Jeg fikk brått litt lyst til å dele dette øyeblikket med dere. Det er veldig merkelige tider om dagen. Et eksempel er hotellet jeg bor på. Det er et flott hotell med alle tenkelige fasiliteter og service-tilbud. Det er flere restauranter og barer. Og det er billig, betaler drøye 400 kroner inkl. en glimrende frokost i døgnet. Det er mange ansatte her, fra resepsjon, concierge, room-service, restauranter etc - men ikke akkurat overfylt med gjester.
I kveld bestemte jeg meg for å spise middag på en indisk restaurant her på hotellet. Vurderte først om jeg skulle bestille bord på forhånd, men valgte å ta sjansen på å få et ledig bord. Det fikk jeg, for å si det sånn; det var ikke én eneste annen middagsgjest der. Fir alt jeg vet, var jeg første gjest for kvelden. Til gjengjeld var det tre kelnere, en hovmester og et helt kjøkken som stod og ventet. Dessuten, etter en liten stund kom til og med et band på scenen! Så der satt jeg, gjennom hele middagen med to-tre servitører 'hengende' over meg, helt alene i en stor restaurant - med mitt eget band! Egentlig ville jeg jo bare i ro og mak spise min mat, men jeg hadde jo ikke hjerte til å be sangeren om å dempe seg litt. Ble litt stille mellom sangene, så jeg forsøkte hederlig å fylle tomrommet med en spe applaus - som ikke akkurat fylte rommet. For å toppe det hele ble det sunget svisker fra 80 og 90-tallet før de gikk videre til klassiske indiske sanger.
Pussig middag, altså.
Tror det er et tegn på at det er tøffe tider for nystartede hoteller og restauranter (sikkert tøffe nok tider for de etablerte også for den sakens skyld). Jeg for min del har ikke følt meg så i sentrum og så alane på samme tid på lenge. Merkelig følelse.
Bildet og blogg er laget på telefonen, så beklager at det ikke er av høyeste kvalitet. Hadde bare lyst til å gi en liten stemningsrapport. Nå bærer det straks avgårde til flyplassen.
Fra sommeren 2009 er Dubai mitt nye hjem. Denne bloggen vil i første rekke ta for seg mitt møte med Midtøsten, med observasjoner, tanker og opplevelser derfra. Ikke så mange alvorlige temaer, men et godt sted å kunne følge med på hvordan jeg har det her nede i ørkenen.
tirsdag 9. juni 2009
Pussig middag
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Håper kelnerne i alle fall var hyggelige...
SvarSlettHehe... det var de. Men det jeg må vel nesten innrømme at jeg følte meg vel nesten litt til bry. Selv om de nok var sjeleglade for at det i det hele tatt kom noen gjester.
SvarSlettFor alle som kommer på besøk etterhvert, kan jeg si at det bør la seg gjøre å få gode restaurantbesøk til nokså hyggelige priser.
Hils mamma.
Pussig middag... jeg leter etter bilen din Øystein, du har sikkert lagt ut bilde av den et annet sted her...
SvarSlett-Philip