(hold musepekeren over for å informasjon om bildene)
Etter å ha badet og kost oss i Dødehavet satte vi snuten mot Wadi Musa, en koselig liten landsby som ligger ved inngangsporten til Petra, den klart største turistattraksjonen i Jordan. Kjøreturen ble en tanke lenger enn planlagt, i alle fall målt i avstand. Da vi skulle dra fra hotellet ved Dødehavet ble vi anbefalt å ta Desert Highway. Dette er en stor og nokså fin vei, delvis opplyst, trafikksikker og god. Det betydde imidlertid at vi kjørte i nokså gal retning mot Amman nesten en time, før vi satte snuten for alvor sørover mot målet; Wadi Musa. Det var valg i Jordan rundt de tider vi var der, og det hadde gått folkesport i å klistre plakaten til sin favoritt-kandidat over alle veiskilt. Og da mener jeg ALLE skilt. For oss som navigerte med hjelp av kart og skilter kunne det til tider by på noen utfordringer, men ikke verre enn av i klarte oss tåelig greit.
Vel fremme i Wadi Musa sjekket vi inn på det nokså enkle og spartanske, men rene og greie, hotellet vårt. Herfra var det gangavstand til inngangsporten til Petra. Turen inn til Petra bestod av en drøy times vandring, men da inkludert litt stopp hvor en lokal guide fortalte litt om historien rundt stedet. Petra fungerte som en viktig handelsplass, og hadde sin storhetstid fra ca 400 år f.Kr. til 300 år e.Kr. Tusen år senere gikk byen i ‘glemmeboka’. Eller, det er den historien vi blir fortalt. Guiden kan imidlertid si at ingen hadde glemt den, men den ble holdt skjult fra utenforstående. Det måtte en anglo-sveitsisk oppdager utkledd som lokal beduin til for å ‘snike’ seg inn i byen. Burchhardt gjenoppdaget byen i 1812, og Petra ble på nytt kjent for verden. Fra besøkssenteret gikk vi i samlet flokk etter guiden, gjennom nokså trange daler omgitt av sandsten i fantastiske farger og formasjoner.
En av hovedattraksjonene er den fantastiske fasaden av ‘Skattekammeret’ hugget rett inn i fjellet, kjent i alle fall for meg som hvor den hellige gral er å finne i ‘Indiana Jones og det siste korstog’.
Men det var også mye annet å se. Overalt hvor en så kunne en finne huler og fasader i fjellveggene. Fargespillet var til tider storslått. Guiden som viste oss rundt hadde selv vokst opp her. I Petra! Det bodde folk her frem til 1985, da myndighetene bestemte seg for å rydde ut for turistene. Man flyttet dermed alle beboere til en liten landsby rett ved, og de fleste har nok sitt virke i forbindelse med turistmaskinen Petra i dag.
Etter Petra bar turen videre sørover til Akababukten. Aqaba er en koselig liten kystby som jeg var på jobbreise til sist desember. Det er et perfekt utgangspunkt for Wadi Rum … som var neste dags mål. Mer om det i neste innlegg!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar