Business til Nigeria - nå innenriks

Det ble ikke rare søvnen i natt. Jeg var hjemme i leiligheten litt før tre, og dro igjen litt over fem. Rakk stort sett å pakke litt, og det var vel det. Blir spennende å se hva jeg har tatt med, men jeg håper og tror at litt rutine i pakking på autopilot skal gi adekvate resultater.

I dag tidlig fløy jeg med Emirates til Lagos. Flyet var stappfullt - og det er ofte bra, for da kan det vanke oppgraderinger til business. Og du og du så greit det var på den nesten 7 timer lange turen. Massasje-sete, pre-takeoff champagne, egen 17'' skjerm, god mat og fantastisk service. Fikk meg både en god natts søvn og mere til. Fine saker.

Så første strekket i reisen min har gått over all forventning. Etter å ha landet i Lagos var det en kar som plukket meg ut i passkøen. Det var vår lokale kontakt, som kom med det samme flyet. Etter å ha gått under et par sperringer stod vi plutselig først i passkøen (ikke det at den var så lang, ettersom vi var relativt tidlig ut av flyet så langt frem vi satt). Bagasjen derimot drøyde. Nå er den omsider plukket opp, og vi har forflyttet oss til innenriks-terminalen, som til alt overmål er langt mindre kaotisk. Nå sitter vi utenfor gaten til mitt første innenriks-fly i Afrika. Om noen timer er vi i Abuja. Insh'allah.

Gardiner på plass

For en drøy uke siden fikk jeg endelig tatt meg sammen og dratt til Dragon Mart for gardinshopping. Ikke det at det er så forferdelig, akkurat, men det har liksom vært litt lett å prioritere andre ting fremfor å dra på et relativt kaotisk, mer eller mindre kinesisk marked. Er jo så mye annet å gjøre! Dessuten ligger senteret helt i andre enden av byen, så i mitt forsvar er det også et aldri så lite tiltak å komme seg dit. Å handle gardiner er vel heller ikke min store pasjon, men så måtte det jo også gjøres. Vinduene er i leiligheten er faktisk relativt mørke, så det har heller ikke vært noe enormt stress.

Uansett, Dragon Mart kan være relativt kaotisk, og spesielt i helgene. Det er et mylder av små butikker, med tøy og stoff liggende i store sekker, hengende på veggen, liggende på gulvet osv. De har forresten alt annet på dette senteret også, bare ikke ting som ikke er laget i Kina føles det som. Jeg fant meg en butikk, plukket stoff, bestilte og betalte. Til en relativt billig penge sikret jeg meg da gardiner til soveroms-vinduene, med montering og det hele. På onsdag kom jeg for å plukke opp varene. Og jaggu stod det ikke en kinesisk mann med verktøy klar! Så da var det inn i bilen med gardiner og kineser. Hadde vel i utgangspunktet tenkt at de sendte noen en annen gang, men det var jo fint å få fikset det hele på en kveld. Raskt og smertefritt gikk det. Det som tok lengst tid var vel å levere tilbake montøren.

Da var altså gardiner på plass, og leiligheten begynner å minne om et hjem. Neste prosjekt er å få hengt opp noe på veggene, så det bør vel være i boks i løpet av de neste månedene, tenker jeg! :o)

Finfint bryllup!

Nå er jeg hjemme i en time eller to før jeg drar videre til Nigeria. Bryllupet i Damaskus var kjempegreier! Det var sikkert drøye 250 gjester, og god stemning. Selve vielsen var nokså lik det vi er vant med fra kirker i Norge, men alt gikk på arabisk.

På lørdagen fikk jeg også kommet meg inn til gamlebyen i Damaskus. Flere bilder kommer senere. Nå må jeg hive meg rundt og dra tilbake til flyplassen.

Syria neste!

Dette blir en bra helg! Nå har vi akkurat boardet flyet på vei til Damaskus og bryllup. Selve bryllupet er i morgen, og forhåpentligvis blir det litt tid til sightseeing før jeg flyr tilbake til Dubai lørdag kveld. I Syria er det ikke BlackBerry-dekning, så det blir en helg hvor jeg fa koblet litt av - ingen mail på telefonen. Deilig.

Siste oppdatering jeg fikk var at det er ca. 300 gjester - så her blir det fest!

En i høyre, to i venstre

Det har vært ordentlig hektisk på jobb om dagen. Sjefen min, som skal gifte seg i morgen i Damascus, har hatt fri de siste to ukene. Da har mye av hans oppgaver falt på meg. Helt greit det, altså – men det har blitt rimelig lange dager.

Forrige uke var jeg rundt om i byen for å finne et sted jeg kunne få gulfeber-vaksine. Jeg var fortalt av en av mine kolleger at man kunne få det på flere av sykehusene. Etter å ha brukt en del timer på å besøke de sykehusene jeg kjenner til, viste det seg ikke fullt så enkelt. Jeg fikk navnet på en klinikk, men uten et skikkelig gatesystem, og bare omtrentlige beskrivelser på hvilket område den lå i, tok det ende litt tid før jeg fant frem. Det var godt og varmt den dagen, forresten. Uansett, da jeg først kom frem var det en hel meny å velge i. Ettersom vi øker litt aktiviteten i sentral-Afrika om dagen, valgte jeg meg ut et par hete kandidater, deriblant gulfeber som er obligatorisk for min tur til Nigeria til uken. Det ble sprøyter i begge armer, så tilbake på jobb.

Men først står Damascus for tur! I ettermiddag flyr jeg altså til Syria for å være med i bryllupet til min sjef. Vi er et par stykker fra kontoret som drar over. Det blir nok spennende! Oppdatering følger!

På ambassade-besøk i hovedstaden

I dag måtte jeg ta meg en svipptur til Abu Dhabi, en drøy times kjøring sørover langs kysten. Som omtalt tidligere; de elsker å stemple her nede. Spiller liten rolle hva det er, men et stempel skal der være. Kvitteringer, kontrakter, ordrer, attester – stort sett alt papir kan stemples. Så også i passene når en krysser landegrenser. Tidligere, før jeg fikk mitt elektroniske reisekort, kunne én og samme tur resultere i hele fire stempler i passet (på vei ut av Dubai, inn og ut av landet jeg besøkte og så inn igjen i Dubai). Selv om de ikke er fremmed for å stemple på samme side innimellom andre lands stempler og sånn sett fylle opp sidene relativt effektivt, begynner mitt kjære pass å slippe opp for blanke felter. Konsulatet i Dubai har ingen passtjeneste, så da ble det en tur til hovedstaden. Hovedstaden har som hovedsteder flest et eget ambassadestrøk, men det skulle vise seg at det ikke er her den norske ambassaden ligger. Sammen med blant annet Finland og Belgia har Norge valgt å legge sin ambassade til et grått kontorbygg midt i tjukkeste sentrum av Abu Dhabi.

Det hele virket relativt formelt, en måtte lage egen avtale og det hele – og pass kan kun ordnes søndager mellom 10 og 13. Til avtalt tid banket jeg på døren inn til ambassaden, og visste vel ikke helt hva jeg hadde i vente. Jeg hadde på forhånd fått vite at det eneste jeg trengte å ta med var mitt originale pass – det var visstnok det hele. Vel, klok av skade (hvor en alltid har med én for lite av et eller annet) tok jeg med kopi av både det ene og det andre. Men sant nok, intet annet enn mitt originale pass trengtes. Jeg fikk utlevert et enkelt skjema, hvor jeg attpåtil kun trengte å fylle ut noen få felter, som navn, øyefarge og høyde. De aller fleste feltene kunne jeg la være blanke. Artig at de ikke ønsket noen kontaktinfo utover mobiltelefon … og det sikkert kun fordi de ringer når passet er ferdig. Uansett, etter at de fire-fem feltene var fylt ut ble jeg satt foran en maskin som så ut som en krysning mellom en minibank og et sminkespeil, med flere små lys opp langs sidene og det hele. Det var nemlig en gjør-det-selv passmaskin! Her var det bare å følge anvisninger på skjermen, som å legge fingre på skanner, se inn i kameraet og signere elektronisk på det hele. Litt sånn science-fiction. Artig.

Om en to ukers tid blir det ny tur til Abu Dhabi for å plukke opp min flunkende nye pass. Av grunner noe ukjent for meg vil dette passet dog ha en kortere gyldighet med kun 2 år mot de vanlige 10 årene. Men liten rolle spiller det vel så lenge de fleste landene her i regionen elsker sine stempler. Fullt blir vel dette passet også etter hvert.

Grillsesongen innviet

Dagtemperaturen er for tiden på behagelige ‘noen og førr’, så forrige helg innviet Tonje, Wilbert og jeg sesongen for ørkenturer. Med oss var både faren til Wilbert, Erik og en kompis av Erik. Det ble en fin tur i kjent terreng. I store deler av sommeren har jeg kjørt rundt i en Volvo som føles ny og fin, med alle deler inntakt – og målet var å finne balansen mellom å ha det gøy og å beholde vitale deler på. Det gikk vel sånn noenlunde greit. I alle fall frem til turen i og for seg var over og vi skulle ta sjarmøretappen langs en av løypene for å komme tilbake til asfalt og byen. Disse løypesystemene er nesten som skogsbilveier å regne. Vi kjørte i solnedgang og det hele var egentlig ganske så flott, og det gikk rolig for seg. Helt til vi traff på en liten dump. I både større og lavere fart hadde denne dumpen sikkert ikke skapt noen problemer, men slik det hadde seg bånna støtdemperen seg helt, og hjulet klarte dermed å ta tak i deler av beskyttelses-materialet i hjul-buen. Denne ble delvis revet av, og bøyde på sin side et metallfeste som lagde en pussig lyd når vi kjørte fremover, men ikke bakover. Merkelig. Etter en kjapp inspeksjon og oppretting av metallfestet kunne vi dog kjøre videre, men da med litt mindre isolasjon enn da vi startet turen – ellers i tipp-topp stand. Ingen krise, og jeg er sikker på at gutta på verkstedet gladelig bytter ut neste gang jeg svinger innom.

I dag gikk det roligere for seg. Tonje har noen venninner på besøk, og vi forsket også ut nye områder et lite stykke lenger ut av byen. Her var det skikkelig flotte sanddyner. Men du og du så myk sanden var! Der vi normalt kjører er det relativt fast og greit, men i dag kjørte vi oss kjapt fast, og det relativt godt. Det ble mye graving, napping og trekking av hverandres biler i starten, men vi fikk teken på det etterhvert. Etter å ha kjørt og kost oss et par timer, begynte solen å gå ned og det var på tide å finne en plass vi kunne sette opp grillen.

Så da er altså grillsesongen innviet her nede. Gleder meg til flere fine turer!

Så noen bilder fra forrige og denne helgens turer: