Det har vært en fin liten uke i Tyrkia. Først ble det noen dager i Istanbul, før turen gikk til Ankara, så Istanbul igjen. Kort oppsummert var det herlig mat og mye jobb.
Eksotiske byer eller ei, føyer turen seg inn i rekken over forretningsturer. Ikke rent sjeldent består dette av flyvninger over natt eller på relativt ugunstige tider (mitt fly til Istanbul gikk kl. 03.35 fra Dubai – det blir liksom ikke skikkelig søvn verken før eller etter det). Hotellene er ofte fine, men de er også bemerkelsesverdig like – uansett hvor i verden man er. Skjønner ikke hvorfor de internasjonale hotellkjedene ikke kan ha en liten lokal touch?! Jeg skjønner til en viss grad fordelen med at man uansett hvor man er i verden kan vite omtrent hva som venter en når en booker innenfor en bestemt kjede. Men man kunne jo endret noen små detaljer, og likevel beholdt nok til å treffe visse forventninger til kvalitet og innhold.
Uansett, i det noe sjelløse (men veldig flotte) hotellet jeg bodde på i Istanbul hadde jeg like fullt et fint lite øyeblikk. Jeg satte meg ned i hotellrestauranten for å innta en litt sen middag. Og hva er det jeg hører? Jo da, i den relativt tomme restauranten er det en norsk/dansk gruppe på rundt 10 høylytte personer. Jeg fordyper meg ned i ny utgave av Economist som jeg akkurat hadde lastet ned på min iPad. Bestiller drikke og mat, og leser videre. Da kom tre svensker og satte seg på bordet ved siden av. Vel, jeg var jo tross alt i Europa. Litt rart, men ikke spesielt urovekkende at det var 70-80% skandinaver i den lille restauranten. Det var det neste som nesten satte meg ut litt. Jeg titter over til nabobordet. Der har det kommet en annen forretningsreisende (tydeligste tegn: spiser alene) omtrent på min alder. Han sitter like fordypet i sitt lesebrett som jeg i mitt. Og jaggu har han ikke bestilt samme drikke som meg (Cola light og en flaske vann). Ikke noe innmari rart med det. Men jaggu hadde han ikke bestilt akkurat samme forrett som meg, også. Jeg satt da altså midt i et lite skandinavisk selskap, og med en nabo som gjorde, drakk og spiste akkurat det samme som meg. Eneste forskjell mellom oss var at han lå en halvtimes tid etter i løypa. Det virket nesten som avtalt spill. Jeg spiste imidlertid opp og hastet av gårde for litt etterlengtet søvn. Antar at skandinavene ble mer høylytte med inntak av vinen … og at gjesten på nabobordet hadde en relativt god lasagne til hovedrett.
Jeg kom tilbake til Dubai nå i morges, og skal tilbringe noen timer i byen før turen går til Muskat, Oman. Det er riktignok bare en liten dagstur det er snakk om dit. Resten av uken går med til å fikse et visum her i Dubai, og et nytt land jeg ikke har vært i tidligere. Mer om det senere! Fortsatt god helg, folkens!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar