![](https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjaGRfA_ojh1znvRPMENIrVOrz_HveDS48OXeYrtSRERpQDHRrQQ_ZxRE5dTQcn08-ejj5zXuYOM71-iK6qp6RJTv8_M8fOWY1BW2byJzudV9fI_BxLpKK7WIfeibAlXjVo0_6BQCEXxRFG/s320/Operaen_0008.jpg)
Det måtte jo komme før eller siden. Etter at det har vært relativt hektisk en stund, hadde jeg en litt rolig kveld i går. Og for første gang fikk jeg liksom føle litt på situasjonen. Da snek hjemlengselen seg litt på. Eller kanskje ikke nødvendigvis en ren hjemlengsel, men en litt 'herregud, hva er det jeg egentlig holder på med?!'. I løpet av helgen snakket jeg meg mamma og pappa på telefonen, og i går snakket jeg med Heidi. Må innrømme at det i et lite øyeblikk gikk opp for meg at jeg faktisk er et godt stykke hjemmefra. Var godt å snakke litt med noen 'hjemme' (har ikke akkurat kommet så langt her nede at jeg kaller dette hjemme, føles fortsatt som om jeg er på et kjapt besøk eller en ferietur for den sakens skyld).
Jeg gleder meg stort til å kunne få meg noe eget her nede. Rommet jeg har i villaen er fint, men det mangler for eksempel et skrivebord. Tenkte bruke helgen på å besøke ulike aktuelle områder av byen. Kanskje kan jeg finne meg et mer permanent sted allerede neste uke.
Ellers var jeg på legesjekk i går. Det var det siste skrittet før sluttbehandling av visumet mitt. Veien dit har vært spennende og litt tungrodd. Uansett hvor mange kopier av passet man har med seg, hvor mange skjemaer man tidliger har fylt ut, er det alltid noe som mangler. Så må man tilbake til kontoret, hente det man trenger, stille seg i kø på nytt ... bare for å finne ut at det er noe ANNET man også trenger. Sist vi var der nede trengte de 6 (!) passbilder, til tross for at de allerede har tatt både elektroniske bilder samt skannet øyet mitt opptil flere ganger! Vel, det er bare å smøre seg med tålmodighet og gjøre som de sier. De endrer forresten regler og krav stort sett hele tiden; det som gjelder den ene gangen trenger selvfølgelig ikke gjelde neste gang.
I kveld har jeg koblet meg opp på Skype og ringt litt rundt. Fikk tak i Kristian som var på sykkeltur og vi fikk en liten prat. Ellers har jeg pratet med Thor Andre og Heidi. Det var hyggelig og godt med en prat! Det er mulig at noen av dere ser dere har fått et anrop fra et skjult nummer, i så fall kan det nok tenkes at onkel i ørkenen forsøkte å ringe!
Var godt å høre stemmen din også! Nyt dagene videre, og så sees vi i mai.
SvarSlett