Kairo

Nå er jeg på vei tilbake til flyplassen i Kairo. Det har vært en kort, men god tur til Egypts hovedstad.

Jeg har jo vært her nede for noen år siden, så jeg var litt forberedt på hva som ville møte meg. Kairo kan ofte virke litt bråkete, skittent, kaotisk og farlig (uten at det nødvendigvis er alt dette på en gang). Vår partner her nede hadde ordnet alle praktiske ting som transport fra flyplassen, hotell etc. Jeg ble møtt på flyplassen og loset gjennom passkontroll,  bagasjehenting og tollen. Det var deilig å bare følge etter noen som tok seg av meg.

Vel fremme ved bilen, en helt grei Toyota minibuss, startet den mest farlige delen av hele oppholdet mitt her; trafikken i Kairo. Få steder i verden har flere trafikkskader/-dødsfall, både prosentvis og i absolutte tall. Da vi kjørte ut av flyplassen tok både sjåføren og min hjelpsomme tilrettelegger på seg sikkerhetsbelte. Jeg hadde allerede konstatert at mitt baksete ikke var utstyrt med dette vitale og trygge instrumentet. Tilretteleggeren snudde seg motmeg og sa at jeg ikke skulle bekymre meg - det var nemlig ikke påbudt med sikkerhetsbelter i baksetet.

Hotellet som jeg har bodd på, og messen jeg har jobbet på ligger et lite stykke ut av byen. Det var en fin kjøretur forbi Giza-pyramidene. En skjønner også nokså fort hvorfor det er mange ulykker. Selv på godt trafikkerte veier med 5 filer i hver retning og biler som kjører godt og vel 100 km/t er fotgjengere som krysser veien, en fil av gangen. Helt hårreisende.

Messen har vært bra, men det er lett å skjønne at en er et helt annet sted. I går skulle messen holde åpent til 18. En halvtime før stengetid hadde de fleste utstillerene gått for dagen - og siste shuttlebuss tilbake til hotellet hadde gått, selv om det egentlig var litt besøkende igjen.

Noe av grunnen til den litt tidlige slutten i går var nok at Egypts fotball-landslag skulle spille en helt avgjørende kvalik-kamp mot Algerie. Egypt måtte vinne med 3 mål for å være garantert å gå viderere (2 måls seier ville gi omkamp). Nå er jeg ikke videre interessert i fotball, men det var moro å se det kampen på hotellet sammen med en gjeng utstillere og en enda større gjeng fotball-gale egyptere). Algerie lå an til å tape med ett mål, noe som ville gjort at de ville komme videre. De gjorde hva de kunne for å drøye tiden. Dommerne så seg lei, og valgte å legge til 6 minutter. Det var akkurat det som skulle til, og Egypt scoret i siste minutt av tilleggstiden. Da er det duket for omkamp i Sudan om noen dager. Flere av bransjegutta jeg var sammen med blke veldig oppmuntret av dette. Det viser seg at Sudan ikke hadde regnet med å måtte være verter for omkampen, og de har ikke alt utstyr de trenger på plass. En er i dårlig forhandlingsposisjon som kunde når alle leverandørene vet at du desperat trenger utstyret, og du har tre dager på å fikse alt sammen.

Uansett, i kveld rekker jeg såvidt innom leiligheten og pakke om før jeg flyr til Moskva i morgen tidlig for en nokså stor messe som holder på frem til fredag. Flyet tilbake til Dubai går først på lørdag ettermiddag, så det blir nok kanskje litt tid til å se seg rundt i byen.