Tur til Muscat

Søndag og mandag var vi på en snar-visitt til Oman. Denne gangen var målet litt lenger ned på kysten enn jeg har vært tidligere, nemlig hovedstaden Muscat. For å stykke det hele litt opp, stoppet vi omtrent på halvveien i kystbyen Sohar – mest kjent for å være hjembyen til Sinbad sjøfareren. Vi tok lunch på et av hotellene, og her ble det også litt bading og soling. Vel fremme i Muscat var det duket for en fantastisk god (og mektig) buffet på hotellet vårt.

Muscat viste seg å være en liten perle av en by. Vi tok turen inn til gamle-byen, med sine overbygde markeder, gamle fort og mektige palass. Byen føltes veldig trygg og rolig, og det var enkelt å være turist her. Merkelig nok så vi nesten ikke andre turister (utenom selve markedet). Vi var helt alene på den store plassen utenfor palasset. Jeg hadde selv forventet mer ståk og støy, men det var en veldig behagelig og bedagelig stemning.

Etter å ha gått litt rundt i byen, bestemte vi oss for å lage en tur ut av kjøringen hjem. Vi dro tilbake til hotellet og pakket bilen klar for å kjøre via Nizwa, Omans tidligere hovedstad. Vi rakk frem til byen rett før solnedgang, og fikk en en fin tur gjennom gamle markeder og andre historiske bygninger. Nizwa var mer som en liten landsby å regne, og hadde samme behagelige stemningen som den vi fant i gamlebyen i Muscat.

Akkurat som på forrige tur til Oman, var grenseovergangene en tanke forvirrende. Vi tok samme grenseovergang fra Dubai til Oman som den vi tok da Christian og Kristian var her, så den var jeg litt kjent med allerede. Som beboer i Dubai måtte jeg betale, mens Ingunn, Terje og Marte slapp unna med å fylle ut et skjema. Deres turist-visum til Dubai gir dem også gratis innpass til Oman. Det som kan gjøre det litt forvirrende å krysse disse grensene er nok at det ikke bare er én stopp, men ofte fire; toll ut av Emiratane, passkontroll ut av Emiratene, passkontroll inn i Oman og toll inn i Oman. Dette gjøres fire forskjellige steder, og en må passe på å få med seg de riktige papirene til neste stasjon. Det rare er at ingen av disse overgangene er like, og nærmest vilkårlig virker det som om man blir avkrevd ulike ting. For eksempel måtte Ingunn, Terje og Marte gå inn på et ventekontor og gjennomføre en full øyeskann, mens da Christian og Kristian var her trengte vi ikke engang gå ut av bilen. Riktignok måtte vi den gangen betale for å ta med oss bilen tilbake, mens denne gangen betalte jeg ingenting for å slippe inn igjen i Emiratene med bilen. En av vaktene som stoppet oss på grenseovergangen spurte, på arabisk, etter et eller annet som vi tydeligvis ikke hadde.

Det var dog ikke verre enn av vi synes det var litt morsomt og interessant. Ettersom vi tok avstikkeren til Nizwa på vei hjem til Dubai ble det litt mer kjøring en tidligere forventet, men det var vi enige om at det var verdt. Det er jo ikke akkurat noen stor kostnad forbundet med å kjøre noen mil ekstra. I Muscat fikk vi full tank (eller nærmere bestemt 56 liter bensin) for en norsk hundrings. Alt i alt ble det rett over 100 mil på de to dagene, men man ligger stort sett med marsjfart på 120 km/t – så en gjør typisk unna de 45 milene til Muscat på drøye 4 timer (litt ekstra for rot på grenseovergangen, da).

I kveld er planen å spise middag med utsikt til fonteneshowet utenfor Dubia Mall. På torsdag blir det etter planen en tur til Abu Dhabi, og fredag blir en rolig dag på stranda. Det er moro med besøk, og jeg gleder meg til de neste dagene med mer sightseeing, strand og hygge.