Illusjon av sikkerhet ... og bittelitt ubehagelig

Jeg har sett det flere steder i regionen, nå sist på hotellet jeg bor på her i Istanbul; sikkerhetskontroll. I Russland hadde de det ved inngangen til messehallen. I Egypt var det på vei inn til en skole jeg besøkte. I Jordan på vei inn til resepsjonen på hotellet. Det er imidlertid samme historie over hele fjøla; det piper i alarmer uten at noen løfter et øyenbryn. I mange tilfeller er det heller ikke noe problem å gå utenom. Det virker nesten som en frivillig sak.

Jeg synes det er et fantastisk skue, liksom et velregissert spill. Noen ganger stopper folk opp, tømmer lommer for mynter og mobiltelefon før de går gjennom detektoren. Om maskinen piper eller ikke har lite å si for vaktene som bare vinker dem videre. Vesker og kofferter blir også enten dratt gjennom maskinen eller satt ved siden av og plukket opp på den 'andre siden'.

Jeg har enda ikke helt skjønt om man mener det er behov for sikkerhetskontroller. I så fall har jeg et tips eller tre å komme med når det gjelder innskjerpinger. Det er vel gjerne ment som en viss form for preventiv effekt der man hele tiden KAN bli tatt om en prøver seg, men jeg har aldri sett antydning noe sted til noen form for grundigere sjekk. Ikke det at jeg tror vi har så mye å frykte på Sheraton i Istanbul.

En annen opplevelse jeg hadde på vei over hit var en tanke mer ubehagelig. Vi fløy relativt strake veien fra Dubai mot Tyrkia. Det betyr at vi flyr i langs den persiske bukt, forbi Qatar og Bahrain, over Kuwait og så ... over Irak. Rett over Basra i sør, og jeg følger med et halvt øye med på kartet. Jeg er ikke redd, det er ikke første gang jeg flyr over her, og jeg tenker at Emirates neppe ville gjort det om de ikke var temmelig sikre på at det går godt. Men et stykke bak i hodet tenkte jeg på et iranske passasjer-fly som ved en feiltagelse ble skutt ned av det amerikanske forsvaret for en stund tilbake. Det er selvfølgelig liten sjanse for at noe lignende skjer igjen. Idet vi nærmet oss Baghdad satte piloten full effekt på motorene, og vi steg raskt opp. Uten å legge altfor mye i det, var det en tanke ubehagelig. Det ble ikke kommentert noe over høyttaler-anlegget, heller. Kanskje var det ikke noe unormalt, og alt var nok helt greit. Det var i alle fall det jeg overbeviste meg selv om over Baghdad et sted.

I morgen bærer det avsted tilbake over de samme områdene. Det blir nok spennende.