Jeg må innrømme at denne uken kanskje var litt anti-klimaks, i alle fall i begynnelsen. Turen hjem til Norge forrige uke var så bra, at nesten hva som enn hadde etterfulgt den ville nok virket som en nedtur. Uken gikk for det meste med til å ta igjen noe av det tapte arbeidet, og fikse visum til Saudi Arabia.
Nå i helgen var det nye tur med Sjømannskirken. Denne gangen gikk den til Wadi Wurayah. Wadi, som er tørrlagte elveløp, har ofte nokså grov stein og gir en relativt humpete kjøretur. Sammen med Kristian og Christian fikk jeg prøvd Volvo’n i et wadi nær Hatta i Dubai, så dette ble andre humpe-tur med bilen (som jeg for øvrig blir mer og mer glad i). Med meg i bilen fulgte Veronika som var tøff nok til å dra på tur med ca. 100(!) skandinaver. Det var en lang konvoi som satte snuten nord-øst over mot Oman-kysten. Første stopp var i Khor Kalba. Dette er et lite natur-reservat med sjøskilpadder og flotte fugler. Her fikk vi oss også en dukkert i det behagelig tempererte sjøvannet på østkysten.
Etter halvannet time ved stranden, ble det på nytt kjørt i lang konvoi til turens hovedmål – Wadi Wurayah. Det var morsomt å prøve bilen off-road igjen, og det var moro å gjøre det med flere. Vel fremme ble det en stopp ved en liten kulp med klart, rennende vann. Det er interessant hvordan denne varme ørkenen fortsatt kan ha rennende vann gjennom hele året. Ved regntid kan det ikke bare renne litt, heller, da kommer det i stride strømmer. Selve kulpen og området rundt var vakkert, men ikke helt holdt vedlike. Det var tagging og litt søppel. Vi fant dog et fint, lite og rolig området hvor det ble fyrt opp flere griller som Sjømannskirken hadde meg seg. Etter en hyggelig matpause og prat med kjente og ukjente, bar det avsted tilbake til byen. En veldig fin tur, og jeg gleder meg til neste utflukt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar