grunnet høy oljepris sank dette til 1,7 milliarder NOK i 2008/09. Det er dog ventet at dette vil stige til ca. 6 milliarder for inneværende år), hotellene er forsatt fulle, folk spiser på restaurant og de internasjonale firmaene ser ut til å holde seg her nede – og om noe utvide satsningen ettersom det i det siste er blitt noe billigere her nede. Poenget er at emiratet fortsatt faktisk har forretninger de tjener gode penger på, og slik kommer det nok til å være fremover. MEN, de har en kjempegjeld – og grunnet en nedgang de nok ikke hadde tatt høyde for, sliter de med likviditeten, altså pengestrømmen. Det ender nok med at Dubai må selge unna noen av eiendelen sine, for eksempel hele eller deler av store prestisjeprosjekter som Burj Dubai, for å frigjøre penger.

Abu Dhabi – naboemiratet, og den svært oljerike og pengesterke storebroren – har et omvendt pengestrøms-problem, ikke helt ulikt Norge. Det er grense for hvor mye penger de klarer å bruke i sitt eget emirat uten å skape andre problemer som hyperinflasjon etc. Som Norge har de startet et investeringsfond, som sist jeg hørte om det var flere ganger større enn Norges oljefond. Abu Dhabi vil neppe sitte på sidelinjen og se at andre interesser kjøper seg sakte, men sikkert, opp i Dubai. Det er brikker som passer perfekt sammen. Jeg tror ikke Abu Dhabi kommer til å ta over hele gjelden uforbeholdent – men de kommer nok til å sikre seg noen godbiter, og sørger for at den spinnville lillebroren får seg en liten lærepenge.

I går ikveld kunne jeg lese i norske nettaviser at Abu Dhabis reddende initativ (som jeg mener har ligget i kortene hele tiden, bare ikke vært fokusert så veldig mye på) ga børsfest i Oslo og verden over.

Uansett, det er spennende tider her nede. Det er ikke krise for min del her nede, i alle fall. Butikkene jeg handler i holder forsatt åpent, det er bensin i pumpene og jobben min er dessuten fokusert på hele Afrika, Midtøsten, Russland og India – så vi er ikke uendelig uforenelig knyttet til økonomien i akkurat Dubai.

Nå tilbake til tittelen. Det er ikke bare gråvær økonomisk. Det regnet søndag! Uten drenering, og erfaring spesielt i trafikken, ble det et skue. Store innsjøer dannet seg på fortauer, i veier, i underganger osv. Det er tydelig at de fleste bygninger har tak som lekker. Det føreste jeg ble mødt med da jeg landet var at det dryppet i hodet da jeg ventet på bagasjen min. Det var stilt ut bøtter overalt, på flyplassen, kjøpesentre og kontorbygg for å fange opp vannet på avveie. Bildet over er tatt fra balkongen min etter at det verste regnet var over. I løpet av noen få timer kom det drøye 30 millimeter regn, noe som er nokså signifikant her i ørkenen. Det begrenset seg dog til søndagen, og det meste begynner å tørke opp igjen nå.

Takk for besøket, James!

 

I dag tidig kjørte jeg James til flyplassen. Han var jo i Beirut en tur da jeg dro til statene, og var kommet tilbake til Dubai noen dager før jeg kom tilbake igår. Det var hyggelig, og litt uvant, å komme hjem til en leilighet hvor noen ventet. Riktignok var det en sovende James, som selv om jeg lagde litt ekstra lyd her og der for å markere at jeg var kommet hjem, var det ikke lett å vekke ham. Uansett, vi hadde en fin dag i går med en sen start og veldig god, sen frokost (eller sen lunch strengt tatt). Det ble en liten shoppingrunde, og en avslutningsmiddag sammen med Maral.

Nå er han vel fremme i Istanbul, hvor han skal være til i morgen før han flyr hjemover til Norge. Det var, som alltid, veldig moro med besøk. Jeg har storkost meg, både da Thomas og James var her – og at James ville bli litt ekstra. Det er forstatt mye ugjort (som å dra til Oman og bruke Dubai som base for India – så jeg håper og tror James kommer igjen). Velkommen igjen!

Her er noen ekstra bilder fra James’ opphold her nede. Good times. (som vanlig, hold musepekeren over bildet for mer info)

‘Snøstorm’ i Madison

Det er, visstnok, den største snøstormen på ti år i Madison om dagen. Eller, det er i alle fall hva de sier. Natt til i går kom det nesten 30 cm med snø, og man snakket om å avlyse kurset. Mange deler av samfunnet her stoppet opp; skoler og offentlige kontorer er stengt, folk drar ikke på jobb – ja, selv housekeeping på hotellet var innstilt (bildet over). Trafikken kunne vært kaotisk, men faktisk er de fleste blitt skremt til å holde seg hjemme, og svært få drister seg ut på veiene. Og godt er det, for det er mange som ikke har spesielt god grunnkunnskap om å kjøre på snø! Den første kvelden med snø stod det biler på kryss og tvers. De fleste tror at det er full gass som gjelder når man holder på å sette seg fast. Konseptet om å vugge biler som har satt seg fast blir møtt med stor skepsis. Noen velger også å låse bilen i førstegir, og knapt ha styrefart. Til amerikanernes forsvar, i alle fall gruppen jeg er med nå hvor vi har leiebiler, er at dekkene er langt under pari. Det er harde gummiblandinger uten særlig mønster. Bilen under kjørte seg fast på flata, og det er ikke bare sjåførens feil.

Vi bor på et hotell nokså nær kontoret vårt, så vi har holdt oss litt utenfor byen det meste av tiden. I går dro vi en liten gruppe inn til Madison by. Selv om en føler en er i Amerika, er nok dette den meste ‘skandinaviske’ byen jeg har vært i her borte. Flere bygninger kunne like gjerne vært i Norge eller Sverige, med rene flater og enkel arkitektur. Under er bilde av rådhuset. Som så mye annen sightseeing på jobbreise, er disse bildene også tatt etter solnedgang.

Det var forresten bitende kaldt i går. Man snakker om at det i natt og torsdag ut på dagen skal bli rundt 0 grader Farenheit (ca. 30 minusgrader!), men jeg tror det ikke helt før jeg ser det.

På grunn av været har vi holdt oss ved og rundt hotellet de fleste av kveldene. Det er ingen restaurant på hotellet, så vi var en liten gruppe etter første kursdag som ville teste ut en av restaurantene i nærområdet. Et bord ble booket på en restaurant ca. 150 meter unna hotellet, svak nedoverbakke hele veien. Vi avtalte at vi skulle møtes i hotellets resepsjon og så dra i samlet flokk ned til restauranten. Amerikanerne tok det for gitt at vi skulle KJØRE NED! Amerikanerne så dumt på oss og kjørte, men jeg sammen med et par europeere gikk på to og et halvt minutt.

Nå er det straks klart for avmarsj fra hotellet til kontoret for den nest siste kursdagen. På fredag blir det retur til Dubai via Chicago og München. Neste gang jeg får snø under føttende blir når jeg er hjemme til jul!

På amerikansk jord

Da har jeg landet 'over there'. Etter 22 timer på reisefot nærmer jeg med Madison, Wisconsin. Akkurat nå er jeg gjennom passkontrollen på flyplassen i Chicago (bildet) - som er siste mellomlanding. Jeg har vært her under 30 minutter, og passerer nå den fjerde Starbucks og andre Mc Donald's.

Reisen så langt har vært ganske så grei. Første strekken i dag var Dubai til München. Jeg delte en fireseter sammen med en ei mor og en ung gutt. Av en eller annen grunn, sannsynligvis fordi familien var blitt splittet opp på det relativt fulle flyet, flyttet de seg bakover før take-off. Unge Næss hadde dermed hele fireseteren for seg selv. Kunne ikke vært planlagt bedre. For å kunne jobbe full dag amerikansk tid i morgen har jeg snudd døgnet en aning, og hele morgenen på den 6 timer lange flyturen kunne jeg ligge i full lengde på tvers av setene i min søteste søvn.

Den 10 timer lange turen over til Chicago var noe trangere, med et helt fullt fly. Jeg fikk sett et par skikkelig dårlige filmer (Tony Scotts "The Taking of Pelham 123", som jeg hadde håpet skulle være litt tess, samt "The Time Traveler's Wife"). Man blir litt fort bortskjemt av Emirates' 600 TV-serier og filmer, så Lufthansa imponerte ikke kraftig med sitt filmutvalg på 12, i all hovedsak familievennlige komedier en kan velge mellom. Til deres forsvar hadde de også animasjonsfilmen "Up", men denne har jeg allerede sett på en Emirates-flight.

På den annen side fikk jeg lest litt i bursdagsgaven fra Silje, nemlig Simen Sætres Petromania. En skikkelig interessant bok som tar for seg ulike oljestater som Kuwait, Qatar, Forente arabiske emirater ... ja, og Norge, da.

Formålet med USA-turen er å delta på et internkurs, med fokus på våre kringkastningsløsninger. Tidligere har jeg holdt meg i den nedre delen av produktsortimentet vårt. Med dette kurset får jeg en rask introduksjon i de større prosjektene våre. Det er kunnskap jeg ser jeg har manglet, så dette kan bli spennende! Dessuten er det en god mulighet til å treffe kolleger på tvers av land og region. Vi er delt opp i grupper som skal møtes på flyplassen for å dele biler. Jeg er med på en bil sammen med en fra Australia, en fra Chile og en fra moderskipet utenfor Boston. Chileneren er hovedsjåfør - med mindre det er mye snø, da har jeg lovet å tre støttende til.

Neste rapport blir nok fra Madison, hvor det er meldt snøvær ikveld.

Nå blir det vinter!

Kommende uke skal jeg på et intern-kurs i Madison, Wisconsin. Sjekket akkurat værmeldingen (over) for Madison til uka, og jeg må innrømme at jeg gleder meg litt; det blir vinter! Det skal både snø og være rundt 10 kalde. Det er noe helt annet enn de i underkant av 30 som vi hadde i dag. Jeg var til og med ute i går for å kjøpe litt mer vintervennlige sko.

I løpet av de siste dagene har jeg også fått ringt hjem til landet – og atter igjen virker det som om det går nokså bra der hjemme.

• Thor Andre og Marie har (endelig) funnet seg et sted å bo, og det ser utrolig lekkert ut! Grattis! De overtar i slutten av neste år. Men før det skal de jo bli forelde, termin bare om noen uker!
• Dato for Philips bryllup er satt til midten av juni, og jeg tenkte selvfølgelig komme hjem til det (gitt at jeg får invitasjon, da! :o). Dessuten kommer Philip ned til Dubai i januar!
• Kristian og Marianne har bestemt seg for bryllupstur til Egypt.
• Hytteprosjektet til Ingunn og Terje ser ut til å gå på skinner. Ingunn ringte meg på vei opp til hytta i går, og de blir nok i all hovedsak klare til jul (og da kommer jeg opp – så om det er noe som gjenstår hjelper jeg gjerne til!)
• Mamma og pappa hadde filmkveld onsdag (Tim Burtons Nightmare before Christmas), og jeg klarte jo å ringe under avslutningen til Forbrytelsen dagen etter – så vi fikk ikke pratet all verdens.
• Heidi hadde bursdag 3. desember – gratulerer med dagen!
• James er dessuten i Libanon nå, og jeg pratet med ham i dag. I kjent, god stil gemte han nøkkelen til leiligheten min igjen her i Dubai. Den kunne vært kjekk å ha når han kommer tilbake tirsdag. Vi finner vel en løsning på det, sannsynligvis at jeg får lagt igjen en nøkkel i resepsjonen.

Nå må jeg tilbake til pakkingen. Drar til flyplassen om bare noen timer. 27 timer med fly og flyplass venter. Jippi!

Nasjonaldag 2. desember

I dag er det nasjonaldagen til UAE, De Forente Arabiske Emirater. Dagen startet veldig tidlig med å kjøre James til flyplassen. Han er i Libanon i noen dager, og får anledning både til å se seg rundt i både i Beirut og i fjellene og området rundt byen. Detaljene var han ikke sikker på selv, da det er moren til Maral som er reiseleder. Jeg tror det blir et bra møte med Libanon!

Jeg vet ikke helt hva jeg hadde forventet av nasjonaldagen her nede. I flere dager har jeg sett mer flagg og bilder av sjeikene enn vanlig – også på biler. Det går sport i å lage de ‘flotteste’ illustrasjoner på bilene sine. Noen nøyer seg med å feste store flagg på taket, mens andre trår skikkelig til og fester hundrevis av små klistremerker i flaggets farger – gjerne også med tekst som ‘We love UAE’ eller lignende.

Jeg hadde hørt rykter om at det skulle skje ting på The Walk, strandpromenaden som ligger noen minutter unna leiligheten min. Rustet med kamera og gode sko dro jeg ut for å se på livet. Vel, det var ikke allverdens forskjell fra vanlig helg, skal jeg være helt ærlig. Eneste forskjellen jeg oppdaget, utover bilene og flaggene altså, var at de over natten har bygd opp noe som minner om en gammel landsby rett ved stranden (bildet over). Denne var imidlertid stengt da jeg var der, og skulle kun være åpen mellom 18 og 20 i kveld. Her inne skulle det være en rekke kokker som laget lokal mat.

Fortsatt interessert i å forsøke å finne ut hvordan man markerer nasjonaldagen her nede, gikk jeg ned i butikken i bygget mitt for å kjøpe dagens avis. Her kunne jeg lese det jeg fryktet; utover litt aktivitet ved Creek’et i gamlebyen, den nevnte landsbyen i Dubai Marina og en bil-kolonne, så det ikke ut til å være all verdens markering. I hovedstaden Abu Dhabi skulle det være fyrverkeri og greier, og de andre emiratene hadde sine egne markeringer. Det er ikke akkurat 17.mai-tendenser, men likevel hyggelig med små avbrekk fra hverdagen.

James og jeg hadde en god middag på en av byens bedre indiske restauranter i går, som en liten avslutning på denne delen av hans Dubai-eventyr. Der hvor jeg ba dem tone ned krydderet litt, ba James dem dra på en aning. For å gjøre en lang historie kort var jeg veldig fornøyd med smak og krydder, mens James var fornøyd med smak – men fikk litt å bryne seg på hva gjelder krydder. Det ble litt kaldsvetting, men han var skjønt enig med seg selv at det var verdt det. Han var også opptatt av at bilder fra hans kamp mot krydderet ikke skulle komme ut her. Som et kompromiss fikk jeg til at et bittelite bilde kunne legges ut uten at det kunne klikkes stort. Så her kommer det – bilder fra avslutningsmiddagen.

 

James kommer tilbake fra Beirut rett etter helgen. Da er imidlertid jeg ute på ny jobbreise. Planen til James var å komme seg til India, men han kom ned hit uten indisk visum. Vi har imidlertid jobbet flere dager og kvelder med å få dette i orden, så kanskje blir det India på reven. Hvis ikke får han seg en tur til Oman, før vi igjen er sammen i Dubai noen dager før han setter snuten mot det kalde nord.