Hesteveddeløp uten veddingen, men ikke desto mindre!

Lørdag kveld var Tonje, Wilbert og jeg - sammen med tusenvis av andre oppdressede beboere og besøkende - på Dubai World Cup. Dette er det største trav-arrangementet her nede. Som i de fleste muslimske land er all form for gambling forbudt. Det ryktes at man kan gjette hvilken hest som vinner, og dersom man gjetter riktig kan være med i en trekning med flotte premier - men vi utforsket ingen slike løsninger.

Hele arrangementet er dessuten langt, langt større enn trav. Her gjelder det å se og bli sett. Damene har tatt på sine fineste kjoler, med matchende sko, øreptynt og ikke minst hatter! Som vanlig er det tre knepp enklere for gutta, som gjerne tar på en sommerlig dress.

Det hele foregikk på Meydan, en kjempe av en travbane, hotell, konferansesenter - og sikkert en hel rekke andre bruksområder. Det er oppleves stort, selv i Dubai-målestokk. Og større blir det jo med den folkemengden som var møtt opp i finstasen. En tanke absurd var det hele. For det første var det knapt noen som så på hestene og rytterne. Mer opptatt var man av å bestille den riktige champagnen, samt føre de riktige samtalene med de riktige personene. På mange måter ble liksom det stereo-typiske bilde av expats i Dubai oppsummert i én aften.

Dette er dog ikke hverdagskost for en relativt jordnær og forsiktig nordmann. En tanke spesielt og illustrerende blir det jo denne boblen man opplever, hvor det eksklusive og bekymringsløse nytes - utelukkende gjort mulig av den relativt store urettferdigheten som til tider kommer tilsyne i byen. Det er mange som har slitt mye for lite, for at vi skal kunne trekke i finstasen og kose oss med litt 'velfortjent' Taittinger. På en pussig måte er det jo et overforbruk som dette som nettopp holder alle disse hjulene igang (definitivt inkludert Jørgen Hattemaker som uten dette nok hadde hatt trangere kår).

Uten å kunne det spøtt om hester og deres ryttere, gikk vi mer rundt og opplevde den spesielle atmosfæren. Dubai vet å gjøre ting stort og prangende, og kvelden skuffet på ingen måte.

Personlig likte jeg nok Rugby Sevens (som vi fikk med oss rett før jul), da dette var et noe mer folkelig arrangement. Men det er da moro å få på finstasen innimellom