Snart nytt besøk!

Nå er det ikke mange dagene før Ingunn, Terje og Marte setter seg på flyet sørover. De kommer ned natt til torsdag til et veldig bra klima. De siste dagene har det vært lav luftfuktighet og rett over 30 grader. Solkremen står klar her nede, så det er bare å ta med badetøy og finstas for en bedre middag på en bedre restaurant.

Det er ikke lagt noen detaljert planer, men jeg vet at Ingunn har lest en del om byen, landet og regionen. Helgen kommer vi til å tilbringe i Dubai, med mulighet for sightseeing, kjøpesentre, strand og annet som byen har å by på. Søndag og mandag neste uke blir det en tur til Muscat i Oman. Dette gleder jeg meg veldig til! Jeg har en guide-bok for Oman, men jeg har ikke rukket å lese meg opp på landet. Kanskje Ingunn har noe på blokka allerede. Turen til Muscat fra Dubai burde ta en ca. 4 timer, men det er mulig vi tar en avstikker til Hatta Rock Pools (der vi dro da Christian og Kristian var på besøk). Vi kommer uanset til å kjøre gjennom Hatta by på veien, så hvis vi føler for det kan det bli wadi-kjøring på oss.

Nå er snart helgen ferdig her nede. Det var deilig med et lite avbrekk. Jeg hadde forberedt meg på at uken som var skulle være nokså rolig, ettersom de aller fleste i regionen var på messe i India. Vel, det var den vel strengt tatt ikke. Torsdagen gikk med til å fikse et problem (som til syvende og sist viste seg å ikke skyldes våre produkter i det hele tatt) hos en stor kunde i Abu Dhabi. Helgen har gått med til en del småting, blant annet å utforske et par nye områder i byen og noen kjøpesentre jeg forstatt ikke hadde fått kommet meg til.

Jeg kommer til å holde meg i Dubai hele uken som kommer, ettersom jeg på nytt må fikse visum til Russland. Dette tar 4-5 dager, og de må ha passet mitt hele perioden. Det blir med andre ord ingen utenlandsreiser før Oman-tur med Ingunn, Terje og Marte.

Et fantastisk bryllup!

OK, jeg skrev noen linjer om bryllupet i innlegget jeg la inn rett etter at jeg kom tilbake til Dubai. Men noen linjer yter absolutt ingen rettferd til hvor stor den opplevelsen egentlig var. Det eneste riktige er dermed å vie litt mer oppmerksomhet til denne store dagen, som var så fantastisk på alle mulige måter. Jeg tar meg i samme slengen den kunstneriske frihet å flytte over bildene fra bryllup og fest over til denne posten. Dessuten har jeg lagt til litt flere bilder. For mer info, hold musepekeren over bildene!

Det var klart og fint høstvær (OK, litt friskt for en sjeik fra ørkenen!). Dagen startet rolig og ordnet hos Ingunn og Terje i Skigardveien. Terje fikk brynet seg på skjortestryking, og vi tok sammen taxi via Rognerud til kirken.

 

Vielsen
Denne fant sted i nydelige Haslum kirke. Det var en fin vielsen, nok den beste jeg har vært i. Vakker solosang. Alt vel. Et fornøyd brudepar, rette ektefolk, forlater fornøyd kirken.

      

Middag
Slottet på Bekkestua var en fin setting for bryllupet. Maten var helt overlegent god. Alt ble holdt godt i tøylene av Silje som fungerte som en fantastisk toastmaster. Det var mange fine taler. Kristian hadde en rørende og fin tale, mamma ligeså. Christian, Kristians forlover, imponerte meg faktisk litt med sine ektefølte og gjennomtenkte ord. Brødrene til Marianne hadde funnet frem en kassett hvor Marianne synger Killing Me Softly – historisk (se femte og sjette bilde under). Til og med takk-for-maten-talen var svært underholdende. Dessuten hadde Kristian og Marianne skrevet små notiser om hver enkelt gjest sammen med bordkartet, som var printet på menyen vi hadde fått utdelt. Det var både morsomt og nyttig å kunne lese seg litt opp på hvem man satt til bords med! Godt initiativ.

 

Festen
Den beste festen på lang, lang tid! Da middagsgjestene forflyttet seg ned i stuen, var kaffegjestene kommet. Her satt blant annet Team Blodstrupmoen (gjengen fra russebussen). Det var skikkelig moro å se gutta igjen, og vi hadde mye moro utover de sene nattetimer (og tidlige morgen-timer!). Det ble dans og moro. Utover kvelden kom et annet godt initiativ; nattmat! Det er ikke ofte familien Næss spiser pølser, men her stod vi altså i våre flotteste smokinger og koste oss.

            

Etterfest
Joda, det ble nachspiel. Team Blodstrupmoen med følge dro til Knut. Her ble det smakt på et utvalg fra hans gode samling Cognac, og røkt sigar. En verdig og morsom avslutning på en fantastisk dag.

Rundt kl. 10.00 søndag morgen (god innsats, folkens!) måtte jeg bryte opp og dra til Skigardveien for å pakke før pappa hentet meg for å kjøre meg til Gardermoen. På flyet sov jeg som en baby, glad og fornøyd, hele veien til Dubai.

Stor takk rettes herved til brudeparet og familiene på begge sider for fabelaktig innsats og planlegging. Dette kommer jeg til å leve lenge på – og jeg er nok ikke den eneste!

Visum til Saudi-Arabia i boks

Jeg vet ikke helt når jeg trenger å dra dit enda, men i dag var jeg og hentet passet mitt med et 6-måneders visum til nabolandet i vest, Saudi-Arabia. Vi har et prosjekt gående der, så det blir nok til at jeg må en tur eller tre den neste tiden. Visumet var egentlig nokså smertefritt å få tak i. Man trenger en offisiell invitasjon fra partneren vår i Saudi. Etter at vi hadde samlet inn alle nødvendige papirer, sendte vi alt over til et spesialisert kontor rett over gaten for den Saudi-Arabiske ambassaden her i Dubai. Dette kontoret fikset alt, og for under 1.000-lappen var alt gjort i løpet av en ukes tid. Hele denne tiden var passet mitt i deres ‘varetekt’, så jeg kunne ikke reise noen sted utenfor De Forente Arabiske Emirater. Det var egentlig litt deilig!

Saudi-Arabia er den klart største olje-aktøren her nede, med enorme oljeressurser og -produksjon. En av våre største kunder der er nettopp Aramco, verdens største oljeselskap. Landet er også et av de mer konservative landene i området, og islamske sharia-lover håndheves med jernhånd. Landet er stort sett tørrlagt, kvinner får ikke kjøre bil (i alle fall i store deler av landet, ryktene sier at det mykner litt opp i kystbyen Dammam – mens hovedstaden Riyadh kanskje blir enda strengere) osv. Jeg har snakket litt med flere av mine kolleger som har vært der, og det er vel egentlig ingen av dem som har landet på sin topp 5-liste over favorittsteder, akkurat.

Når det er sagt; vi drar jo stort sett til hovedstaden. Vi kommer oss jo aldri til kystbyen Jeddah, Medina (byen der Muhammed opprettet den første Moské) eller til Mekka (Muhammeds fødeby, her er det forresten forbudt for ikke-muslimer).

Ellers har uken så langt vært bra. Det blir stille på kontoret de neste få dagene, ettersom de fleste er ute og reiser. Jeg får da tid til å ta igjen litt av det tapte, og forberede en rekke arrangementer vi skal ha i Libanon, Egypt, Abu Dhabi, Moskva, St. Petersburg, Kiev, Athen + + i løpet av de neste ukene og månedene frem mot jul.

På tur med Sjømannskirken

Jeg må innrømme at denne uken kanskje var litt anti-klimaks, i alle fall i begynnelsen. Turen hjem til Norge forrige uke var så bra, at nesten hva som enn hadde etterfulgt den ville nok virket som en nedtur. Uken gikk for det meste med til å ta igjen noe av det tapte arbeidet, og fikse visum til Saudi Arabia.

Nå i helgen var det nye tur med Sjømannskirken. Denne gangen gikk den til Wadi Wurayah. Wadi, som er tørrlagte elveløp, har ofte nokså grov stein og gir en relativt humpete kjøretur. Sammen med Kristian og Christian fikk jeg prøvd Volvo’n i et wadi nær Hatta i Dubai, så dette ble andre humpe-tur med bilen (som jeg for øvrig blir mer og mer glad i). Med meg i bilen fulgte Veronika som var tøff nok til å dra på tur med ca. 100(!) skandinaver. Det var en lang konvoi som satte snuten nord-øst over mot Oman-kysten. Første stopp var i Khor Kalba. Dette er et lite natur-reservat med sjøskilpadder og flotte fugler. Her fikk vi oss også en dukkert i det behagelig tempererte sjøvannet på østkysten.

Etter halvannet time ved stranden, ble det på nytt kjørt i lang konvoi til turens hovedmål – Wadi Wurayah. Det var morsomt å prøve bilen off-road igjen, og det var moro å gjøre det med flere. Vel fremme ble det en stopp ved en liten kulp med klart, rennende vann. Det er interessant hvordan denne varme ørkenen fortsatt kan ha rennende vann gjennom hele året. Ved regntid kan det ikke bare renne litt, heller, da kommer det i stride strømmer. Selve kulpen og området rundt var vakkert, men ikke helt holdt vedlike. Det var tagging og litt søppel. Vi fant dog et fint, lite og rolig området hvor det ble fyrt opp flere griller som Sjømannskirken hadde meg seg. Etter en hyggelig matpause og prat med kjente og ukjente, bar det avsted tilbake til byen. En veldig fin tur, og jeg gleder meg til neste utflukt.