Frokost i Europa - lunch i Asia

Sammen med to kolleger har jeg nå vært i Istanbul i noen dager. Jeg må innrømme at jeg liker meg veldig godt her. Det er en deilig, sommerlig temperatur - varmt, men ikke i nærheten av like trykkende som i Dubai. Øst møter vest i Istanbul. Byen bærer preg av lang tids påvirkning av ulike kulturer og religioner. Her ser man vakre moskéer og kirker om hverandre. Samtidig har man bygninger og et yrende uteliv som kan minne om flere europeiske storbyer. På mange måter oppleves det som en miks av det beste fra ulike hold. Følelsen er forresten ikke helt ulik den jeg fikk i Beirut i forhold til arkitektur, folk, kultur og uteliv.

Vi har vært her i tre dager nå. Søndag kveld dro Dirk (bildet - en kollega fra Tyskland) og jeg ut på byen for å se VM-finalen. Nå ble det ikke Tyskland i finalen slik Dirk ønsket. Likefullt fant vi en liten irsk pub, som strengt tatt kun var irsk i navnet. Her var det dansk øl på fat og tysk, dansk, tyrkisk, tjekkisk og nederlandsk på flaske. Ikke én eneste irsk øl hadde de. Men vi fikk nå det vi ville; litt mat, en kald drikke, VM-finale på TV og litt liv.

Øst møter vest i mine øyne i en bokstavelig og geografisk forstand her nede. I dag, etter frokost på hotellet i den europeiske delen av byen, dro vi på kundebesøk i den asiatiske delen. Det er ikke verre enn å krysse over en av de to broene. Vi dro så tilbake over stredet til den europeiske delen hvor vi fortsatte dagen med møter. I morgen skal vi en svipptur til Ankara før jeg igjen setter snuten mot varmen i Dubai.

Håper dere har en fin sommer hjemme i Norge - eller hvor dere nå enn er!

Tilbake i Dubai

Nå har jeg akkurat landet i Dubai, etter nok en interessant, men denne gangen udramatisk innflyvning. Et annet fly hadde måttet nødlande i Dubai tidligere i kveld, så vi var nødt til å ta noen provisoriske svinger, sirkler over Dubai før vi kom oss helt ut til Sohar på Oman-kysten, denne lille havnebyen hvor Sinbad sjøfareren var fra. Noen timer forsinket var vi ut fra Dubai, og ytterligere forsinkelser med sightseeing over Oman står jeg nå trøtt og sliten ved bagasjebåndet. Har ikke sett snurten av bagasjen min enda, men den kommer vel snart.

Det er varmt her nede. Skikkelig varmt. Og litt klamt. Regner med at leiligheten holder gode 40 grader eller så etter at all A/C har vært stengt et par uker. Skal uansett bli godt å sove litt i egen seng, før jeg sikkert litt for tidlig må på kontoret i morgen.

Det var hyggelig å møte de aller fleste av dere hjemme. Takk for denne omgang, så sees vi igjen i august!

Bygdalarm 2010

Dramatikk og forsinkelser har de siste dagene blitt etterfulgt av morsomt velvære i Øystese. Både fredag og lørdag var det konserter i flotte omgivelser med fjord og fjell. Musikken var, som vanlig, bra. Det var også de lokale lammeburgerne. Været var dog ikke fullt så bra som det bruker å være. Det ble veldig fuktig på fredagen, men det la ingen merkbar demper på stemningen. Det var uansett en veldig fin vestlands-tur, og planen er å atter en gang sette snuten vestover til Bygdalarm 2011.

Nå sitter Heidi, Marianne, Kristian og jeg  i bilen på vei østover. Ingunn og Terje ligger litt foran i løypa. Om noen timer er vi tilbake i Oslo, hvor jeg skal være frem til jeg drar tilbake til Dubai på tirsdag morgen. Kan ikke si at jeg gleder meg voldsomt til å komme ned til varmen. Men så kommer jeg også tilbake på ferie her i august. Det blir knall.

Nytt forsøk nordover

Endelig bærer det nordover for alvor. Etter en helt grei natt på Hotel Ananas i Wien er det nå klart for siste fly-strekning til Oslo. Flere av passasjerene for i går har klart å komme seg med på det lille flyet, selv om ingen av oss faktisk var skikkelig booket om da vi kom på flyplassen tidlig i dag.

