Nå er det jul igjen … nesten

Den siste tiden har det gått i juleting, faktisk. For en liten stund siden spurte Tonje om jeg ville hjelpe til å arrangere den årlige julemiddagen til Norwegian Business Group her i Dubai. I en mail hun sendte meg skrev hun: “Jeg tar meg av alt rundt, men har ikke nok kapasitet til å stå for underholdningen i tillegg. Du er da ganske underholdende?”. Jeg skjønte ikke helt hva jeg skulle lese ut av det, men valgte å tolke det positivt. Det har vært noen hektiske uker i mellomg, men på forrige torsdag lokket hun og Wilbert med pizza hos seg, og vips var jeg blitt toastmaster for julemiddagen dagen etter. Fredagen gikk ta med til å forberede litt til festen. Tonje hadde fikset alt annet, så jeg kom jo virkelig til dekket bord – bokstavelig talt. Det ble en veldig bra kveld, med ribbe, pinnekjøtt, øl og aquavit. Dog litt uvant med et juleselskap i en hage, med behagelige 27 grader eller så rundt midnatt. Helt knall! Det var moro å treffe både gamle kjante og nye fjes. Det var en glad og fornøyd gruppe på 120 som sammen feiret den kommende julen med god mat og drikke.

På lørdag var det duket for julebasar på Sjømannskirken. Mange har jobbet hele høsten med å lage nisser, julepynt og mye annet flott som ble solgt til kjærkommen inntekt for sjømannskirken. Her var det også deilig gløgg og julegrøt. Selv nissen var på besøk. Til og med bittelitt julestemning klarte å trenge seg på.

Det siste julerelaterte i det siste er at jeg har fått kjøpt billetter hjem til jul. Gleder meg til drøye to uker i moderlandet. Får håpe sprengkulden som har herjet har gitt seg til det, ellers blir det mektig tøft for en ørken-mann som synes det var begynt å bli litt kaldt da jeg i går gikk til bilen eller endt arbeidsøkt. Da var det 28 grader….

Bloggeaktiviteten har vært noe lavere enn vanlig. Rett før mamma, pappa, Sigrun og Gustav kom på besøk fikk jeg en skikkelig lei feber og hoste. Bakteringen hang skikkelig igjen. En kraftig og intens antibiotika-kur klarnet opp i det meste, men ikke alt. Den siste tiden har jeg hatt absolutt intet overskudd, men har vel fungert sånn noenlunde. Nå er jeg tilbake, og er i god form. Så nå kan jeg endelig finne overskudd til å gjøre alt det jeg har utsatt. For eksempel å forteller litt om den fantastiske turen vi hadde til Jordan. Mer om den i neste innlegg!

Håper dere har en fin adventstid hjemme i kulden. Vi klarer oss i alle fall greit her i ørkenen!

Krise … hvilken krise?

For ikke så lenge siden kunne vi lese i avisene her nede av myndighetene ‘avlblåste’ kredittkrisen, og kunne konstatere at Dubai klarte seg fint gjennom denne tiden. Det er jo ikke helt forenelig med hva en har lest i europeisk presse. Begge sider virker til en viss grad noe unyanserte. Ikke kjenner jeg den hele og fulle sannhet, men jeg kan jo i alle fall observere litt hva som skjer rundt meg. Som for eksempel byggeplassen ved siden av blokken jeg bor i. Her har det vært svært liten aktivitet, eller rettere sagt; siden jeg flyttet inn i mars har det ikke blitt støpt eller bygget noenting. Plassen har stått forlatt. Dette er nok én av indikatorene på at noe ikke har gått helt etter planen. Og det er nok flere sånne byggeplasser rundt om i byen. Om ikke engstelig har jeg i det minste vært litt skeptisk til om de plutselig skulle begynne å sveise, støpe og snekre bare noen meter fra soveromsvinduet. Nå ser det imidlertid ikke slik ut. Da jeg kom hjem fra Oslo her om dagen hadde de allerede begynt å fylle opp hullet med fyllmasse.

Det virker dog som om hovedregelen er at det som er påbegynt også fullføres. I alle fall de relativit enkle og små prosjektene som å bygge en 50 etasjes boligblokk. Offisielt blir ikke prosjekter her nede kansellert – de blir som regel ‘postponed’, alstå utsatt, ofte på ubestemt tid. Som for eksempel gigant-prosjektet The World – disse øyene som ser ut som verdenskartet sett ovenfra. Mange andre prosjekter har også blitt ‘postponed’. Vi kommer nok ikke til å se det planlagte kilometer-høye bygget ved Palm Jebel Ali (palmeøy nummer to som er betydelig større enn den første) med det første.

En annen ting jeg har latt merke til er at flere nye boligblokker ser ut til å være i all hovedsak tomme. En jeg pratet med i eiendomsbransjen sa at mange leiligheter har blitt solgt som et rent investerings-objekt, og ikke for å dekke et bo-behov. Etter at man i Dubai åpnet opp for at utlendinger kan kjøpe eiendom (noe som ikke er normen her i Midtøsten), ble det plutselig populært i investeringsøyemed, særlig da alle piler peker oppover en tid tilbake.

Krise eller ikke, det har vært en nokså imponerende byggeaktivitet stort sett hele tiden jeg har vært her nede. Opplevelsen av at ting har stoppet helt opp kan jeg ikke si at jeg har hatt.

I skrivende stund sitter forresten mamma, pappa, tante Sigrun og onkel Gustav på flyet på vei nedover til Dubai. Sammen skal vi oppleve både Dubai og Jordan i løpet av den neste drøye uken. Det blir bra. Oppdatering følger!

Kort, men bra helg hjemme

Det ble en skikkelig intensiv helg da jeg var hjemme noen dager forrige uke. Det var godt å se igjen så mange, og både rekke over bursdagsfeiring for pappa, bytur med gutta (bra nachspiel Philip, sporty når kona ligger og sover i rommet ved siden av. Håper vi ikke forstyrret din kones nattesøvn altfor mye, jeg vil jo gjerne bli invitert til dere igjen!). På søndagen fikk vi sneket inn en god tur rundt Østensjøvannet og omegn. Det var deilig med frisk luft og høstlige temperaturer og farger, den kombinasjonen har vi ikke her nede.

Uken etter at jeg kom tilbake har gått relativt fort, delvis fordi jeg jo kom ned midt-ukes. Det er hektisk på jobb om dagen, men en rekker jo å snike inn litt moro også. Som på onsdag da Erik inviterte på middag i sin lokale taverna, som viste seg å være et svært bra steakhouse. På fredag var jeg ute med Tonje og Wilbert, først på en belgisk café (=god øl, grei mat), så videre ut for å teste nattelivet. Målet var å møte Erik og et par andre, men de startet tidlig og tok kvelden før vi var ferdig spist.

Fra i dag blir det nesten to uker (!) fri, etter en heldig kombinasjon av avspasering, et par feriedager og Eid al-Adha. Og ikke helt tilfeldig kommer mamma, pappa, tante Sigrun og onkel Gustav på besøk! De første dagene blir fyllt med diverse aktiviterer og sightseeing i Dubai før vi tar turen til Jordan med Dødehavet, Petra og Wadi Rum. Gleder meg!

Ferdig i London, Oslo neste

Jeg er nå ferdig i London, både bokstavelig og i overført betydning. Det har vært noen intense dager med kundemøter på kontoret. Sene kvelder og tidlige morgener. Men så har det også vært moro. Tom var i byen, og sammen med en tidligere kollega dro vi ut på en bedre middag og noen øl. Det er lett å ha det moro i London, men jeg tok meg litt sammen så dagen i dag ikke skulle bli altfor tøff.

Nå sitter jeg i taxi på vei fra det siste møtet i London for dagen. Om noen timer drar jeg til Heathrow for å fly til Oslo for helgen. Blir nok en intensiv helg, også - men det blir nok bra! I mellomtiden skal jeg få meg en britisk lunch i ro og mak. Sees!

I Europa … snart hjemme

Det ble ikke mange dagene i Dubai denne gangen. Etter å ha kommet tilbake fra Nigeria på lørdag morgen, hadde jeg grei tid til et par runder tøyvask, fikse en hårklipp, dra innom kontoret en dag … og det var stort sett det. I går morges fløy jeg med Emirates i favoritten Airbus A380 til London. Må si at Emirates er veldig gode innimellom på å gi litt ekstra service, kommentarer og oppmerksomhet til sine gullkort-holdere. Moro er det i alle fall å se dem studere listene og sikkert lurer fælt på hvordan de skal forsøke å uttale navnet mitt når de henvender seg til meg for å ønske meg ‘spesielt’ velkommen. Artig.

De neste par dagene tilbringes i Pinewood Studios på Europa-kontoret vårt, sammen med en av våre større kunder i Midtøsten. 3 netter er planlagt på et lite hotell ikke altfor langt unna kontoret, noe som betyr at det er et godt stykke unna London by. Men på torsdag tar jeg sakene mine og flytter inn til byen. Fredag skal vi nemlig besøke en TV-stasjon i sentrale London, så jeg ser ingen grunn til å henge ute på landet når en kan ha det moro i byen.

Men det er ikke bare galt. På fredag flyr jeg hjem til Oslo for å tilbringe helgen der. Egentlig var planen å ta fri fredag, men nå ser det ut som om det ikke lar seg gjøre. Hvis alt går etter planen lander jeg litt over 22.00 fredag kveld. Det blir topp! Sees folkens!

Tilbake fra Nigeria

Siden både messen og flere gode restauranter, barer og nattklubber var innenfor sikkerhetsmurene til hotellet vi bodde på, ble mye av tiden ’slått i hjel’ på hotellet. Men både på onsdag og torsdag tok vi oss en tur utenfor murene for å se hva byen hadde å by på. Vi var forresten en av mine gode kolleger tilknyttet Dubai-kontoret, men bosatt i Frankrike. Med oss hadde vi fått med en partner på kamera-siden av bransjen, bosatt i England – men fra Nigeria. Kort oppsummert kan jeg si at alt gikk fint og vi hadde det storveis! Abuja føyer seg altså inn i rekken over steder jeg ikke har noe imot å dra tilbake til! Men kanskje ikke som turist…

På returen til Dubai fikk vi en skikkelig dose Afrika-opplevelse. Jeg hadde booket flybillettene mine uten å vite at flere av våre partnere også skulle fly med Emirates til og fra Nigeria. Siden vi hadde booket uavhengige av hverandre, hadde jeg fått ulike flighter på innenriksruten. De hadde en mye tidligere avgang fra Abuja til Lagos med et annet selskap, selv om vi hadde samme Emirates-billett fra Lagos til Dubai. Uansett, for å gjøre logistikken enklere bestemte vi at jeg skulle være med dem ut til flyplassen tidlig på morgenen. Der skulle vi fikse en billett til meg, så vi kunne gjøre hele turen sammen. Man må nemlig bytte terminal i Lagos, og det er ikke noen busser eller taxi’er å stole på, så slike ting bør arrangeres på forhånd – og det hadde de allerede gjort for sin ankomst. Det enkleste var dermed om jeg ble med dem. Hørtes jo enkelt og greit ut, ikke sant?

Vel, for å gjøre en lang, lang historie litt kortere – her kommer punktvis oppsummering:

7:26
Jeg møtte opp i resepsjonen, klar til avreise for flyavgang 9:45. Normalt bør en ha 3 timer på flyplassen, men resten av følge mente vi likevel skulle få nok tid med en 7:30 avgang fra hotellet.

7:35
Nestemann i følget dukker opp og sjekker ut. To er klare … fire mangler.

8:24
En av gutta fra vår lokale partner kommer ned og spør om vi har sett de andre. Smiler når han hører at han er nummer tre. Husk; flyavgang kl. 9:45 … og sikkert en gode 40-50 minutters kjøring unna flyplassen.

8:31
Bilene som skal ta oss til flyplassen kommer. Det gjør også resten av følget. Vi er på vei … i en ikke rent lite imponerende fart. På med sikkerhetsbeltet.

9:14
Ankommer flyplassen.

9:17
Etter å ha lesset ut all bagasjen går det opp for følget at vi er ved feil terminal. Det er nesten 10 minutters kjøring til den andre terminalen. Jeg er relativt rolig, for jeg har i utgangspunktet en billett til et annet fly (på terminalen vi dro til først) klokken 10:55 – så jeg har jo fortsatt god tid til denne avgangen. De andre er også bemerkelsesverdig rolige!

9:24
Ankommer riktig flyplass. Dét er det mange andre som har gjort også. Et aldri så lite folkehav møter oss inne i innenriksterminalen. Lettere kaotisk, faktisk. Ikke noe stress å spore i følget.

9:31
En lokal hjelper på flyplassen brøyter seg vei til innsjekkings-skranken, og sjekker inn de andre. Min bagasje blir også sjekket inn. Husk, på dette punktet har jeg fortsatt ingen billett til flighten – for den skulle vi jo fikse på flyplassen. En annen går for å kjøpe billett. Jeg blir sendt med bagasjen gjennom første sikkerhets-sjekk. Herfra må jeg tilbake, for de trenger passet mitt for å kjøpe billett. Fortsatt ikke noe stress.

9:33
Det hele virker mer som et uorganisert marked, med vanlige bord (ikke nødvendigvis vanlige skranker) og store hauger med bagasje stablet i ulike ansamlinger. Vår bagasje blir puttet i én av haugene.

9:39
Jeg har billetten i hånden. Bagasjen sjekket inn. Nå er det den vanlige sikkerhets-kontrollen. Køen er sikkert 40 meter lang … og det er ett  apparat i drift. En annen lokal hjelper plukker oss opp bak i køen og sender oss i front. Utrolig nok virker det som om en brorpart av de som nå står i sikkerhetskontrollen skal med det samme flyet til Lagos.

9:44
Vi er nå innenfor sikkerhetskontrollen! I et korrput land som dette slår det meg plutselig hva denne operasjonen sannsynligvis har kostet av kontanter. Jeg mener, bare å få kjøpe en billett til et fly som skulle gå seks minutter senere…

9:45
Flyet skulle ha vært i luften.

9:58
Flyet blir ropt opp …. og det annonseres en forsinkelse på ubestemt tid. Artig nok var de fleste andre flyene også forsinket. Alle av samme grunn; for sent ankommet fly. Det er ingen skjermer eller tavler, så en må passe på å høre etter hva som annonseres over høyttaler-anlegget. Ikke en mine i resten av følge. Dette betydde imidlertid at det ble tid til en kaffekopp. Deilig.

10:40
Flyet har kommet, og vi slippes ut ‘på beitet’ igjen. Stort sett alle passasjerene på en gang. Det var flere fly som ventet passasjerer, så en måtte spørre seg frem på parkeringsplassen. Her ble det også gjensyn med bagasjen, og alle måtte frem og hente sin koffert for så å gi den videre til en losser som tok seg av den. Flyet var forresten absolutt stappfullt. Vanskelig å vite hvordan de fikset en billett sånn i siste liten så jeg fikk være med, men jaggu lot det seg ikke ordne.

Etter nye små forsinkelser kom vi oss til Lagos, hvor et nytt kaos ventet med både bagasje og terminal-bytte. Men nå er dere sikkert lei reise-anektoder, så den historien får vente til en annen gang. Jeg kan nøye meg med å si at jeg tror hele følget rakk flyet, selv om jeg ikke så tre av dem da vi boardet…

Jeg ble frarådet å ta bilder i det offentlige rom. En av våre partnere ble anholdt av politi da han tok bilder med telefonen sin. Det kan koste deg dyrt, og jeg var egentlig forberedt på å ikke komme i for mye klammeri med lovens lange arm i landet. Dere får dermed nøye dere med et bilde av min franske kollega, som hadde fått lånt seg noen briller for anledningen.

Ankommet Abuja

Da er vi fremme i Abuja, etter en kort og grei flytur fra Lagos. Flyet parkerte på en oppstillingsplass nokså langt fra terminalbygget, og jeg tenkte i mitt stille sinn at det blir nok en trang busstur inn til terminalen. Men neida, de slapp oss ut som sauer på beite. Riktignok var det en bjellesau, eller i dette tilfellet en kar med refleksvest. Halvveis til terminalen stoppet han gruppen på gode 130 personer, for her skulle nemlig et fly på vei for å ta av passere. Det passerte, og vi fortsatte vår ferd vandring mot terminalen. Litt deilig egentlig å lukte flybensin og høre lyden av jetmotorer som starter opp.

Jeg er i Abuja på en messe. Behagelig nok har vår lokale kontakt booket oss inn på et hotell i det samme komplekset som messehallen. På hotellkomplekset er det flust av restauranter og utesteder, så jeg ser vel for meg at vi kommer til å tilbringe en god porsjon av de neste 5 dagene i dette lille området av byen. Så langt har jeg en udelt positiv opplevelse av Nigeria og Abuja. Det virker både trygt og trivelig. Frodig er det også. Jeg gleder meg rett og slett til de neste dagene her nede!