Bokser i landet + sighseeing i gamlebyen

Eskene som ble pakket ned fra leiligheten min i sommer har stått på kontoret i påvente av at mine kolleger hjemme i Norge skulle komme tilbake på jobb. For 2 uker siden tok jeg en ringerunde til både norske og lokale transportører for å hente inn priser på å få det fraktet ned hit. Flere av tilbudene jeg fikk inkluderte både nedpakking, emballasje og opp-pakking i denne enden. Det var litt mer enn hva jeg i utgangspunktet trengte, og priser litt over det jeg hadde forventet. Jeg fant dog raskt ut at jeg ønsket et selskap som kunne ta seg av fortolling, papirarbeid etc. og ikke bare selve flyfrakten. Jeg valgte et globalt selskap som har kontorer både her i Dubai og i Oslo. Jeg hadde laget en liste over alt jeg sender ned, i alle fall i generelle termer som 'klær' og 'dyner', men det var godt nok til å få det ut av Norge – så lenge jeg satte en antatt verdi på den samlede frakten.

Nå er boksene kommet ned til Dubai, og jeg er blitt forespeilet å få dem utkjørt i løpet av dagen i dag. Vi får nå se hvordan det går, og hvilken stand de er i. Jeg håper på det beste, og regner med at det går bra. Boksene står akkurat nå i tollen, noe som fort kan ta litt tid. Det er ikke rent sjeldent at de går gjennom hver eneste ting du har, f.eks. bøker eller filmer, og sjekker det mot en liste. Denne listen er forresten gangske lang. Det er ikke uvanlig at tollen tar arrest i flere ting. Jeg har dog forsøkt å ha dette i bakhodet, og sender hverken filmer eller annet som kan være i strid med etiske, kommersielle eller andre tenkelige hensyn.

I helgen var det atter en gang på med turisthatt og kamera da Veronika og jeg bestemte oss for å lete opp de ulike Souk'ene. Det er gamle, mer sjelefulle handelsplasser enn det vanlige, sterile kjøpesenteret. Da Christian og Kristian var her nede, tok vi en tur til krydder-markedet, men vi slet da litt i varmen med å finne gull-markedet. Vel, nå i helgen kom vi oss altså dit. I tillegg til gull-marked, ble det også krydder-, elektronikk- og tekstil-marked. Alle disse er lokalisert relativt nær hverandre i gamlebyen.

Typisk handlegate, med butikker som selger alt mellom himmel og jord

Porten til Gullmarkedet

  

De fleste markedene har tak for skygge. Det er merkbart 'svalere' her enn ute på gata. Helt svalt er det god ikke.

En blir temmelig ør av å være ute store deler av dagen, med høy temperatur og luft-fuktighet. Ettersom det er Ramadan, kan en heller ikke drikke vann ute på gaten. Jeg er blitt fortalt at de fleste kaféer og restauranter holder åpent, bare at de er tildekket. Vel, det er ikke helt tilfellet. De aller fleste kaféer og restauranter later til å være stengt, både de som ligger gatelangs og de som ligger inne på kjøpesentrene. Det gjorde i alle fall at vi ble vandrende rundt noen timer ute uten hverken vått eller tørt. En blir temmelig ør i hodet av slikt! Vi gikk inn på små kjøpesentre og aircondition-avkjølte butikker når vi kunne. Det siste stykket tilbake til hotellet hvor vi hadde parkert bilen måtte vi imidlertid, noe kalkulert, kaste inn håndkleet og ta taxi. Taxi er alltid aircondition-avkjølt, tilgjengelig og billig. Vel fremme på hotellet ble det en god lunch på en av de åpne og tildekkede restaurantene, hvor væsketap ble forsøkt kompensert.

Nå er arbeidsuken godt i gang her nede. I går var jeg en tur til Abu Dhabi, som er bare en drøy time unna for å besøke en TV-stasjon. Jeg kommer til å holde meg i Dubai-området denne uken. Neste uke blir det ny tur til Amsterdam.

Tilbake i Dubai

Må si det var deilig å være i Europa noen dager. Det var nokså varmt i Amsterdam, rundt 25 grader på dagtid – men til sammenligning er det jo relativt svalt i forhold til hva jeg begynner å bli vant til her nede. Dagene i Amsterdam gikk fort, og det aller meste av tiden ble brukt inne i et stort lager hvor vi med tape hadde laget en skisse av de ulike delene av standen vi skal ha under messen neste måned. Vi var vel en tilsammen 20 stykker fra Europa, Amerika og Asia som alle bidro med å sette opp utstyr, forberede presentasjoner, gå gjennom materiale og funksjoner, samt sørge for at alt fungerte slik det skal. Tidligere har vel oppsett til denne messen (og andre for den sakens skyld) vært noe mer ad hoc, hvor en fikser mye frem til siste minutter før åpning.

På flyplassen på vei nedover til Dubai fikk jeg tak i norske aviser. Det var utrolig deilig å kunne bla litt i Aftenposten. Jeg har ikke klart å finne noen Aftenposten-erstatter her nede, så det var godt med litt annen input enn de vanlige nettavisene. Merkelig å tenke på hvor ekslusiv denne avisen ble for meg. Jeg snek den til og med meg ut av loungen, slik at jeg kunne bla litt i den da jeg la meg i går kveld.

Vi kom tilbake til Dubai tidlig igår, etter en nattflyvning fra München. Flyet var knapt halvfullt, men selv om jeg hadde et ledig sete ved siden av meg var det likefullt vanskelig å få en god natt søvn. Etter et par timers søvn bar det tilbake til kontoret. Nå er det imidlertid helg. Jeg tenkte å få målt opp vinduene i leiligheten, slik at jeg kan få tak i gardiner. Mulig også jeg klarer å nærme meg et innkjøp av en seng og sofa. Når det er på plass går leiligheten over fra å være et tilholdssted til å bli et hjem.

Ellers er jeg inne i en runde hvor jeg ser 'gamle' DVD-er jeg har tatt med fra Norge. I går stod Flåklypa Grand Prix for tur. Mulig at også denne hadde blitt sensurert noe her nede; er vel ikke så populært at en ape kjører en sjeik Ben Reddik Fy Fazan som har en voldsom nese og dollarsedler som fluesmekker … og som taper i sjakk for apen. Filmen holder seg bra. Jeg så også enkelte scener igjen på engelsk i dag tidlig, for å sjekke om den lar seg overføre. Blir noe annet, men det fungerte ikke så verst.

Jeg har forresten også oppdatert med noen bilder fra Ski Dubai. God helg hjemme i moderlandet!

PS! God tur i Birken i morgen, Ingunn!

Snartur til Amsterdam

I natt dro sjefen og jeg til Amsterdam. Det er en stor messe her nede neste måned, og vi samles her for å sette opp utstyret og gjøre oss kjent med budskap og materiale vi skal vise. Vi kom i dag tidlig, og drar tilbake til varmen onsdag kveld. Vi har laget en slags kopi av standen i et lagerbygg utenfor byen. Mye jobb, men forhåpentligvis litt moro, også.

Nå bærer det ut på byen en tur.

Ski, fest og moro

Torsdag var ski-kveld! Det er jo et sprøtt sted. Vi gikk fra rundt 43 grader ute, til –3 grader inne. På vei inn blir man utstyrt med varmedresser, skistøvler og nødvendig utstyr. Jeg fikk meg, som eneste i gruppen, et snowboard. Det var deilig å kjenne snø under føttene, igjen! Vi var til sammen 8 stykker fra selskapet, 4 fra kontoret og 4 gjester fra Pinewood. En av mine kolleger tok bilder, og jeg vil oppdatere innlegget så fort jeg får noen av disse.

Selve Ski Dubai føltes større enn hva jeg hadde trodd de gangene jeg har skuet gjennom de tykke glassene fra utstiden (hvor bildet er tatt). Komplekset er rundt 85 meter høyt, tilsvarer vel ca. 25 etasjer). Med blåmalt tak føltes det faktisk rett så stort. Noen ganger glemmer man nesten at man er innendørs, og man glemmer definitivt at man er midt i ørkenen! Det er flere bakker å velge i, blant annet en svart løype. Det vil nok være å smøre litt på å si at de var varierte og spennende – selve skidelen av opplevelsen var vel egentlig litt kjedelig. Men du og du så moro det hele var! Selvom alle hadde stått på ski tidligere, var ferdighetsnivået nokså sprikende. Det krydrer jo alltid opplevelsen for en skandinaver å se utlendinger knote og kjempe seg nedover bakken, men innbitt konsentrasjon og upåklagelig mot.
Etter et par timer i bakken bar det avsted til middag på en av de mange restaurantene på Mall of the Emirates.

  
Europasjefen Patrick og Naomi fra Dubai-kontoret. Jeg står og gleder meg i bakgrunnen. Vi har akkurat fått utrustningen.

Snø under føttene! Claire (UK), Naomi (Dubai), Jack (UK), Patrick (UK), meg selv og Mounzer (Dubai).

 
Mounzer i heisen. Dette var hans tredje besøk på Ski Dubai. Han kommer fra Canada, og har tatt med seg sine egne skiklær på flyttelasset – ikke dårlig.

 
Jack og Mounzer i heisen. Midtveis i heisen var det en kafé hvor man kunne hoppe av.

Observante lesere vil kanskje se at selvom det er en fotograf (Veronika), så mangler vi en for å være 8. Det er riktig. Folk som kjenner Kevin fra vårt Europeiske produkt-team, vet at han er på concall svært ofte. Men han kom etterhvert, og vi var vel fulltallige i en times tid før vi ga oss for kvelden.

Etter en liten handlerunde og tur innom kontoret på fredag, var det duket for en aldri så liten fest. Naomi, en av kollegene mine her nede, inviterte oss på fest til en av sine venner. Oss, forresten, var Veronika og meg. Veronika jobbet med marketing i Avid Central Europe i noen år, og hun startet nettopp i sin nye jobb som marketing ansvarlig for hele regionen her nede. Festen var hjemme hos en av Noamis venner, rett på den andre siden av Sheikh Zayed Road i forhold til leiligheten min. Det var en fin gjeng, og jeg håper jeg treffer dem igjen. En av gutta var sønnen av VP i et stort globalt flyselskap. Faren hans var på Forbes liste over verdens 300 rikeste. Men han snakket hele tiden om hvordan han var en 'self made man'. Dersom faren hadde gitt ham penger hadde han kjørt en Ferrari, og ikke den 'rimeligere' BMW M6. Uansett, det var veldig hyggelig og moro.

Det ble sent på fredag, og en rolig start på lørdag. Ramadan startet lørdag, og det er brått blitt vanskeligere å få seg en matbit mens solen er oppe. De fleste take-away steder holder åpent, men en kan jo ikke spise den ute – eller i bilen for den sakens skyld. Veronika er på husjakt, og sammen tok vi oss en tur rundt til de ulike delene av byen. Det lå an til en rolig kveld også, og jeg fikk sett Syriana på nytt. Den første gangen jeg så denne filmen likte jeg den ikke spesielt godt. Jeg har imidlertid lest at også denne filmen er nokså heftig sensurert her nede, og jeg fikk lyst til å se den for å finne ut hva det er de kan ha tatt bort. Min norske DVD viste filmen i sin fulle prakt, og jeg vil tro at en del scener som viser svært tøffe arbeidsforhold for fremmedarbeidere kan være noe av det filmkontrollen har hengt seg opp i. Det er også en scene for en av hovedpersonene blir torturert mens en kan høre antydning til bønnerop i bakgrunnen, som kanskje heller ikke falt helt i smak. Mye av filmen er forresten spilt inn i Dubai (selv om det mye av tiden skal forestille Iran eller andre deler av Midtøsten), det gjorde det litt artig å kunne kjenne igjen navn, bygg og områder.

Det ryktes forresten om en 'norsk fest' her nede i løpet av høsten, i følge den ukentlige epost-utsendelsen til Sjømannskirken. Det blir i så fall noe en må prøve å få med seg.

Atlantis med gjengen

Hele Emerging-teamet var samlet for første gang i går. Vi har kolleger basert i Paris, Moskva og India – og alle har tatt turen til Dubai denne uken. Med Europa-sjefen og flere andre fra Pinewood også på plass, var det en relativt stort gruppe som dro på middag sammen til Atlantis, et flott hotell ytterst på Palm Jumeirah.

Det var en spis-så-mye-du-vil buffet, med mat fra flere verdenshjørner. Et par av gutta på kontoret hadde aldri spist sushi tidligere, så det ble et lite lynkurs i bruk av pinner og hvordan blande wasabi i soyasausen. Det var mye annet deilig også, og selvfølgelig spiser en litt for mye. Etter en god og drøy middag dro vi videre til en bar rett ved kontoret, på hotellet hvor flere av gjestene bor. Der klarte jeg å inngå hele to veddemål med europasjefen vår. Aner ikke hvordan og hvorfor, men jeg 'forvillet' meg inn i en diskusjon de hadde om å gå trappene opp de 19 etasjene til kontoret. Noen mente det ville ta kjempelang tid (20 minutter!) og være nær sagt umulig, og jeg måtte jo selvfølgelig komme med mitt bidrag i diskusjonen; at det var bare å ta ett skritt om gangen, at det neppe tok mer enn 6-7 minutter. Vel, senere i dag skal jeg da gå trappene opp med sjefen. Det er 460 trappetrinn (jeg telte da jeg gikk en prøvetur i dag tidlig, tok ca. 5 minutter).

Det andre var vel ikke akkurat et veddemål, men vi skal se hvem som klarer seg best i Ski Dubai. Så i kveld blir det snowboard på Mall of the Emirates!

Snart Ramadan

Det er snart tid for Ramadan her nede. Datoene endres for hvert år, og er ikke fast bestemt. En egen 'moon sighting committee' vil se etter nymåne og avgjør når fasteperioden starter, sannsynligvis enten 20. eller 21. august.

Noen fakta om Ramadan (hentet hovedsaklig fra Wikipedia og Dubaifaqs.com)

• Den niende måneden i den islamske kalender, måneden Koranen ble nedtegnet.
• Forflyttes ca. 2 uker årlig sammenlignet med gregoriansk kalender (litt tidligere på året hvert år)
• Utover å ikke få i seg hverken vått eller tørt, sier fastebestemmelsene at muslimer eksempelvis heller ikke skal ha seksuelt samvær eller røyke.
• Man skal tone ned 'utagerende' følelser som sinne, grådighet, sjalusi, begjær og en skal ikke baksnakke eller bedrive sladder.
• Fastebestemmelsene gjelder ikke mellom solnedgang og soloppgang.
• De som har muligheten skal gi til veldedighet, slik at også de vanskeligere stilte kan feire Eid på en verdig og god måte.
• Man skal tilbringe mye tid med familie og venner, derav også kortere arbeidsdager.
• Noen unntak for fastebestemmelsene: barn under 12 år, eldre, gale, reisende, gravide eller ammende kvinner, syke eller kjempende soldater(!). I stedet skal disse fø en fattig. Dersom man ufrivillig må avbryte fasten, skal man ta igjen fastedagene innen neste Ramadan.
• Det kulminerer med Eid ul-Fitr, den helligste høytiden i Islam. Eid starter ved solnedgang siste fastedag, som avgjøres av den samme måne-komité ved å se etter nymåne.

Ikke-bekreftede rykter og annet om Ramadan

• Ikke-muslimer skal ikke følge fastebestemmelsene, men vise særlig respekt for fastende muslimer. Man er ikke tillatt å drikke (vann eller annet) eller spise offentlig eller andre stetder fastende muslimer oppholder seg mens solen er oppe.
• De fleste restauranter holder åpent, men de med vindu ut blir barrikadert.
• Arbeidstider blir redusert nokså kraftig. Det er ikke uvanlig at den avsluttes en gang mellom 13.00 og 14.00.
  Det ryktes (og jeg forventer nesten) at våre arbeidsdager her nede blir relativt normale. Ettersom vi befinner oss i en 'frisone' (Dubai Media City), er det visse regler som ikke gjelder.
• Fastende muslimer kan oppføre seg litt anderledes på tom mage. For eksempel ryktes det at antall bilulykker dobles under Ramadan (lavere konsentrasjonsnivå, haste hjem for å starte matlagingen slik at middagen står på bordet det øyeblikket solen går ned over horisonten).
• Jeg er blitt fortalt at det i nattens mulm og mørke er noe som kan minne om en viss fråtsing, hvor en lett kan se for seg at mye av det man ikke fikk i løpet av dagen blir erstattet i løpet av natten.
• Det er ikke uvanlig å spise, drikke (ikke alkohol) og kose seg langt etter midnatt.
• Man skal ikke høre på musikk eller stå for annen 'støy', heller ikke i sin egen bil med vinduer og dører lukket.

Mange vestlige bruker ta ferie under Ramadan. Selv kommer jeg til å holde meg her nede for det meste, avbrutt av to turer til Amsterdam i løpet av de neste ukene. Blir spennende å se hvordan dette påvirker dagliglivet. Mulig jeg kan bruke litt av tiden til å bla i Koranen som jeg fikk på gata i Kuwait.

Kino og filmsensur

På torsdag bestemte jeg meg for å dra på kino. Det er flere store kinokomplekser rundt der jeg bor. Bare noen minutters kjøring kommer en til kjøpesenteret Ibn Battuta i den ene retningen, og Mall of the Emirates i den andre. Jeg valgte å dra til Ibn Battuta, og filmvalget falt på 'The Hangover'. Enkel og grei underholdning, tenkte jeg. Her nede har den fått en 18 årsgrense, noe som gjorde at jeg trodde den i det minste ikke skulle være voldsomt sensurert. Vel, mer om det senere.

Ethvert kjøpesenter med respekt for seg selv skal ha en kino med minst 15 saler, gjerne over 20. Dessuten må de ha noe spesielt ved seg for å kunne skille seg ut. Ibn Battuta har en IMAX-sal, Mall of the Emirates har noen saler med svært høy komfort (enorme seter, servering under hele filmen etc.). Dubai Mall, det største kjøpesenteret av dem alle, åpnet sin kino denne helgen – og her er det visstnok en sal som er viet til å vise smalere, kritikerroste Arthouse-filmer. Det kan bli spennende, men vi får nok se hvor heftig saks og limbånd blir tatt i bruk på disse filmene. Mer om det senere.

TV'en hjemme i leiligheten har vel 120 kanaler, eller noe sånt. For det meste arabiske kanaler av ymse kvalitet og genre. Innimellom disse er det dog noen internasjonale nyhets- og underholdnings-kanaler. En av disse kanalene, Fox Movies, viser internasjonale filmer – for det aller meste amerikanske. På plakaten for en liten stund siden hadde de Eyes Wide Shut. I et land hvor filmkontrollen går hardt til verks på selv uskyldige filmer, kunne jeg bare ane at den kom til å være klipt litt ned i enkelte scener. Vel, det var den. De må ha tatt av en god time av filmen. Det ble en film uten særlig mål og mening, vanskelig å følge historien og å skjønne motivene til karakterene. Til dels nesten komisk.

Men så, tilbake til min kino-opplevelse i helgen. Altså, 18 årsgrense på the Hangover. Her var det et par ganger hvor deler av scener var tatt bort; musikken hoppet, lydnivået hoppet og bildet hoppet. Det som irriterte meg var ikke nødvendgvis det faktum at de har gått inn og fjernet noe, men mest av alt at det var gjort så åpenlyst og uten vilje til å prøve å tone det ned! Rett og slett skikkelig dårlig håndverk. Deler av den resterende filmen brukte jeg på å tenke gjennom om filmkontrollen faktisk vil at folk skal se at filmen er sensurert, for liksom å vise hvor fordervende denne filmen hadde vært dersom de ikke hadde tatt seg bryet med å kvalitets-sikre den først. Ikke vet jeg.

Det har vært en del diskusjon om hvorvidt Bruno kommer på kino her nede, eller ikke. Filmkontrollen har hatt filmen noen uker allerede, men jeg tror ikke de helt vet i hvilken ende de skal starte! Sannsynligvis kommer den aldri ned hit. Det er ikke bare nakenhet som er problemet her nede, men alt som kan tolkes å være støtende, kritisk, et hint av blasfemisk, manglende respekt etc. Listen er lang. Og uten at jeg har sett den, vil jeg tro at Bruno lar seg felle på opptil flere av punktene…

Vel, jeg har ikke gitt opp helt å se film her nede. Opplevelsen utover sensuren var upåklakelig. Nå åpner det snart en kino på Dubai Marina Mall, rundt 5 minutters gange fra leiligheten min. Jeg aner ikke hva deres spesialitet blir, men jeg tar meg nok en tur når det åpner en gang utpå høsten.

Sommer og sol … ute

Da Kristian og Christian var her nede, var det mye dis og dårlig sikt. Det skyldes blant annet en stor sandstorm i Irak for en stund siden. Noen dager etter at de dro klarnet været opp, og med det steg også temperaturen noen hakk. Termometeret i bilen viste 49 grader på det meste!

Det betyr også at aircondition-apparater rundt om går for full maskin. Enten har jeg ikke helt skjønt kontrollpanelet hjemme i leiligheten, eller så er det umulig å overstyre at anlegget pøser ut skikkelig kald luft. Jeg kan styre viftene (av, litt og mer), men temperaturen står på norsk vinter uansett hva jeg taster inn på kontrollenpanelet. I hele går ba jeg apparatet gi meg 30 grader, men termostaten jobbet det ned på en temperatur som gjorde at jeg måtte kle meg i genser og pledd. Helt tullete. Mulig jeg må få noen til å se på det.

Det er ikke mye bedre på jobben. AC-anleggene går for fulle mugger, spesielt inne på server-rommet vårt. Det er viktig å kjøle ned maskinene, men også å kontrollere luftfuktigheten. I går satt jeg på naborommet til server-rommet vårt på kontoret, og etter 30 minutter i det rommet var jeg gjennomkald. Fordelen er jo at man kan ta heisen ned i første etasje, sette seg ute i solen og 'tine' på få minutter. Etter en liten pause i solen, og en kopp varm kaffe, var jeg klar for videre jobbing.
I dag har jeg med genser!

Er jo helt absurd med tykk genser midt i ørkenen med nærmere 50 grader ute, men en må jo bare tilpasse seg. Litt uvant å måtte kle seg for å være inne, mens en må kle av seg ute. For AC'en hjemme i stua har jeg valgt å skru den helt av det meste av tiden.

Nytt besøk på gang

Det var utrolig hyggelig og moro å ha Christian og Kristian på besøk. Jeg tror vi alle hadde noen fantastiske dager her nede.

Da er det også hyggelig at det ikke er lenge til neste besøk! Heidi kommer en tur ned i midten av september. Hun kommer ned til Eid, akkurat idet Ramadan er ferdig – og blir her en drøy uke.

Ellers har jeg brukt helgen til å skru sammen flere IKEA-møbler … igjen. Nå har jeg både fått meg et skrivebord og en sovesofa. Lærte for litt siden at IKEA både frakter og skrur sammen møblene 'gratis' dersom man handler for ca. NOK 4.000,-. Jeg har jo handlet for langt over det, men ettersom jeg har handlet litt-og-litt, har jeg hatt den ubestridte glede av å både bære opp pakkene og skru dem sammen selv. Det er dog mulig jeg velger å kjøpe både seng og sofa på IKEA også, i så fall skal jeg jaggu meg benytte meg av tilbudet om hjemkjøring og montering.

Jeg har også ringt rundt i dag til ulike transportører, både her nede og i Norge for å få fraktet mine 8 boksers store flyttelass på 132 kg. Prisene har variert fra rundt 4.000,- til 15.000,- … og jeg har ingen anelse på hva som er forskjellen. Viktig for meg er det at jeg får noen som kan ta seg av alt fra opphenting, fortolling ut av Norge, inn her og frakt over dørkarmen i leiligheten. Ikke alle tilbyr alt, virker det som. Flere selskaper i Norge har kun levering til tollen her nede, noe som jeg tror bare vil bli kål. Det ene selskapet jeg snakket med i Norge spurte om jeg ikke bare kunne ta det med meg flyttelasset som overvekt på flyet! Herre min hatt, jeg kan jo bare se for meg å sjekke inn på Norwegian-flyet i oktober med 9 kolli! Får jo ikke akkurat plass på én tralle, akkurat. Nei, jeg skal i alle fall ikke bruke det selskapet.

Bot til besvær 2

Tre og en halv time brukte jeg hos trafikkpolitiet i går... uten resultat! Køsystemet her kan være litt forvirrende noen ganger. Jeg trakk en kølapp basert på hva jeg skulle. Mitt nummer var 4519. Men det var flere nummerserier - én som startet på 0, en annen på 3500 osv som dekket andre tjenester. Det rare var at serien som startet på 0 (betaling av bot) var det godt omløp på, mens min serie for klaging var det ikke én eneste bevegelse på under de drøye tre timene jeg var der! Etter to timer valgte jeg å trekke en ny kølapp for vanlig betaling, da det i det minste var rotasjon på denne.

Jeg kom frem til en hyggelig mann rundt klokken 15. Han sa at for å bestride (og se foto, bli forklart hva forseelsen er etc) må man nå frem til skranken før 14.30!! Herre min hatt, da hadde jeg jo vært der siden 11:24.

På ettermiddagen ringte salgssjefen fra Volvo meg. Det viser seg på toppen av det hele at ettersom bilen var registrert på Trading Enterprises, firmaet som importerer og selger Volvo, Dodge, Chrysler og flere andre merker her i de forente arabiske emirater, ikke kan registrere nye biler så lenge denne boten er uoppgjort! Det betyr at i 3-4 dager har ingen nye kunder fått registrert sine biler fordi jeg bestrider gyldigheten av en bot på NOK 350,-!! Herre for et skjørt system. Salgssjefen ville egentlig bare la meg vite hvorfor de har mast og spurt hvordan det ligger an flere ganger den siste dagen. Jeg visste ikke før dette at jeg blokket hele systemet, og sa jeg kunne betale og bli ferdig for at de kan gjenoppta business. Det var ikke nødvendig. I stedet valgte jeg å dra til trafikkpolitiet ved åpningstid i dag for å ordne opp.

Normalt får en se både bilde og få en forklaring. Men ikke denne gangen. De begynte bare å kreve originalt registreringskort osv. Dessuten mente damen bak disken at 23.01 kunne bety både elleve på dagen og elleve på kvelden. Boten angir også en gate som hverken jeg, min GPS, google maps eller noen på trafikkstasjonen visste hvor var. Uansett, med så mange variabler klarer jeg ikke lenger utelukke eller bevise hvor jeg kjørte.

Vel, lang historie gjort noe kortere; med presset jeg vet gutta på Volvo følte ble eneste utvei å bruke morgentimene på å betale boten for å få den ut av verden. Siden jeg ikke vet hva jeg har gjort galt (om noe, lite sannsynlig det er hold i boten), vet jeg jo heller ikke helt hva jeg kan lære av dette. Er ikke akkurat bot og bedring. Bare bot.

