Styr med leilighet VII

Da jeg kom tilbake til leiligheten hadde jeg håpet å bli møtt med lys i lamper og vann i springer. Vel, slik var det ikke. Det gikk ganske greit så lenge det var lyst... men da mørket snek seg på ble det litt trist. Jeg ringte til den offentlige leverandøren, og selvom det normalt tar knapt en time eller to, jobbes det til kl 20 - så det kan skje en eller annen gang før det. Dersom det ikke var skrudd på før arbeidstidens slutt kunne jeg ringe et nødnummer for å få det fikset. Det virket på meg litt unaturlig å ikke ta tak i problemet i arbeidstiden, men vente til etter stengetid - men så er det vel ikke alt en skal forstå seg på, heller.

Jeg gadd ikke sitte paff og vente på noe jeg ikke trodde skulle skje, at det skulle løse seg selv før klokka 20 mener jeg, så jeg dro heller til Ibn Battuta for å se på kino. I utgangspunktet kunne jeg tenkt meg å se 2012, men det kan se ut som om den er tatt av plakaten. I stedet valgte jeg indiske My name is Khan - en liten perle av en film. Skikkelig bevegende historie, dog til tider kanskje en tanke 'over the top'.

I skrivende stund er visstnok en tekniker på vei for å koble meg på både vann- og strømnett. Vi får se, kanskje kan jeg blogge neste innlegget fra en opplyst leilighet! Inshalla.

Styr med leilighet VI

Det meste falt på plass i går med, men det er fortsatt noen løse tråder jeg må fikse i løpet av dagen.

I motsetning til i Norge, hvor man nokså enkelt kan melde ifra til strømselskapet når brukerforhold endres, må man kutte alle slike tjenester rått og brutalt. Leiligheten min har dermed ikke vann og strøm om dagen. Heldigvis bruker det å gå relativt kjapt - dvs etter å ha kommet seg gjennom ventekøen på et av kontorene til den offentlige leverandøren. Forhåpentligvis har jeg vann og strøm når jeg kommer tilbake til leiligheten. Hvis ikke blir det tannpuss med flaskevann, og dusj ved svømmebassenget i morgen også.

Bildet over er tatt fra bygget jeg nå flyttet inn i. Man ser over store deler av Dubai Marina.

Styr med leilighet V

Mange har spurt meg hvordan det går med leilighet. Vel, det er en lang historie som har tappet meg for mye energi og tatt altfor mye av min tid i det siste. Nå er imidlertid det meste kommet på plass. På onsdag tittet jeg på et par leiligheter før messen åpnet, og jeg la inn bud som ble akseptert. Bygget er mye bedre enn det jeg var i, utsikten ligeså. Leiligheten er nesten dobbelt så stor som den jeg hadde tidligere, i alle fall føles det sånn. Nå får jeg både separat kjøkken (hadde halvåpent), to balkonger (hadde én), tre (!) bad (hadde to), lekkert svømmebasseng (hadde svømmebasseng), tennisbane (hadde ingen), og helt sikkert flere andre ting som blir både anderledes og bra. Prisen er noe høyere enn hva jeg betaler i dag, men langt under det jeg ble tilbudt leiligheten i sjette-etasje for.

Flyttingen i seg selv gikk vel sånn noenlunde smertefritt. Etter å ha fått avklart en misforståelse med huseier rundt hvem som skulle fikse hva, satte jeg igang med å finne hjelpere. Mye fikk jeg pakket ned igår kveld og på morgenkvisten i dag. Det er jo lørdag og helg her nede, så det var vanskelig å finne flyttemannskap som både jobbet og hadde ledig kapasitet. Jeg fant noen, men de krevde i overkant av hva jeg forventet. Huseier klarte å finne noen som skulle gjøre det for godt under halve prisen. Da disse dukket opp så det faktisk ut til at det hadde vært en ny misforståelse rundt tilstanden til det som skulle fraktes. De var blitt fortalt at alt var bokset og klart til opphenting. Når sant skal sies kan jeg vel nevne at jeg ikke har bokser store nok til hverken sofa, seng eller sovesofa. Det ble tidlig klart at det krevde to billass, og litt skruing. Skruingen var ikke noe stort problem, men de var lite hypp på å ta to turer. Jeg skjønner dem jo litt, det er jo helg og greier. Men det satte meg i en relativt ugrei knipe, all den tid huseieren var på meg og klart sa at å bli til i morgen ikke lot seg gjøre. Hadde jeg hatt litt bedre tid ser jeg at det å flytte ikke er noe problem. Disse gutta var profesjonelle, hyggelige og effektive. Normalt tar de ansvar for hele prosessen med boksing, flytting og oppakking. De forstod knipen jeg var i, og sa seg villige til å kjøre de to turene. På dette tidspunkt hadde jeg også fått hjelp av sjefen min, Ravi. Sammen tok vi oss av de litt mer klumpete og lite stable-vennlige småtingene, mens flyttegutta tok alle bokser, tepper etc i tillegg til alt av møbler.

I løpet av kvelden ble alt flyttet. Det var en positiv opplevelse å komme inn i den nye leiligheten; gutta hadde satt møbler, seng, sovesofa etc i et nærsagt likt oppsett som det jeg hadde i den andre leiligheten - klart til bruk. Jeg hadde forventet et salig kaos av bokser og møbler litt hulter og bulter, men den gang ei. Skikkelig positiv opplevelse. Jeg ga dem den påskjønnelsen jeg synes de fortjente, og endte forsåvidt nokså nært det andre tilbudet jeg hadde fått tidligere i dag.

Huseieren betalte meg tilbake også det jeg hadde forhåndsbetalt, akkurat når han skulle og i kontanter slik jeg ba ham om. Jeg er fortsatt ikke enig i at han hadde rett til å hive meg ut, men akkuret nå kan det være litt det samme. Den nye leiligheten er bedre på så mange plan, så nå er det bare å planlegge besøk nedover - så kan vi ta et slag tennis på banen min (jeg har ikke sett noen helipod, så det greieste er nok at jeg plukker dere opp på flyplassen!)

Jobbet hardt - kose seg nå

Vi har hatt en stor messe her nede de siste dagene. Det har vært mye hard jobbing for å få ting på plass, og lange dager og netter. På toppen av dette har jeg jo også hatt gleden av å ha utfordringen med å finne tak over hodet. Nå er imidlertid messen over, og det er tid for å ha det litt moro.

I kveld er det Sting-konsert med flere av de som har hjulpet til på messen. I morgen tar jeg og noen kolleger fra kontoret med våre utenlandske kolleger ut i ørkenen en tur. Innimellom det blir det pakking og klargjøring av leiligheten. Nå ser det imidlertid ut til å bli en løsning. Mer om det senere. Nå er det konsert!

Styr med leilighet IV

Leiligheten jeg var og tittet på her om dagen, den i 43. etasje med kongeutsikt, var absolutt perfekt. Bygget var av høy standard, bra svømmebasseng, romslig, skikkelig gym og squash-hall etc. Da var det bare så utrolig frustrerende at det å komme seg inn og ut av området blokken lå i var et absolutt mareritt! For å komme seg fra bygget til jobb må jeg svinge ut på Zheikh Zayed motorveien i gal retning, stampe i trafikk til et av de verste kryssene i byen, svinge rundt før en tar skikkelig fart på reisen. Adkomst i det daglige vil være en utfordring. Da hjelper det lite at leiligheten er bra. Det interessante er at når en sjekker kart over området finner en at det er tegned inn en rekke små gater og av- og påkjøringramper i flere retninger til de store veiene i området. Det er bare det at kart og terreng ikke stemmer. Veiene er enten ikke åpnet, eller for de fleste, ikke engang bygget. Med det sporadiske byggetempoet de har her nede om dagen, er det ingen garanti for når dette skal stå ferdig. Da megleren ringte meg dagen etter bestemte jeg meg for å ikke ta denne leiligheten, selv om megleren hadde fått jobbet ned prisen noe.

I løpet av uken som har jeg tittet på flere leiligheter. Som krav for å flytte har jeg sagt til huseier Ajmal at jeg ikke flytter inn i noe dårligere/mindre/dyrere enn hva jeg har nå. Han har sagt seg villig til å hjelpe, men leilighetene han presenterer for meg feiler på minst to av kravene over (som regel dårligere og dyrere). Han fortsetter forresten å imponere meg i freidighet. Uten at jeg noen gang har akseptert å flytte sendte han meg en melding på søndag hvor han skrev at han hadde klart å gi meg mer tid (den originale planen til Ajmal var at ny eier kunne flytte inn mandag denne uken). For det første ble jeg perpleks at vi hadde gått fra å ha status ‘se hva du finner og hold meg oppdatert om du kan flytte ut før kontraktens utløp’-type avtale til at noen andre flytter inn 1. mars! For det andre har jeg aldri gitt mitt samtykke til noe av dette. Leiligheten ble riktignok solgt, men den ble solgt med en gyldig leieavtale koblet til den – og den kan ikke brytes sånn uten videre.

Jeg har lenge holdt ham oppdatert på at uansett hva som skjer er denne uken ‘fredet’. Vi har en stor messe på jobb, og jeg har ingen tid til visninger, kontraktsinngåelser osv. Dette visste han godt. Det hindrer ham dog ikke fra å kreve på søndag at leiligheten skal være ferdig utflyttet på torsdag. Jeg ringte ham opp og sa at det selvfølgelig er fullstendig uaktuelt. Jeg må innrømme at jeg begynner å bli alvorlig lei av at han skal gjøre meg til den slemme som ødelegger økonomien hans ved å sette ham i en knipe og hindre fullføring av salget ved å ikke frigjøre leiligheten. Jeg svarte med at han putter et press på meg som er urimelig, at det strengt tatt er hans problem, og at jeg har strukket meg mer enn langt nok for å forsøke å løse det så godt jeg kan. Tross alt har jeg jo gitt min aksept på tre leiligheter, men jeg har mistet alle tre i tolvte time av ulike årsaker langt utenfor min kontroll. Men nå holder det. Jeg har ikke mer tid før etter ukens messe. Jeg brukte nok ord i retning av at jeg med min fulle rett kan sitte på stumpen ut kontraktstiden min i leiligheten jeg har nå. Da tente han på flere plugger enn vanlig, og kontret med at han med loven i hånden kunne kaste meg ut etter å ha eiet leiligheten i 3 måneder dersom han selv skulle flytte inn. Jeg ble først perpleks og usikker, men dro argumentene fort fra hverandre. Heldigvis har man en leiekommite her i Dubai, og jeg ringte dem for å få litt klarhet i det.

1) Han har ikke eiet leiligheten i tre måneder, men drøye en. Ergo faller hans 3-måneders-argument i fisk. Det gjør det forsåvidt også når du leser punkt 3 under.
2) Han både kjøpte leiligheten og solgte den igjen med en gyldig, forhåndsbetalt leiekontrakt – denne kontrakten opphører ikke, ei heller svekkes dens gyldighet ved et eierskifte.
3) Som leietager i Dubai vil faktisk kontrakten ved sitt utløp bli automatisk videreført (dersom leietager ikke aktivt ønsker noe annet). Utleier må ha gyldig grunn (OK, å flytte inn selv er en av de få gyldige grunner), men må varsle oppsigelse før kontraktens utløp, og disposisjonsrett kan tidligst kreves etter 12 måneder!!

Med andre ord; det tidligste han kan kreve at jeg flytter vil være i midten av juni 2011! Så alt annet er opp til min goodwill. Og det jeg føler han tilbyr meg i retur er måter han kan tjene penger på min leie ved å tilby leiligheter til overpris, hvor han mer eller mindre åpenbart tjener en slant imellom.

Jeg har bestemt at dersom jeg finner en bedre avtale enn den jeg har i dag, vil jeg nok flytte så snart anledningen byr jeg. Jeg er rett og slett ikke interessert i å ha noe med den gjøken å gjøre lenger. Dessuten er leiligheten jeg har i dag helt grei, men langt fra fantastisk. Samme kan sies om bygget som sådan. Jeg er sikker på at det finnes bedre alternativer der ute … men jeg er ikke interessert i å rushe inn i noe nytt bare fordi jeg skal løse noen andres problem.

Men akkurat nå er problemet mitt at det ser ut som om noen andre flytter inn i denne leiligheten før denne uken er omme, uansett hva lover og regler sier. Det er en kattepine, kanskje blir det en løsning snart.

Oppdatering følger.

Da har gjestene dratt …

Det har vært noen skikkelig fine dager med besøk. Jeg tror vi klarte å finne en god balanse mellom kjøpesenter, shopping, jobb, leilighetsstyr, ørken, sykehus, god mat, sightseeing, avslapping, strand, PS3-spill osv osv. Det klart kjedeligste med besøk er å kjøre alene hjem etter å ha avlevert gjester på flyplassen. Men heldigvis hadde jeg i går mange gode opplevelser å tenke tilbake på!

Nå er Stine og Chriss på Heathrow, hvor de skal tilbringe noen timer før de kommer til et kaldt og snøfylt Oslo senere i kveld. Takk for besøket – og velkommen igjen!

Ørken 2.0

Dagen i dag startet med frokost på Mall of the Emirates, før vi tok oss en tur på stranda. Temperaturen var behagelige 35 grader. Det var dog noe kaldere i vannet, men ikke verre enn at en kom seg relativt greit nedi. Det ble litt bading på både Stine og meg, mens Chriss jobbet med fargen i solen.

Forrige ørkentur ble jo ikke helt som planlagt. Vi kom oss knapt til stadiet hvor vi tar luft ut av dekkene. Både Stine, Chriss og jeg var litt hypp på å ta en ny tur ut. Heldigvis var Wilbert (bildet) også med. Vi dro ut til et området vi etterhvert begynner å kjenne nokså godt (har vært her tidligere med både Philip og på tur med Sjømannskirken med Ingunn, Terje og Marte). Det går mange spor innover i ørkenen, og vi fant vår vei, med passe mengde avstikkere. Det ble en kjempetur! Jeg koste meg nesten glugg ihjel, og jeg tror Stine og Chriss koste seg også. Vi kjørte oss fast en gang hver, men kom oss ganske greit ut igjen. Nesten mot slutten av turen, tok jeg en litt dum avstikker. Her kjørte jeg over en plante, og noe hang seg opp, så hele pyntelisten langs venstresiden løsnet. Dette er en svart plast-skinne, så den kan nok ikke være spesielt dyr. Dessuten ser det faktisk ut som om den kan festes rett på igjen, med rett verktøy for hånden. Mulig jeg får ta og svinge bilen innom Volvo etterhvert, så kan de få på plass både nederste del av støtfangeren og pyntelisten.

Men det var uansett en fulltreffer i dag, og vi dro fornøyde tilbake til byen. Nå drar vi ut til Ibn Battuta kjøpesenteret for middag, og kanskje også en kino, før Stine og Chriss (dessverre) setter snuten nordover i natt. Det har jaggu vært hyggelig med besøk! Jeg tror de også drar herfra med en god del gode opplevelser, og de har sagt flere ganger at de kan tenke seg å komme tilbake!

Observante lesere har kanskje fått med seg at det også er litt rot med leiligheten. Vel, oppdatering på dette følger! Nå er det middag og kino som venter!