Byggmester Øystein

Nå har vi hatt noen fine dager på hytta i Larvik. I godværet har Kristian og jeg lagt parkett og begynt på plattingen ute. Kristian tok en kort tur til Tyskland, men Heidi steppet inn i dag og vi fikk gjort en del småplukk, samt forberede storinnrykk til helgen. Takk for hjelpen, Heidi. I kveld skal jeg møte gutta på kontoret på taket av Steen & Strøm, nærmere bestemt på Emil & Samuel. Jeg var der noen uker etter at de åpnet i vinter. Det var fantastisk mat, men fullstendig tomt. Blir vel kanskje flere folk i solen i kveld.

I morgen skal Kristian og jeg treffe gutta fra russebussen, er jaggumeg 10-års jubileum. Gleder meg til det. Etter det blir det mer fiksing og bygging på hytta.

Ahh... tilbake i Norge!

Nå har jeg kommet meg tilbake til moderlandet. Jeg landet på fredag midt på dagen, noe forsinket, via Istanbul. Gutta på kontoret hadde stilt i stand pizza da jeg kom til Lysaker for å hente bilen. Var hyggelig å treffe dem igjen, er ikke hverdagskost at alle er på kontoret samtidig. På ettermiddagen dro jeg innom mamma og pappa for litt middag, før jeg senere på kvelden møtte James, Philip og Thor Andre på byen. Det var hyggelig å se igjen gutta! Kvelden ble nokså rolig for min del, ettersom vi skulle tidlig opp på lørdag. Etter en natt med svært laber søvn (nattflyvninger er OK som regel, men ikke det gunstigste for skjønnhetssøvn, akkurat) ble det litt alkoholfritt øl, brus og vann før det ble en passe tidlig kveld. Det jobbes med planene for en skikkelig bytur litt utover i ferien, det gleder jeg meg til!

Det meste av lørdagen gikk med til å kjøre servicebil for Terje og sykkelaget Frøy, som syklet Lillehammer-Oslo. Med i bilen, og mikse og logistikkansvarlig, var Ingunn. Kvart over fem lørdag morgen stod Ingunn og Terje og ventet utenfor blokka mi. Tidlig start til tross, turen opp til Lillehammer - og ikke minst turen innover igjen under rittet mot Oslo - gikk bra. Det ble en fin tur nedover, både for syklister og serviceapparat. På kvelden kom James til Manglerud for grilling av hvalbiff og svin, to ting det ikke grilles all verdens av i Dubai.

Søndag ble en rolig og god dag. Jeg traff Philip på Aker Brygge, og sammen tok vi en spasertur rundt på Tjuvholmen (bildet). Dette er blitt en flott liten oase i byen, med bra restauranter og fine uteområder. Litt utpå ettermiddagen ringte Silje, og vi møttes i middelalderparken, hvor vi satt og koste oss i det gode været. Rundt middagstider gikk vi tvers over gaten til Oslo Ladegård for en god pizza og litt forfriskninger.

I morgen drar pappa og jeg ned til hytta for å sparke i gang dugnaden. Kristian er der allerede og sammen skal vi prøve å få klargjort et par av soverommene, male inne, beise ut, fikse uteplatting og annet stort og smått.

Oppdatering følger, mulig dog med noe lavere 'ferie-intervaller'.

Ha en strøken sommer, folkens!

Nøkler til leiligheten

Herregud, er jo en viktig ting jeg tror jeg har glemt å fortelle; mandag denne uken fikk jeg nøklene til leiligheten min! Jeg har ikke rukket å være der noe særlig, ettersom jeg måtte på jobbtur noen dager. Da jeg skulle overta nøklene forventet jeg vel egentlig en klargjort leilighet. Vel, den var vel ikke akkurat 100% klar. Da vi kom opp i leiligheten for inspeksjon, var håndverkere fortsatt i full gang med å sparkle og male veggene. Foreløpig er det bare noen vegger og tak, men dette tror jeg blir veldig fint! Jeg har lagt ut noen bilder jeg tok i dag av stuen, utsikt fra balkongen, soverommet, utsikt fra gjesterommet og kjøkkenet. Som dere kanskje kan se er det en mellomting mellom åpen og lukket kjøkkenløsning med en liten bardisk som går ut i stuen.

Så i dag flyttet jeg ut av hotellet og fraktet tingene mine over til leiligheten. Neste gang jeg kommer ned, blir det nok å sove her fra første natt (gitt at jeg klarer å bestille strøm og vann fra Norge). Jeg var på Mall of the Emirates i går kveld for å kjøpe det nødvendigste, så nå har jeg en midlertidig, oppblåsbar seng (vet ikke om vi snakker topp-komfort, men det var nå det de hadde i butikken... :o), tepper og lommelykt.

Leiligheten ligger i Dubai Marina. På den positive siden er det en stor og relativt lys leilighet, to bad, svømmebasseng og treningsrom i bygget og parkering i kjelleren. På den andre siden ligger den nokså nærme Sheikh Zayed Road (fordeler og ulemper, såklart). Akkurat nå hører jeg veien sånn passe godt, men det er mulig det blir litt dempet når jeg får på plass møbler, gardiner etc. Utsikten fra 14. etasje er nokså tøff den ene veien, der jeg ser over på Jumeirah Lake Towers. Dersom man lener seg litt mot vinduet og skuer sør-vestover på soverommene kan en også se kystlinjen. Det er ikke spesielt langt å gå til en av de bedre offentlige strendene i Dubai. Tror dette blir knallbra, jeg.

Dessuten har jeg fikset alle lånepapirene til bilen, så nå er den sendt til klargjøring. Ikke veldig overaskende, men jeg rakk da altså ikke å få den levert før jeg drar hjem på ferie. Men den skal stå og vente på meg til jeg er tilbake. Jeg måtte skrive under på en god mengde papirer. En del ting er nok mer formelt her nede enn hva jeg er vant med. Dessuten hadde min kontakt i banken 'pyntet' litt på enkelte detaljer, som blant annet at det så bedre ut om jeg oppga at jeg var gift og sjef, snarere enn single og jobber litt nedover i kjeden i bedriften. Damen fra banken mente det var sånn det fungerte, og det var bare å signere uten noen bekymringer. Føltes litt rart, men nå er i alle fall de papirene i orden.

Om 15 minutter drar jeg avgårde til flyplassen. Nå blir det ferie hjemme i Norge de neste 3 ukene. Jeg gleder meg til å se de fleste av dere i løpet av de neste dagene og ukene!

Kuwait slettes ikke verst

Nå er jeg midtveis i min korte Kuwait-visitt. Så langt har det vært en god opplevelse. Ved ankomst på flyplassen startet jakten på visum. Dette får man kjøpt inne på terminalen før passkontrollen. Det hele var noe kaotisk, med masse mennesker og intet åpenbart fungerende køsystem. Det vil si, det var to måter å vente på. Den ene var å trekke en vanlig kø-lapp, den andre (som jeg var blitt anbefalt av en kollega) var å stille seg i kø for Express-visum. Her var det dog ikke noe kølapp, og i tillegg måtte man forsvare plassen sin mot utfordrere. Det virket også som om det gikk senere her enn med kølappene. Dessuten fant jeg etterhvert ut at det var ei dame som jobbet på flyplassen som hadde mange kølapper. Hun delte ut kølapper med lavere numre. Brått gikk jeg fra å ha 50 foran meg til 4, så det gikk egentlig nokså greit unna. 

Kunden jeg er her for å besøke hadde ordnet transport fra flyplassen, så etter kort tid befant jeg meg på et flott hotell. Herfra ble jeg plukket opp i dag tidlig. Det er rundt 40 grader her nede, men svært tørt i luften i forhold til Dubai - så det føles mer som en god sommerdag i Norge. Inne hos kunden var det iskaldt! Det var noe galt med termostaten i etasjen vi var, og de fleste gutta var godt kledt. Han ene satt med en boble-vest inne, rimelig absurd i et ørkenland. Jeg hadde bare en tynn skjorte, så det var en frisk opplevelse. Var deilig å kunne gå ut fra tid til annen i 40 varme, da.

Jeg gikk litt gatelangs i byen  etter at jeg var ferdig jobbet. Det var en spesiell miks av nye, flotte, tøffe høyhus og gamle, slitne lavblokker side om side. Som turistdestinasjon er jeg noe usikker på potensialet til Kuwait, men det oppleves som et trygt sted. Og billig. Man kan få dresser som ser relativt tøffe og bra ut til ca. 350,-. Ute på min vandring begynte det å blåse nokså kraftig, og det ble etterhvert en skikkelig sandstorm. Sanden pisket mot huden og gjorde det vrient å puste godt, og det sve litt i øynene. Men heldigvis var jeg ikke langt fra hotellet. Neppe farlig, altså - men ei heller spesielt behagelig. Ble litt samme stemning her nede som når det er sno og ruskevær hjemme, hvor man pakker seg inn og dekker seg til mot vær og vind.

I morgen blir det en ny dag ute hos kunden før jeg setter snuten mot Dubai. 

Kuwait, here I come

Nå er jeg på flyplassen i Dubai på vei til Kuwait. Der skal jeg treffe en kringkaster som vi nylig konverterte fra en konkurrerende løsning. Min jobb blir å sjekke at de utnytter systemet til det fulle, gjøre en liten arbeidsflyts-analyse og komme med litt tips og triks. De jeg skal besøke virker veldig hyggelige, og de har ordnet med sjåfør som møter med på  flyplassen, et bra hotell og en behagelig sen start i morgen før noen fra TV-stasjonen henter meg i morgen. Gleder meg litt her jeg sitter og venter på at boardingen skal starte.

Denne turen markerer på mange måter den virkelige starten på jobben her nede. Det blir nok flere slike korte turer i tiden som kommer. Representerende nok ble turen bekreftet og billetter booket i går. Det er ofte kort tid mellom beslutning og handling, men gjerne en lenger vei til selve beslutningen enn hva jeg er vant med fra Norden.

Jeg skal prøve å komme med en liten status-rapport fra Kuwait.

Nå er det forresten ikke mange dager til ankomst Gardermoen (fortsatt fredag rundt lunch)!

Hyggelig middag på flott sted

I går var en ganske rolig og bra dag. På formiddagen snakket jeg med Maral, ei veldig hyggelig og flott jente som James studerte sammen med i Tyskland (takk for at du satte oss i kontakt, James!). Jeg har truffet henne et par ganger tidligere, både under mine besøk hos James og da hun var på Norges-besøk med flere fra studie-gjengen for noen år siden. Maral er fra Libanon, har studert noen år i Tyskland, har kjæreste i Boston, og har de to siste årene bodd i Dubai.

Det var godt å prate med en som har vært gjennom prosessen med å bli en Dubai'er. Eller, vet kanskje ikke om målet til verken Maral eller meg er å bli en "Dubai'er". Er egentlig veldig få som ser på Dubai som sitt hjem. For de fleste er dette et sted man er noen år, noen for å legge opp penger andre for en spennende jobb med muligheter for reiser etc. Så flytter man 'hjem igjen'. Men det er viktig å få seg et liv her nede, selv om det på en lengre tidsskala er midlertidig. Og der hadde hun flere gode erfaringer å dele!

Det virker som om 'regelen' er, litt som jeg fryktet og forventet, at man holder seg med sine egne. Det er nok vanskelig å få seg arabiske og indiske venner, og sannsynligvis vil det være enklere for meg å få europeiske venner enn det er for de fra Bangladesh og Libanon. Nå har jeg imidlertid et lite innpass gjennom Maral, og i løpet av sommeren skal vi finne på noe sammen med flere av hennes venner. Det gleder jeg meg til, tror jeg kan se byen på en annen måte gjennom slike erfaringer!

Dessuten har Maral funnet mange flotte områder i byen. I går var vi på The Address, et av byens flottere hotell, rett overfor Burj Dubai. I tilknytning til dette hotellet, er det et senter som er bygget opp over lesten til de gamle markedene, med smug og typiske fasader, men også med tak og aircondition-avkjøling. Det kan høres litt tacky ut, men det var faktisk ganske stilig. Var i alle fall en annen stemning der inne enn det hva en finner i de typiske flislagte og relativt sterile kjøpesentrene. Her hadde Maral reservert et bord på en Thai-restaurant. Artig nok fikk vi vann fra Voss da vi ba om vann uten bobler.

I stedet for dessert, gikk vi videre til en nokså fancy bar. Vi kjørte hver vår bil, så det ble mitt livs første alkohol-frie Mojito! Var faktisk den beste Mojito-drinken jeg har hatt på flere måneder, men det sier dessverre mer om kvaliteten på de to ulike hjemme-miks Mojito'ene som jeg jeg har drukket i år; den ene på hytta med Ingunn, Terje og Heidi – den andre på avslutningsfesten med Avid Norway.

I morgen blir det den første jobbreisen med kundebesøk her nede. Oppdatering følger.

Moro i London, tilbake i Dubai

Nytt innlegg fra telefonen (praktisk altså, kan blogge fra hvor-som-helst, selv om bilder kan være av litt varierende kvalitet, og ingen ordbok til å rydde opp litt).

London var moro! Det var et bra kurs, og godt å treffe mine gamle team-kolleger i London. Jeg hadde det også veldig gøy ute med Tom. Vi startet med middag og noen øl i Camden. Jeg ante fort at det utviklet seg til en kveld som ikke var helt forenelig med siste toget tilbake til Gerrards Cross (hotellet, et lite stykke ut av selve byen). Vi utviklet straks et plausibelt alternativ som i sin enkleste form gikk ut på at vi fortsatte å ha det moro, lot siste tog være være siste tog, og at jeg sov over hos Tom. Den mannen kjenner Camden som sin egen baklomme, og vi var på et spekter av ulike steder. På et av stedene spilte et litt for dårlig/kjedelig band litt for høyt, og på et annet sted traff vi jaggu meg Storbrittanias hurtigst-talende mann. Jeg lover, han kunne gjengitt store deler av den hellige bok i ett åndedrag. Jeg mistenkte først at et par øl hadde dramatisk redusert min forståelse, eller at det litt for dårlige bandet hadde gjort noe med hørselen - men fikk senere bekreftet fra to engelske jenter at han snakket så fort at de også stort sett bare nikket og smilte.

Morgenen etter var det en aldri så liten utfordring; komme seg tilbake til kontoret (via hoteller for å sjekke ut og hente tingene mine). T-bane-ansatte hadde bestemt seg for å streike! Det er visstnok ca 3.500.000 daglige brukere av Tube'n. Streiken ble 'kompensert' med å sette inn 100 ekstra busser. Er intet mattegeni, men enkel hoderegning tilsier at det blir ca 35.000 reisende per buss! Det var med andre ord vrient å få taxi. Kom til kontoret 'akseptable' 15 minutter sen.

Så var det duket for ny nattflyvning tilbake til Dubai. Og nå er jeg altså her.

I går var jeg blant annet på Dubai Mall, verdens største kjøpesenter. Det var ... ja, stort. Der har de blant annet en fullstørrelse ishockey-bane (inne på senteret, altså - ikke i tilstøtende bygning) og et gedigent akvarium, hvor man kan svømme med haier eller nøye seg med å gå gjennom en glasstunnel. Jeg gjorde ingen av delene, men det kan oppleves når dere kommer på besøk.

Nå har jeg vært pa en kjøretur i ørkenen (lette egentlig etter et spesifikt kjøpesenter, men var et godt stykke på vei mot Oman før jeg sakte, men sikkert, skjønte at jeg var på feil riksvei). Nå er senteret funnet og lunch fortært.

Gleder meg forresten til å komme hjem på ferie, er ikke lenge igjen nå (lander fredag rundt lunch!).