Bot til besvær

Kristian og Christian er nå kommet seg tilbake til moderlandet. Det var veldig moro å ha dem på besøk, og leiligheten føltes litt tom da jeg kom hjem i går.

Mens de var her fikk jeg en merkelig telefon fra Volvo-butikken. Bare en time eller to etter at jeg fikk Volvo'n, utviklet det seg en sprekk i frontruten. Ruten skulle de bytte, og i mellomtiden skulle jeg få låne en annen XC60.  Mandag ringte de meg og sa at mens jeg hadde lånebilen ble det registrert en bot på bilen. Det rare er at boten var datert 1. august kl 23:01. Riktignok disponerte jeg lånebilen da, men ivrige lesere av bloggen vil kanskje ha fått med seg at denne kvelden koste vi oss på Burj al Arab. Jeg kan til og med bevise at jeg dro mitt MasterCard 23:09, 8 minutter etter at jeg angivelig skal ha utøvd svekket 'lane discipline' i en gate jeg aldri har hørt om tidligere.

I skrivende stund har jeg køet hos trafikkpolitiet i halvannen time for å ordne opp i dette. Sannsynligvis kan det være en forveksling av registreringsnumre. De ulike emiratene har hvert sitt registrerings-system, så nummerkombinasjonen lånebilen hadde finnes sannsynligvis på flere biler.

Jeg mistenker at prinsippet om at en er uskyldig til det motsatte er bevist står noe svakt her nede. Volvo presser meg på den ene siden til å gjøre opp (de får ikke omregistrert bilen før boten er behandlet), og trafikkmyndighetene vil vel stå på sitt. Vi får se hvordan det ender.

Store opplevelser

Nå har jeg akkurat kjørt Christian og Kristian til flyplassen, og de er nok gjennom passkontrollen og venter på avgang. Det har vært noen fantastiske dager. Takk for besøket, gutter! Dere er hjertelig velkommen tilbake!

Vi har opplevd masse sammen disse dagene, og det er vanskelig å oppsummere alt. Det har vært nye opplevelser i kø hver eneste dag. Vi har både vært rundt i Dubai, men tok også en tur til både Abu Dhabi, Hatta og Oman. Det kan godt tenkes det kommer et innlegg eller to med mer detaljer ved en senere anledning. Men her er i alle fall noen av høydepunktene.

Fredag 31. juli

      

Dagen startet på Mall of the Emirates, Dubais nest største kjøpesenter. Her ble det frokost på en Ski Lounge (bildet) rett ved siden av Ski Dubai (bildet). Her ble de neste timene og dagene planlagt. Etter dette var det duket for en liten shoppingrunde, både på Mall of the Emirates og det relativt nyåpnede Dubai Mall, verdens største kjøpesenter. Begge sentrene er veldig delikate, rene, store og svale. Det ble også tid til en liten kjøretur rundt i byen, med Burj al Arab (bildet under), Burj Dubai, Beach Road m.m.

Lørdag 1. august (bursdag!)
Dette var dagen for en tur inn til gamlebyen, med krydder-, gull- og tekstil-markedene. Det var en relativt intens varme, men i smugene på de gamle markedene var det merkbart svalere. Vi tok Dhow-båtene for 1 Dhs (ca. NOK 1,70) over Dubai Creek som skiller Deira og Bur, de to delene av gamle Dubai.

Etter en dag ute i solen, dro vi hjem for å stryke skjorter slik at vi kunne være passende kledd til middag på Burj al Arab. Det er ikke hver dag en kan ferie bursdagen sin på et 7-stjerners hotell!

Søndag 2. august
Dette var dagen vi tillot oss å sove litt frempå. Etter en litt sen frokost på Ibn Battuta, et kjøpesenter nær der jeg bor, dro vi på tur til Abu Dhabi. Dette er hovedstaten i De Forente Arabiske Emirater, og er storebror til Dubai på mange måter. Denne byen fremstår som mer voksen og naturlig, til sammenligning virker Dubai til tider uvirkelig, barnlig og spektakulært. Det var flere ting vi ønsket å oppleve i Abu Dhabi, blant annet å besøke Palace of the Emirates (bildet). Dette var altså andre 7-stjerners hotellet vi spiste på innen et tidsrom på 24-timer.

        

Vi tok dog ingen full middag her, men nøyde oss med te, kaker og litt kaldt å drikke. Det var et enormt flott sted, med mange fine detaljer - som f.eks. den avbildede kaninen laget av håndkler sirlig brettet sammen og plassert foran pent sammenrullede håndkler inne på et av toalettene. 'Selvfølgelig' var det også her rikelige mengder gull, blant annet et tynt lag over jordbærene på kaken vi spiste. Sprøtt og flott på samme tid. På vei tilbake til Dubai svingte vi innom Palm Island og Atlantis hotell.

 

 

Mandag 3. juli
Nå stod Oman for tur! Planen var å kjøre via Hatta, en oase mellom Dubai og Oman. På veien dit passerte vi lekre sanddyner hvor det var mulig å kjøre både bil og ATV'er. Vi gjorde dog ingen av delene. Men en ting vi valgte å gjøre var å ta en liten avstikker fra Hatta. Etter en god frokost på Hatta Fort Hotel kjøpte vi kilometer-for-kilometer kart og beskrivelse for å dra til Hatta Rock Pool, en serie naturlig skapte kulper med fersk, rent, rennende vann. Men det er en god utfordring å komme seg ut dit. Det går ingen veier helt ut, og vi ble forklart at en måtte ha bil med 4x4 for å komme seg dit. Vi tenkte vel egentlig at det var litt overdrevet, som å si at man må ha firehjulsdrift for å kjøre til hytta på vinteren ... men du og du, man hadde ikke hatt nubb-sjans uten 4x4.

             

Med god støtte-litteratur, og erfaring fra vinterfjellet - porsjonert ut med en god mengde sunn fornuft, skepsis og mange liter vann - tok vi til på oppgaven å kjøre off-road. Det var veldig spennende, og til tider også utfordrende. Spesielt var det en hindring som i starten virket nærmest umulig, men med planlegging og godt team-work kom vi over, meter for meter. Det var et skikkelig kick å klare det. Først den ene veien ned, så opp på vei tilbake.

             

Selve Hatta Rock Pool var en flott opplevelse, men det var nok kjøreturen som er det vi kommer til å huske best. Etter visitten fant vi tilbake til normal vei, og fortsatte turen mot Oman. Grenseovergangen var en noe absurd opplevelse, men særdeles dårlig skilting, lite info og noe som så ut som litt tilfeldig kontroll. En måtte spørre og stille seg i kø for å få visum og nødvendige stempler. Vel inne i Oman dro vi nedover langs kysten et stykke. Etter en sen, men god, lunch og vassing i strandkanten bar det hjemover til Dubai. Vi valgte en nordlig rute hjemover, over et fjellpass. Det var spennende å bevege seg gjennom så mange ulike landskaper på en dag.

Tilbake i Dubai dro vi innom Dubai Mall for en lettere middag. Her fikk vi også med oss et vanvittig, enormt fontene-show. Denne installasjonen er egentlig veldig vanlig for Dubai. De gjør noe som finnes fra før, men gjør det større, lengre, voldsommere, høyere enn noe annet sted. Vannshowet utenfor Bellagio-hotellet i Las Vegas er verdenskjent. Showet i Dubai er laget av de samme gutta, og er visstnok 30% større. Det var en rå opplevelse, og en perfekt avslutning på siste kvelden for Kristian og Christian i Dubai.

Tirsdag 4. august
Tid for hjemreise, men først etter at gutta har fått handlet fra seg. Jeg dro en tur på jobb mens Chr+K dro på Mall of the Emirates. Jeg møtte dem på senteret, og etter å ha pakket seg ut av leiligheten tok vi en middag på vei til flyplassen.

Det har vært fullt av spennende opplevelser. Det er definitivt en by og region med mye på lager. Jeg gleder meg til å dele og utforske dette med flere av dere i tiden som kommer!

Bursdagsfeiring

Med gjester på besøk var det duket for en fin feiring. Vi bestile bord på Burj al Arab, dette seilhotellet. Det var ikke noe mindre enn fantastisk på så mange nivåer. Bygget i seg selv er imponerende, og det var en salig opplevelse å bli sluppet forbi gjennom sikkerhetskontrollen og i taxien bli kjørt ut over broa til øya hvor hotellet står. Bygget endrer karakter ut fra hvor en ser det fra, og det hele virket voldsomt og spennende. Inne i resepsjonsområdet var det mange detaljer å hvile øynene på. Det som glimrer er gull her inne. Det var også en fantastisk fontene (bildet).

Vi hadde reservert bord på hotellets fiskerestaurant, al Mahara. Her ble det konsumert de lekreste retter - og en ble faktisk stappmett (er vant til at mengden synker proporsjonalt med kvaliteten, men ikke her). Alt var så godt som perfekt, men K+Chr hadde samme dessert som ikke falt helt i smak. Det var dog ikke i nærheten nok til å velte eller endre inntrykkene vi hadde fått i løpet av kvelden.

Etter det tok vi oss en liten luftetur over broen, og fortsatte vi med en liten bytur. 
I dag drar vi til Abu Dhabi en tur, det blir nok spennende.