De småkaotiske tilstandene fortsatte i dag ved avgang fra hotellet. Først kom ikke busse, så parkerte den langt unna i den sidegate. Vi var vel en tjue stykker som fant den, og jeg vil ikke bli forundret om det var tjue til som ikke fant den i tide. Men det ordner seg vel for dem også.

Nå er jeg tilbake i Norge i løpet av noen timer. I ettermiddag drar Heidi, Ingunn, Terje og jeg til Gol. Her sover vi for natten før vi kjører videre til Øystese og Bygdalarm. Regner med at uflaks-kvoten er brukt opp nå. Kanskje vi til og med får godvær til festivalen. Har sjekket værmeldingene og det ser ut som vi trenger en god porsjon flaks for at det skjer. Men bra blir det nok uansett!

Natt i Wien

Da kom vi oss til slutt til Wien, som jo var den planlagte mellomlandingen. Jeg er booket om på et fly i morgen formiddag, og vil sånn sett med god nok margin rekke avreise til Øystese og Bygdalarm i morgen. Pussig at det liksom alltid skjer et eller annet når jeg er avhengig av fly for å komme meg til denne festivalen. I fjor presterte jeg jo å forsove meg til flighten fra München.

Uansett, nå blir vi busset inn til sentrum hvor alle blir innlosjert på et hotell. Det var litt kaotisk på flyplassen i Athen. Det aksepterer, og jeg synes faktisk de gjorde en god jobb. Det som forundrer meg litt var at det var kaotisk også ved ankomst i Wien. De hadde jo hatt flere timer på seg, og det kan umulig være første gang de får et av sine fly inn forsinket. Utfordringen er jo å finne nye flighter til alle. De hadde en plan hvor de hadde printet boardingkortene til de langt fleste passasjerene. De tre representantene fra Austrian hadde hver sin bunke med boardingkort. Det ugreie var jo at de raskt ble omringet av 150 passasjerer. Man måtte sjanse på en av dem, stelle seg i kø og spørre om de hadde ditt boardingkort. Jeg var en av de heldige som fikk muligheten til å spørre alle tre, bare for å finne ut at mitt kort ikke var printet - og at jeg måtte henvende meg til en fjerde representant ved bagasjebåndene. Han sendte meg (selvfølgelig) videre til en femte kollega på Hittegodskontoret (!). Han kunne imidlertid bekrefte at jeg var ombooket, men han hadde ikke utstyret for å printe boardingkort. Vel, nå sitter vi i alle fall på bussen til hotellet. En trøtt gjeng, hvor de fleste blir plukket opp 5.30 i morgen med buss tilbake til flyplassen. Slik det ser ut nå ankommer jeg Oslo 12.55. Insh'allah.

Nødlanding i Athen

Med relativt mange flytimer de siste par årene hender det jo at ikke alt går etter planen. Ofte er det været eller andre grunner som den godt brukte 'sent ankommet fly' som forårsaker forsinkelser. Som regel er det helt udramatiske ting. Selv om alt gikk bra i dag, var det litt mer dramatikk enn vanlig.
Nå har jeg flydd såpass at jeg merker fort om noe er galt. Etter å ha nådd cruise-høyden satte man plutselig på luftbremsene på vingene, noe som jo ikke akkurat er vanlig. Vi begynte også en umiddelbar og relativt hurtig nedstigning. Det hele gikk fort, og flyet ristet kraftig - men det var nok helt vanlig turbulens grunnet den høyhastighets nedstigningen. Kapteinen koblet seg på høyttaler-anlegget. Bak den trente og relativt rolige stemmen hørte vi en rekke alarmen fra cockpit. Interessant, men ikke veldig betryggende. Det ble nevnt at noe hadde sviktet med Aircondition-anlegget, og vi var mange som ville tro på det. Vi måtte visstnok ned 20.000 fot, og det relativt kjapt. Jeg må innrømme at jeg brukte deler av nedstigningstiden på å telle rader forover og bakover til nærmeste nødutganger. 9 og 3. Det var en trykket stemning. Vi flatet ut på 8.000 fot og ble liggende der en stund, ikke fullt så humpete nå. Tilsynelatende det meste under kontroll. Så koblet kapteinen seg på igjen. Færre alarmen kunne høres. Vi hadde fått ryddet rullebane og innflyvning til Athen, nærmeste store flyplass. De hadde visstnok kontroll over problemet, men lande der måtte vi. Men det skulle bli en vanlig landing. Likefullt stod alle brannbilene klare ved rullebanen med sirener og blålys. Landingen gikk fint, og vi ble geleidet av uttrykningskjøretøy til parkeringen. Her ble vi sittende i flyet en times tid, mens de feilsøkte. Det er jo alltid et godt tegn når en ikke må forlate flyet - da har de jo et håp om at vi skal klare å komme oss videre. Den behjelpelige og profesjonelle besetningen tok til og med til med å servere maten som vi skulle fått i luften.

Etter en times tid på bakken bestemte de likevel at vi måtte forlatet flyet. Og jeg som trodde Kairo var kaotisk! Jøjjemeg. Vi ble busset inn til terminalbygget, og overlatt til oss sev. Ingen visste om vi skulle gjennom passkontrollen, og vi ble stående usikre og forlatt. Litt artig egentlig å se hvordan ulike folk reagerer. Det var en fin etnisk miks, og vi alle våre måter å reagere på. De fleste skandinavene, overaskende mange på denne flighten, tok det med slående ro. Mange har et enormt informasjonsbehov, og en urealistisk forventning - ja nærmest et krav - om at alle i uniform har fullstendig kontroll over situasjonen og er der bare for dem. Det haglet med spørsmål og krav om informasjon til overrumplet og fortvilet flyplass-personal.

Nå har vi blitt geleidet ut av passkontrollen og tollen, og så inn igjen. Ingen vet om de klarer å fikse flyet eller ei. Vi får nå se hva som skjer. Kanskje blir det Wien i kveld. Insh'allah.

Nok Kairo i denne omgang

OK, det har vært en fin tur. Men det er også deilig å dra herfra. I går tok jeg meg en tur gjennom byen til fots. Det kommer mange vennlige folk bort til en blåøyd Europeer. Det er stort sett samme leksa. 'Hvor kommer du fra?' 'Hvor lenge har du vært i Kairo?' 'Er det første gang?' osv Man blir overøst av smigrende fraser, og stort sett alle ser ut til å ha vært i Norge - og de elsket det. Og så er nordmenn så vennlige! 'God dag, god dag' sa flere av dem. Målet er jo å få meg med inn i butikken deres. Men de skal ikke selge meg noe, bare ta en prat. Sier de. Eller de blir gjerne med meg for å vise meg rundt i byen. Du skjønner, de vil gjerne øve engelsken sin. Sier de. Det er en relativt agressiv og uvant salgsform. De fleste av dem selger parfyme som skal få damene til å gå 'crazy', eller de selger mer eller mindre ekte papyrus. For det meste mindre ekte, skulle en tro.

Jeg var ikke i shoppinghumør, ei heller hadde jeg lokale pund - men det er likevel spennende og morsomt å se hvordan de gjør det her nede. De tar ikke akkurat et nei for et nei. Mohammed, som drev et lite utsalg på motsatt hjørne av det store krysset ved hotellet mitt, messet i vei i drøye ti minutter. Han kunne spillet. Fikk meg til å smile, pratet godt om nordmenn etc. Alle de små tingene som helt sikkert fungerer i mange tilfeller. Han prøvde seg med flere interessante triks. De er ikke ute etter å lure deg, og det er trygt å bli med dem. Men det er klart at de gjerne gjør en handel du selv ikke hadde planer om. Han pratet ned prisen selv til halvparten, men det ble ingen handel. Jeg fortsatte min tur i byen, og vendte tomhendt, men litt beriket, tilbake mot hotellet.

Trafikken er relativt kaotisk. Og kombinert med få fotgjengeroverganger (som i seg selv selvfølgelig ikke er noen garanti for trygg kryssing) kan det by på milde utfordringer når man navigerer seg rundt i byen. I praksis hang jeg meg på lokalbefolkningen så godt jeg kunne. I det jeg krysset en liten tverrgate til en større vei ble en ung gutt påkjørt av en taxi. Den hadde relativt lav fart, og det ble ikke verre skader enn at gutten reiste seg, børstet seg litt og gikk videre. Foreldrene hans ytret knapt en mine, og det var ikke noen ord utvekslet mellom noen av de involverte. Dagligkost.

Det blir godt å komme tilbake til ordnede forhold i Europa. I skrivende stund står jeg klar til å boarde flyet til Wien. Derfra blir det en relativt kort flytur til Oslo. Deretter blir det Bygdalarm i Øystese!