Da har gjestene dratt …

Det har vært noen skikkelig fine dager med besøk. Jeg tror vi klarte å finne en god balanse mellom kjøpesenter, shopping, jobb, leilighetsstyr, ørken, sykehus, god mat, sightseeing, avslapping, strand, PS3-spill osv osv. Det klart kjedeligste med besøk er å kjøre alene hjem etter å ha avlevert gjester på flyplassen. Men heldigvis hadde jeg i går mange gode opplevelser å tenke tilbake på!

Nå er Stine og Chriss på Heathrow, hvor de skal tilbringe noen timer før de kommer til et kaldt og snøfylt Oslo senere i kveld. Takk for besøket – og velkommen igjen!

Ørken 2.0

Dagen i dag startet med frokost på Mall of the Emirates, før vi tok oss en tur på stranda. Temperaturen var behagelige 35 grader. Det var dog noe kaldere i vannet, men ikke verre enn at en kom seg relativt greit nedi. Det ble litt bading på både Stine og meg, mens Chriss jobbet med fargen i solen.

Forrige ørkentur ble jo ikke helt som planlagt. Vi kom oss knapt til stadiet hvor vi tar luft ut av dekkene. Både Stine, Chriss og jeg var litt hypp på å ta en ny tur ut. Heldigvis var Wilbert (bildet) også med. Vi dro ut til et området vi etterhvert begynner å kjenne nokså godt (har vært her tidligere med både Philip og på tur med Sjømannskirken med Ingunn, Terje og Marte). Det går mange spor innover i ørkenen, og vi fant vår vei, med passe mengde avstikkere. Det ble en kjempetur! Jeg koste meg nesten glugg ihjel, og jeg tror Stine og Chriss koste seg også. Vi kjørte oss fast en gang hver, men kom oss ganske greit ut igjen. Nesten mot slutten av turen, tok jeg en litt dum avstikker. Her kjørte jeg over en plante, og noe hang seg opp, så hele pyntelisten langs venstresiden løsnet. Dette er en svart plast-skinne, så den kan nok ikke være spesielt dyr. Dessuten ser det faktisk ut som om den kan festes rett på igjen, med rett verktøy for hånden. Mulig jeg får ta og svinge bilen innom Volvo etterhvert, så kan de få på plass både nederste del av støtfangeren og pyntelisten.

Men det var uansett en fulltreffer i dag, og vi dro fornøyde tilbake til byen. Nå drar vi ut til Ibn Battuta kjøpesenteret for middag, og kanskje også en kino, før Stine og Chriss (dessverre) setter snuten nordover i natt. Det har jaggu vært hyggelig med besøk! Jeg tror de også drar herfra med en god del gode opplevelser, og de har sagt flere ganger at de kan tenke seg å komme tilbake!

Observante lesere har kanskje fått med seg at det også er litt rot med leiligheten. Vel, oppdatering på dette følger! Nå er det middag og kino som venter!

Styr med leilighet III

Nå begynner jeg egentlig å gå litt lei. Da jeg i juni fant leiligheten jeg nå bor i, hadde jeg sett på 2-3 andre leiligheter. Det hele gikk egentlig ganske fort og greit. Nå har jeg tittet på sikkert over 10 leiligheter - men står fortsatt uten en ny. Og det selv etter at jeg har akseptert prisen og tatt megleren i hånden på tre av dem. Men neida, for alle tre har jeg fått kontrabeskjed enten relativt med en gang, eller som for den ene hvor jeg fikk beskjed da kontraktsmøtet skulle ha startet.

Men det er kanskje en mening med alt. I utganspunktet har jeg sett etter leiligheter i Dubai Marina, området hvor jeg bor nå.  Da jeg flyttet ned før sommeren i fjor var Marina'n nokså mye billigere enn f.eks. leilighetene nær Burj Khalifa. Nå er det nesten omvendt. Det er billigere å skaffe seg en leilighet med utsikt til absolutt hele Burj Khalifa og fonteneshowet i innsjøen rett ved foten av det høye tårnet, enn de fleste halvbra leiligheter i Marina'n.

I dag tittet jeg på en leilighet i 43. etasje med en helt fantastisk utsikt. Fra BEGGE balkongene kunne du se palmehotellet, palmeøya, The World, sjø og by. I morgen vet jeg om jeg kan få den eller ei. Den er i utgangspunktet litt i overkant av budsjettet jeg hadde planlagt, men jeg tenker vel litt at dette nok er den eneste muligheten jeg har til å bo med en sånn utsikt. Det blir spennende å se i morgen om jeg far den.

Nå er det kino igjen. Book of Eli. Reklamen er straks ferdig her i salen. Blir bra dette her!

Herregud for en dag

 

I går dro vi ut i ørkenen, sammen med både kolleger og venner. To av kollegene mine hadde hver sine Dune Buggy, disse små ‘offroad gokart’ med veltebøyler. Det så ut til å bli en strålende dag ute i ørkenen.

Vi møttes på en av bensinstasjonene i utkanten av Dubai, og dro sammen ut mot Oman. Vel fremme begynte vi å slippe ut luft fra dekkene på bilene våre. En av kollegene mine hadde hatt sin Dune Buggy inne på service og hentet den på morgenen. Han kjørte den av hengeren, fikk litt fart på den … og så røyk styringen. Den skar ut av kurs, og dundret rett inn i Erik og bilen hans. Erik var forresten med på den forrige turen til ørkenen, og jobber i Wilhelmsen her nede. Han fikk to brudd rundt ankelen, og resten av dagen gikk med til å krangle med politi i Sharjah, besøk på politistasjonen, mer krangling med politiet (alt dette mens Erik hadde store smerter og strengt tatt trengte å komme seg til sykehus). Politiet ville ikke slippe han, ikke en gang ringe og sjekke hvor ambulansen lå an selv om den hadde brukt mer enn 1 time, før han signerte på noen papirer rundt forsikringen på bilen og Dune buggy’n. Helt håpløst.

Til slutt fikk vi han på sykhus i Dubai ved å kjøre ham i Volvo’n, kanskje en 4-5 timer etter uhellet. Stine har skrevet et langt innlegg med mer info, så titt gjerne innom der.

Det ble ikke helt som planlagt, med andre ord. Alle i følget ble skikkelig skaket opp, spesielt stakkars Nick som kjørte Dune Buggy’n. Men Erik blir frisk igjen, og det var relativt begrensede materielle skader.Kanskje tar vi en organisert tur ut i ørkenen neste helg, så Stine og Chriss får sett hvordan det virkelig er.

I dag skal vi en tur ut på palmeøya, så tar vi det litt som det kommer. Ingenting rundt leilighet og flytting er avklart, forresten. Mer om det i et senere innlegg.

Styr med leilighet II

Eieren av leiligheten min, Ajmal, har vært konstant på meg de siste dagene. Han har gjort hva han har kunnet for å flytte meg inn i 6 etasje i blokken hvor jeg har leilighet nå. Han har flere ganger bedyret at han ikke tjener noe imellom på leien min hvis jeg flytter, og at han bare hjelper meg får å være grei og å få dette unna. Vi startet med en leiepris på 95k (jeg betaler i dag 70k). Denne fikk han 'presset' ned til 85 så 80, og på et punkt tilbød han seg å betale mellomlegget til 70 i to år. Ikke en dum avtale, dersom jeg hadde stolt på ham lenger enn jeg kan kaste ham.

En ting jeg ikke har vært komfortabel med, og som jeg har konfrontert ham med i går, er hvorfor han på død og liv skal ha meg inn i den ene leiligheten - spesielt siden han sier han ikke får noe imellom ifølge ham selv. Vel, jeg kjøper det bare ikke. En del av meg har lyst til å bare være tverr, stå på mitt og kreve å bli i den kontrakten jeg har. En annen del har bare lyst til å bli ferdig med dette pokkers tullet og aldri mer ha noe med fyren å gjøre. Det er vanskelig for meg å tro annet enn at prisen han presenterte på 95k var full årspris PLUSS 4 måneder (som han skylder meg for forskuddsbetalt leie). På den måten kunne han få meg til å dekke regningen til meg selv! Snedig, men jeg faller ikke for den. Leiligheten i 6. er dessuten utsatt for mer støy enn den jeg nå har i 14., og bygget generelt er ikke noe å rope hurra for.

Etter at ballen begynte å rulle har jeg blitt mer og mer keen på å flytte. Bygget jeg bor i er bare tre år gammelt, men leiligheten min på Manglerud fremstår som 'freshere' og i mye bedre stand. Jeg har tatt saken i egne hender og har sett på en god del leiligheter. Jeg har også bestemt meg for at jeg kan strekke meg til 80k/året (drøye 1000 NOK ekstra i måneden) hvis jeg finner noe ekstra fint.

Marina Diamond 2 (bildet), bygget jeg nå bor i, går for å være litt under pari. I dag var jeg og tittet på flere leiligheter, blant annet en i et bygg ikke langt fra der jeg bor. Leiligheten var faktisk en god del større, tilsynelatende bedre standard, i et mye bedre bygg. Utsikten er mye, mye bedre enn den jeg har i dag. Fra balkongen, stuen og soverommet var det utsikt over marinaen, deler av palmeøyen og Atlantis (hotellet ytterst på den kunstige øya). Svømmebassenget og uteområdene var veldig delikate, og det var til og med en egen tennisbane tilgjengelig. Ikke nok med det; det var også plass til oppbevaring i leiligheten, eget rom for vaskemaskin og plass til oppvaskmaskin på kjøkkenet - ikke verst! Tre bad blir mye å vaske hver uke, men det får jeg kanskje bare leve med. Men rosen har en eller to torner; det er litt lenger til alt - strand, butikker og metro'n. Men det er vel kanskje også til å leve med... Jeg meldte tilbake til megler at denne er veldig interessant, og de har blokkert den for meg til søndag ettermiddag.

Nå har Stine og Chriss shoppet ferdis, så det er på tide å komme oss tilbake til leiligheter. I morgen er det tur til ørkenen. Oppdatering følger!

Hyggelig med besøk!

Først; det er skikkelig hyggelig med besøk! I går var Stine, Chriss og jeg en tur rundt i byen. Etter Mall of the Emirates dro vi innover mot sentrum, med både tekstil-, krydder- og gullmarked. Den observante leser vil kanskje anta at det også inkluderer å krysse The Creek med de åpne, tilgjengelige og billige Abra-båtene. Så også i går. Det var en fin dag, med svært behagelige 27-28 grader.

I dag har vi vært på kjøpesenteret Ibn Battuta som ligger ikke langt fra leiligheten (mer om den senere). Faktisk i to omganger har vi vært der. Først var det litt shopping. Stine fikk seg blant annet en bukse, skjorte og litt pynteting. Etter en liten pause i leiligheten (mens jeg var ute og tittet på litt leiligheter, og Stine og Chriss slappet av og spilte PS3), bar det på nytt ut til Ibn Battuta (bildet). Denne gangen for å se Avatar i IMAX 3D. Stine og Chriss har dratt på sko-shopping, mens jeg sitter og hviler mine slitne øyne på Costa kaffebar. Skal si det tar på med 3D-film i noen timer - men du og du for en mektig opplevelse.

Nye turister i byen!

Da har Stine og Chriss kommet til byen. Nå sitter vi og spiser frokost på St.Moritz med utsikt til skibakken. Etter frokost blir det en liten orienterings-tur til byen. Oppdatering følger!

Illusjon av sikkerhet ... og bittelitt ubehagelig

Jeg har sett det flere steder i regionen, nå sist på hotellet jeg bor på her i Istanbul; sikkerhetskontroll. I Russland hadde de det ved inngangen til messehallen. I Egypt var det på vei inn til en skole jeg besøkte. I Jordan på vei inn til resepsjonen på hotellet. Det er imidlertid samme historie over hele fjøla; det piper i alarmer uten at noen løfter et øyenbryn. I mange tilfeller er det heller ikke noe problem å gå utenom. Det virker nesten som en frivillig sak.

Jeg synes det er et fantastisk skue, liksom et velregissert spill. Noen ganger stopper folk opp, tømmer lommer for mynter og mobiltelefon før de går gjennom detektoren. Om maskinen piper eller ikke har lite å si for vaktene som bare vinker dem videre. Vesker og kofferter blir også enten dratt gjennom maskinen eller satt ved siden av og plukket opp på den 'andre siden'.

Jeg har enda ikke helt skjønt om man mener det er behov for sikkerhetskontroller. I så fall har jeg et tips eller tre å komme med når det gjelder innskjerpinger. Det er vel gjerne ment som en viss form for preventiv effekt der man hele tiden KAN bli tatt om en prøver seg, men jeg har aldri sett antydning noe sted til noen form for grundigere sjekk. Ikke det at jeg tror vi har så mye å frykte på Sheraton i Istanbul.

En annen opplevelse jeg hadde på vei over hit var en tanke mer ubehagelig. Vi fløy relativt strake veien fra Dubai mot Tyrkia. Det betyr at vi flyr i langs den persiske bukt, forbi Qatar og Bahrain, over Kuwait og så ... over Irak. Rett over Basra i sør, og jeg følger med et halvt øye med på kartet. Jeg er ikke redd, det er ikke første gang jeg flyr over her, og jeg tenker at Emirates neppe ville gjort det om de ikke var temmelig sikre på at det går godt. Men et stykke bak i hodet tenkte jeg på et iranske passasjer-fly som ved en feiltagelse ble skutt ned av det amerikanske forsvaret for en stund tilbake. Det er selvfølgelig liten sjanse for at noe lignende skjer igjen. Idet vi nærmet oss Baghdad satte piloten full effekt på motorene, og vi steg raskt opp. Uten å legge altfor mye i det, var det en tanke ubehagelig. Det ble ikke kommentert noe over høyttaler-anlegget, heller. Kanskje var det ikke noe unormalt, og alt var nok helt greit. Det var i alle fall det jeg overbeviste meg selv om over Baghdad et sted.

I morgen bærer det avsted tilbake over de samme områdene. Det blir nok spennende.

Noe enkelt gjort veldig, veldig vanskelig

I går hadde jeg gleden av å bestille billetter til dagens tur til Istanbul. Jeg logget meg på nettet som vanlig, og gikk rett på emirates.com. Der har jeg jo vært før, og normalt tar det ikke langt til før billetten ligger i Innboksen. Men i går skar det seg når jeg skulle betale for gildet. Betalingen ble ikke autorisert, som nettsidene så fint kunne informere meg om. Jeg vet jo at dette var snakk om et aktivt kredittkort med disponibelt beløp. Jeg tenkte at jeg må ha skrevet inn noe feil, og forsøkte en gang til – samme resultat. Nå begynte jeg å ane ugler i mosen. I bestillingsprosessen må en jo fylle ut fornavn og etternavn. Det er dog intet felt for mellomnavn. Det er heller ikke lov med mellomrom i hverken fornavn eller etternavn, så jeg må fullt ut utelate mellomnavnet mitt. Utfordringen er dog at når jeg kommer til betalingssiden er navnet mitt ikke mulig å endre, da det hentes automatisk fra tidligere utfylte felt. På kredittkortet min har jeg jo mitt fulle navn. Det fører til at det ikke er samsvar mellom navnet Emirates.com melder inn til banken, og det som faktisk står på kortet. Transaksjonen feiler, men jeg kan jo selv ikke endre navnet!

Jeg ringte opp Emirates og forklarte problemet. “Neida, det skal gå fint” var svaret jeg fikk. Javel, så prøvde vi sammen – med akkurat samme resultat. Nå kunne kortet mitt ikke lenger engang brukes til å reservere over telefonen, fordi det var blitt forsøkt for mange transaksjoner på det i deres system! Vel, tenkte jeg – ikke noe problem, jeg har jo flere kreditt-kort. Når vi gjorde det over telefon kunne de nemlig registrere med mellomnavn også. Men neida! De andre kortene jeg har sier jo mitt fulle navn med norske bokstaver, og det klarte systemet dere heller ikke – selv om man forsøkte skrive det så internasjonalt som mulig uten ø og æ! Jøjjemeg. Det var med andre ord ingen mulighet for å kunne kjøpe billetten tirsdag for reisen jeg skulle foreta onsdag. De klarte heller ikke å bare reservere mot at jeg betalte ved oppmøte, for de trengte garanti for betalingen – som jo bare kunne gjøres med kredittkort!

Løsningen? Det eneste operatøren kunne anbefale meg var å ringe når jeg var på vei til flyplassen, lage en ny reservasjon og håpe det fortsatt var plasser. Videre kunne jeg da gjøre opp kontant på flyplassen, så sant jeg fikk gjort opp innen tidsfristen på 60 minutter etter reservasjon.

Herre for et håpløst system. Nå kan jeg altså ikke lenger, visstnok, bestille billetter på Emirates fordi de ikke takler mellomnavn. Eneste løsning de hadde var for meg å få et nytt kredittkort som kun har fornavn og etternavn. Men det går jo ikke, for banken vil ikke utstede et kredittkort med et annet navn enn det jeg har i passet. Navnet kan jeg jo heller ikke endre, for da mister jeg passet og visumet til Dubai. En skikkelig runddans.

Jeg kom meg til slutt til Istanbul, og har akkurat sjekket inn på hotellet. Jeg skal jobbe torsdag-lørdag, og flyr tilbake til Dubai først søndag kl 19.10, så det bør være en god mulighet for å få sett meg litt rundt i byen. Gleder meg til det!

San Francisco og Highway 1

Det ble mye kjøring på torsdag, men for en tur! Etter Hoover Dam kjørte vi gjennom Death Valley. Her dro vi blant annet til Bad Water, det laveste punktet på disse kanter med sine 86 meter under havet. Store saltsletter og høye fjell. Mektig syn.

Videre derfra bar det over deler av Sierra Nevada. Vi fikk oss en fantastisk lunch i Lone Pine hvor mange av western-filmene er filmet. Så bar det igjen tilbake til fjellene. Vi ble vel egentlig litt overasket av et tungt snøvær. Flere av passene var over 2.200 meter, og det snødde og blåste. Bare noen få timer senere var vi i et solfylt og varmt San Francisco.

På lørdag kjørte vi ned Highway 1 (bildet). Vi hadde bra vær på hele turen, og det er en fantastisk utsikt. Stillehavet slår mektig inn mot klipper og strender. Kjøreturen lørdag endte i Solvang, et sprøtt lite 'dansk' tettsted. Det så vel mer ut som en flamsk landsby, men det var fullt av Mortensen's Bakery og King Fredrik's Inn. Store deler av filmen Sideways ble spillt inn her.

Søndag var det tid for avreise. Turen til Los Angeles flyplass tok 2,5 timer. Nå sitter jeg i flyet, klar til avgang. Det ble ingen oppgradering denne gangen - så nå blir det økonomiklasse hele veien.

Det har blitt tatt mange bilder fra turen, og jeg skal forsøke å få lagt ut noen når jeg er tilbake i Dubai.

Las Vegas og Hoover Dam

Las Vegas er helt sprøtt! Vi hadde det veldig morsomt i går på byen i Vegas. Sammen med flere av kolleger fra London leide vi oss en buss som kjørte oss rundt i byen. Det er et yrende nattliv, som vi selvsagt måtte teste. Vi ga oss i passe skapelig tid, så vi skulle klare en relativt tidlig avgang mot Hoover Dam.

Det ble en halvtimes stopp på Hoover Dam. Det er svære saker, selv om jeg nok må innrømme at det kanskje har gått noe inflasjon i det for min del etter å ha sett så mange enorme prosjekter i Dubai. Opplevelsen var nok mer grandios sist gang jeg var her med James.

Nå setter vi snuten mot Death Valley og San Francisco!

Kick-off sparket igang

Flyturen var slettes ikke verst. Setet var fullstendig elektronisk styrt, kunne legges helt ned i flat stilling og hadde fem ulike soner for massasje med ulik rytme og intensivitet. Filmene var de samme som på økonomiklassen, men skjermen større. Deler av turen sov jeg som en unge. Jeg våknet over Finnmark et sted, og fikk derfra og ut sett en rekke filmer. Jeg forbereder meg dog på at vi neppe er like heldige på vei tilbake og forventer å måtte returnere på økonomiklasse.

Nå er kick-off'et igang her nede. På søndag var det flere møter, mens iløpet av dagen i dag har ulike deler av ledelsen lagt frem visjoner, planer og nyheter. Det ser ut til at 2010 kan bli et spennende år på mange måter.

Utover tirsdag og onsdag blir det holdt ulike kurs som det kan bli spennende å få med seg. Etter avslutning tidlig onsdag ettermiddag bærer det avsted til Las Vegas, så videre gjennom Death Valley, Yosomite National Park, San Francisco før vi passerer gjennom vindistriktene på vei tilbake til Los Angeles. Det blir nok storveis!