I skrivende stund sitter jeg på flyet et sted over den Persiske Gulf. Det har vært tre gode uker hjemme i Norge. En kort oppsummering av noen punktene kan vel være noe i retning av:
- Service Lillehammer-Oslo. Ingunn og jeg hadde nok en fin tur, og Terje hadde en fin tur på sykkelen.
- Hytta. Kristian og jeg har ligget på alle fire snekret og skrudd, målt og kappet. Fantastisk vær, egentlig litt i varmeste laget (selv om det neppe kan måle seg med hva som venter meg nede i ørkenen). Silje, Ingunn, Terje, mamma, pappa, Heidi og Marianne var også nede og gjorde en innsats - var hyggelig å treffe alle i så fantastiske omgivelser.
- Bygdalarm og Vestlands-tur. Kom litt skjevt ut i starten, da jeg forsov meg i München, og Stine måtte avlyse. Det var synd at Stine ikke fikk vært med, for også i år var dette en bra festival. I stedet fikk Heidi billetten vi hadde til overs - det var veldig koselig, tror alle hadde en bra tur. Fantastisk vær, for tredje året på rad. Lars og Heid var fantastiske verter, som vanlig. Prøver å få til en tur til neste år også.
- Ut med gutta. Første kvelden hjemme traff jeg James, Philip og Thor Andre. Traff dem alle igjen flere ganger i ulike settinger. Setter veldig pris på dere, gutter!
- Russebuss. 10-års jubileum. Gutta trappa opp i leiligheten min, vi grilla og koste oss.
- Leilighet. Det var ikke bare hytta som krevde en innsats denne sommeren. Leiligheten er nå overdratt til utleieselskapet - og det var litt av en jobb. Jeg fikk en utrolig god hjelp av Heidi. Selv om jeg leier ut møblert, var det mye ting å gjøre, som å gå gjennom alt jeg hadde (mer enn jeg trodde) og finne ut hva som var fornuftig å sette igjen og hva som skulle pakkes ned (tok lenger tid enn jeg hadde trodd). Heidi var med på mye av det, og jeg skjønner ikke hvordan jeg skulle klart det på egenhånd. De siste dagene kom også pappa inn til byen for å hjelpe til. Tusen takk for hjelpen!
- Gutta på jobb. Som nevnt sist var team Avid Norway på sommeravslutning på Emil og Samuel. Denne kvelden var det stappfullt på takterrassen. Maten innfridde som sist, hyggelig kveld. Måtte avkorte den for å hente Kristian på Torp for videre jobbing på hytta.
- Bay. Det ble også et par besøk hos Marianne og hennes foreldre på Bekkestua, både på alle tiders grilling - og for hyggelig samvær sammen med Thor Andre, Marie, Heidi, Kristian og Marianne siste kvelden før jeg dro.
- Park og pizza. Etter å ha vært en liten og fin tur med Philip på Tjuvholmen, ringte Silje - og vi tok oss en tur til Middelalderparken og senere pizza i solen. Nok en nydelig dag.
I morgen står følgende på lista, kanskje falller begge disse store bitene på plass.
- vann og strøm i leiligheten
- hente ut bilen (hvis forsikringspapirene er i orden, da)
3 uker gikk altfor fort. Neste gang jeg kommer hjem er i midten av oktober. Ser dere igjen da. I mellomtiden blir det blogging og Skyping fra Midtøsten.
Fra sommeren 2009 er Dubai mitt nye hjem. Denne bloggen vil i første rekke ta for seg mitt møte med Midtøsten, med observasjoner, tanker og opplevelser derfra. Ikke så mange alvorlige temaer, men et godt sted å kunne følge med på hvordan jeg har det her nede i ørkenen.
lørdag 11. juli 2009
Fin ferie ferdig for fort
fredag 26. juni 2009
Byggmester Øystein
Nå har vi hatt noen fine dager på hytta i Larvik. I godværet har Kristian og jeg lagt parkett og begynt på plattingen ute. Kristian tok en kort tur til Tyskland, men Heidi steppet inn i dag og vi fikk gjort en del småplukk, samt forberede storinnrykk til helgen. Takk for hjelpen, Heidi. I kveld skal jeg møte gutta på kontoret på taket av Steen & Strøm, nærmere bestemt på Emil & Samuel. Jeg var der noen uker etter at de åpnet i vinter. Det var fantastisk mat, men fullstendig tomt. Blir vel kanskje flere folk i solen i kveld.
I morgen skal Kristian og jeg treffe gutta fra russebussen, er jaggumeg 10-års jubileum. Gleder meg til det. Etter det blir det mer fiksing og bygging på hytta.
mandag 22. juni 2009
Ahh... tilbake i Norge!

torsdag 18. juni 2009
Nøkler til leiligheten
tirsdag 16. juni 2009
Kuwait slettes ikke verst

Nå er jeg midtveis i min korte Kuwait-visitt. Så langt har det vært en god opplevelse. Ved ankomst på flyplassen startet jakten på visum. Dette får man kjøpt inne på terminalen før passkontrollen. Det hele var noe kaotisk, med masse mennesker og intet åpenbart fungerende køsystem. Det vil si, det var to måter å vente på. Den ene var å trekke en vanlig kø-lapp, den andre (som jeg var blitt anbefalt av en kollega) var å stille seg i kø for Express-visum. Her var det dog ikke noe kølapp, og i tillegg måtte man forsvare plassen sin mot utfordrere. Det virket også som om det gikk senere her enn med kølappene. Dessuten fant jeg etterhvert ut at det var ei dame som jobbet på flyplassen som hadde mange kølapper. Hun delte ut kølapper med lavere numre. Brått gikk jeg fra å ha 50 foran meg til 4, så det gikk egentlig nokså greit unna.
Kunden jeg er her for å besøke hadde ordnet transport fra flyplassen, så etter kort tid befant jeg meg på et flott hotell. Herfra ble jeg plukket opp i dag tidlig. Det er rundt 40 grader her nede, men svært tørt i luften i forhold til Dubai - så det føles mer som en god sommerdag i Norge. Inne hos kunden var det iskaldt! Det var noe galt med termostaten i etasjen vi var, og de fleste gutta var godt kledt. Han ene satt med en boble-vest inne, rimelig absurd i et ørkenland. Jeg hadde bare en tynn skjorte, så det var en frisk opplevelse. Var deilig å kunne gå ut fra tid til annen i 40 varme, da.
Jeg gikk litt gatelangs i byen etter at jeg var ferdig jobbet. Det var en spesiell miks av nye, flotte, tøffe høyhus og gamle, slitne lavblokker side om side. Som turistdestinasjon er jeg noe usikker på potensialet til Kuwait, men det oppleves som et trygt sted. Og billig. Man kan få dresser som ser relativt tøffe og bra ut til ca. 350,-. Ute på min vandring begynte det å blåse nokså kraftig, og det ble etterhvert en skikkelig sandstorm. Sanden pisket mot huden og gjorde det vrient å puste godt, og det sve litt i øynene. Men heldigvis var jeg ikke langt fra hotellet. Neppe farlig, altså - men ei heller spesielt behagelig. Ble litt samme stemning her nede som når det er sno og ruskevær hjemme, hvor man pakker seg inn og dekker seg til mot vær og vind.
I morgen blir det en ny dag ute hos kunden før jeg setter snuten mot Dubai.
mandag 15. juni 2009
Kuwait, here I come
Nå er jeg på flyplassen i Dubai på vei til Kuwait. Der skal jeg treffe en kringkaster som vi nylig konverterte fra en konkurrerende løsning. Min jobb blir å sjekke at de utnytter systemet til det fulle, gjøre en liten arbeidsflyts-analyse og komme med litt tips og triks. De jeg skal besøke virker veldig hyggelige, og de har ordnet med sjåfør som møter med på flyplassen, et bra hotell og en behagelig sen start i morgen før noen fra TV-stasjonen henter meg i morgen. Gleder meg litt her jeg sitter og venter på at boardingen skal starte.
Denne turen markerer på mange måter den virkelige starten på jobben her nede. Det blir nok flere slike korte turer i tiden som kommer. Representerende nok ble turen bekreftet og billetter booket i går. Det er ofte kort tid mellom beslutning og handling, men gjerne en lenger vei til selve beslutningen enn hva jeg er vant med fra Norden.
Jeg skal prøve å komme med en liten status-rapport fra Kuwait.
Nå er det forresten ikke mange dager til ankomst Gardermoen (fortsatt fredag rundt lunch)!
Hyggelig middag på flott sted
I går var en ganske rolig og bra dag. På formiddagen snakket jeg med Maral, ei veldig hyggelig og flott jente som James studerte sammen med i Tyskland (takk for at du satte oss i kontakt, James!). Jeg har truffet henne et par ganger tidligere, både under mine besøk hos James og da hun var på Norges-besøk med flere fra studie-gjengen for noen år siden. Maral er fra Libanon, har studert noen år i Tyskland, har kjæreste i Boston, og har de to siste årene bodd i Dubai.
Det var godt å prate med en som har vært gjennom prosessen med å bli en Dubai'er. Eller, vet kanskje ikke om målet til verken Maral eller meg er å bli en "Dubai'er". Er egentlig veldig få som ser på Dubai som sitt hjem. For de fleste er dette et sted man er noen år, noen for å legge opp penger andre for en spennende jobb med muligheter for reiser etc. Så flytter man 'hjem igjen'. Men det er viktig å få seg et liv her nede, selv om det på en lengre tidsskala er midlertidig. Og der hadde hun flere gode erfaringer å dele!
Det virker som om 'regelen' er, litt som jeg fryktet og forventet, at man holder seg med sine egne. Det er nok vanskelig å få seg arabiske og indiske venner, og sannsynligvis vil det være enklere for meg å få europeiske venner enn det er for de fra Bangladesh og Libanon. Nå har jeg imidlertid et lite innpass gjennom Maral, og i løpet av sommeren skal vi finne på noe sammen med flere av hennes venner. Det gleder jeg meg til, tror jeg kan se byen på en annen måte gjennom slike erfaringer!
Dessuten har Maral funnet mange flotte områder i byen. I går var vi på The Address, et av byens flottere hotell, rett overfor Burj Dubai. I tilknytning til dette hotellet, er det et senter som er bygget opp over lesten til de gamle markedene, med smug og typiske fasader, men også med tak og aircondition-avkjøling. Det kan høres litt tacky ut, men det var faktisk ganske stilig. Var i alle fall en annen stemning der inne enn det hva en finner i de typiske flislagte og relativt sterile kjøpesentrene. Her hadde Maral reservert et bord på en Thai-restaurant. Artig nok fikk vi vann fra Voss da vi ba om vann uten bobler.
I stedet for dessert, gikk vi videre til en nokså fancy bar. Vi kjørte hver vår bil, så det ble mitt livs første alkohol-frie Mojito! Var faktisk den beste Mojito-drinken jeg har hatt på flere måneder, men det sier dessverre mer om kvaliteten på de to ulike hjemme-miks Mojito'ene som jeg jeg har drukket i år; den ene på hytta med Ingunn, Terje og Heidi – den andre på avslutningsfesten med Avid Norway.
I morgen blir det den første jobbreisen med kundebesøk her nede. Oppdatering følger.



