Denne gangen var det Lagos og Akure, en mindre by fire timers kjøring fra Lagos - på en veistandard som hadde forarget den jevne nordmann. Det er en konstant flyt mellom de ulike filene for å unngå de verste hullene. Hastigheten er som regel plassert over den tillatte hjemme, og en er for det meste alltid på vakt. Langs veikanten ligger forlatte vrak, både store og små.
Nigeria er et på flere måter velsignet land. Det er i alle fall slik mange lokale omtaler det. På den positive siden er det grønt og frodig - i alle fall nå under rengsesongen! Klima-messig hadde vi nå, midt på sommer, 'kun' rett over 30 grader. Dette er jo behagelig mildt for en ørkenrotte som har måtte gjennomleve snaue 50 grader de siste par ukene. Det er mange andre positive ting å si om landet. Men om en leter litt, ikke voldsomt, finner en noksa sammensatte, komplekse og dyptliggende problemer. Det er vanskelig å si hvor det ene problemer stopper og det andre tar over. Uansett er det hevet over min tvil at landet sliter med en utbredt fattigdom, stor forskjell mellom elite og folk, underbetalte offiserer og statsansatte, en enorm arbeidsledighet spesielt blant unge - og en korrupsjonspreget kontantbasert økonomi. Mye av dette var jeg nokså klar over etter min forrige tur i november. Uten å kjede med detaljer, ble både noe av det første og det aller siste jeg gjorde på nigeriansk jord å forholde meg til mer eller mindre korrupte offentlig ansatte. Trøblete er bare fornavnet når en forsøker å balansere seg innenfor internasjonale regler og firmaets forskrifter i denne økonomien. Å ha papirene i orden hjelper, men er ingen garanti for å unngå korrupte menn og kvinner. Det er også vanskelig å skille mellom tips og korrupsjon, eller vanlig betaling for tjenester til en tilsynelatende privatperson for noe man trodde man hadde bestilt gjennom firmaet personen jobber for. Det er en annen måte å gjøre ting på, og alt trenger ikke være galt bare fordi jeg ikke helt skjønner det - men at de har et problem, er det liten tvil om.
Problem er det også at få tar tak i det. Politikere er i enkelte tilfeller de verste, og setter en standard det er vanskelig å leve opp til for en små-korrupt undersått. I motsetning til politikere hjemme, virker det ikke som om enkelte politikere der nede har den samme 'frykten' for velgerne og deres gunst og stemmer. Det later til at å mele sin egen kake står høyere enn å skape seg et godt ettermæle. Der den norske politiker kanskje vil forsøke å gjøre riktige og tildels gode ting mot slutten av sin karriere, for kanskje å få en byste reist i sin fødeby - er enkelte politikere der nede fornøyd om de heller kan sitte å telle penger. Uansett hvordan de vil bli husket, klarte de nå i alle fall å 'lykker' i et spill med langt fra rettferdige spilleregler sett med norske øyne. Det er i alle fall omtrent slik en av de mange flotte lokale vennene jeg traff utenfor Lagos uttrykte seg.
Det er ikke meningen å bare fokusere på negative ting her. Men jeg fikk meg ikke til å gå rundt grøten her. Tar en ut de ovennenvte utfordringer, ville Nigeria-turen vært en normalt god tur i jobbsammenheng til spennende steder.
På den positive siden kan jeg skyte inn at det ER trender og en utvikling mot å bekjempe korrupsjon. På den måten kan man nok få til en mer rettferdig fordeling, og sannsynligvis også rette opp flere ting i den sammensatte og komplekse kjden av problemer og utfordringer. Man kan reigstrere en større vilje hos sittende president Goodluck enn i den forrige administrasjonen, og tiltak er satt i gang. Så kan en bare håpe de klarer bekjempe en av de kanskje mektigste kreftene i dagligliv og økonomien.
Nå er jeg i Amsterdam på vei til Stavanger og Norge, forhåpentlig og troligvis uten bestikkelser i vente. Det blir både bursdagsfeiring for Marianne - opptil flere skulle jeg anta - og hytteliv. Dette blir knall!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar