To dagsturer og ett bryllup!

Turen hjem fra statene gikk forsåvidt greit for seg. Jeg må innrømme vi hadde et aldri så lite håp om å bli oppgradert, men det skjedde ikke denne gangen. Da ble det 16 timer på monkey-class, men selv bak i flyene til Emirates har vi det helt allright.

Denne uken har vært særdeles innholdsrik og fin!
Den startet nokså vanlig, og ble på mange måter bare bedre og bedre. Etter en lang og nokså slitsom amerika-tur, tenkte jeg det skulle bli deilig å ‘henge’ litt i Dubai. Tja … sånn ble det vel strengt tatt ikke helt. På mandag bestemte sjefen seg for at jeg måtte en tur til Muscat dagen etter. Nå er ikke Omans hovedstad lenger enn en kort times flytur unna Dubai, så helt umulig er det jo ikke å få til. Denne gangen gikk egentlig alt på skinner i Muscat, og etter en relativt tidlig avslutning på arbeidsdagen ble det tid til juice og te med noen nye venner langs nydelige, rette strender i hovedstadens bedre strøk. Selv en liten, kald øl med noen bransjekolleger ble det tid til før avreise mot flyplassen var på sin plass.

For jeg måtte nemlig tilbake til ukens klare høydepunkt i Dubai; Tonje og Wilberts bryllup! Det skulle foregå onsdag i Hatta, en idyllisk liten landsby i fjellene mot grensen til Oman. Her var det duket for et skikkelig utebryllup, med påfølgende fest ved bassengkanten. Litt varmt var det under selve vielsen, men det ble desto deiligere utpå kvelden. Skikkelig moro var det å bli bedre kjent med familie og venner av Tonje og Wilbert, og så i slike omgivelser, da! Dessverre måtte jeg dra avgåre omtrent akkurat da festen begynte å ta av…

… da jeg måtte på ukens andre utenlands-dagstur, denne gangen litt lenger bort; New Delhi, India. Her skulle vi holde et kort, men viktig møte for invitert presse. Sammenlignet med andre indiske byer er Delhi nokså organisert. Det trenger ikke bety at Delhi er organisert. Etter en overnattsflygning booket vi oss inn på et kjempeflott hotellrom utelukkende for å ta en dusj. Vi var to kolleger, så etter å ha delt regningen mellom oss kunne vi konstatere at vi hadde dusjet for $130 hver. Ikke verst! Dyrt, men akk så nødvendig etter å ha tilbringet natten i en split mellom dansegulv og overfyllt fly.

Man skulle tro at dette er omtrent så mye en kan klemme inn i én uke. Men neida. Uken var knapt halvveis. Da jeg kom tilbake til byen ble jeg møtt av tidligere Avid-kollega Tim og Hanne som er på besøk i byen for en drøy uke. Fredag ble brukt som fredager bør med fantastisk fredagsbrunch på et av hotellene i ‘gamlebyen’ (er jo ingenting som er gammelt her nede). Lørdag var noe roligere, men vi fikk fortsatt med oss en liten sightseeing-tur ut på Palmeøyen, med litt kjøpesenter mikset inn. Nå skal der konsumeres en bedre indisk middag på restauranten i nabobygget vårt.

      

NAB i Las Vegas

Etter å ha byttet én ørken for en annen i en ukes tid skal det nå bli godt å legge Las Vegas bak seg. Turen over gikk forsåvidt greit, men 16 timer på samme fly er i lengste laget. På vei over fløy vi rett nord, til tider med en ørliten vinkling mot øst. På kartet ser det jo fullstending tomsete ut. Etter en god del timer i luften var vi rett over nordpolen og kom inn over Canada med stød kurs sørover.

NAB-messen er den klart største messen for vår bransje (det er også en av de betydelige messene i Vegas, selvom den må se seg slått av den årlige betongmessen!). Sammen med en kollega fra England var jeg ansvarlig for et lite rom hvor vi gjorde presentasjoner for grupper fra hele verden.

Slike messer er somregel veldig morsomme, men også veldig slitsomme. Det er lange dager på messegulvet, og kveldene og nettene blir også noen ganger litt lange. Helt galt var det nå ikke, men det er litt sliten utgave av meg selv som nå sitter klar på flyet fra San Francisco til Dubai. Om drøye 16 timer er jeg tilbake i den andre ørkenen, hvor jeg skal holde meg noen dager.

Moro blir det til uka, også; med både bryllup og dagstur til India. Mer om det senere. Nå venter 16 timer i 37.000 fot. God helg, folkens!

Nye turister i byen

Denne uken har nye turister entret byen. Eller, både Philip og Kristian har jo vært her før. Steffen, derimot - broren til Philip - er ny i byen. På torsdag var vi samlet, og det ble både Burj Khalifa, Dubai Mall og en flott middag høyt over Dubai Marina.

Fredagen var en fantastisk dag! Vi startet rolig med litt shopping på et av de lokale kjøpesentrene. Deretter bar det avsted til fredags-brunch på Jumeirah Beach Hotel, en av byens beste. Her fant en de lekreste retter, med god drikke til. Etter å ha kost oss noen timer ble det en liten shoppingrunde i en flott liten klokkebutikk på hotellet.

Men høydepunktet var nok Chill Out Festival ute på Palmen, hvor hovedbandet var norske Röyksopp! Dette var saker! De stilte med et veldig bra show, med høy dansefaktor.

Det er alltid like hyggelig med besøk, og det så ut som om vi alle har hatt noen gode dager sammen. Et lite skår i gleden er at jeg nå har forlatt gutta da jeg ikke klarte a komme meg unna NAB-messen i Las Vegas. Nå sitter jeg på flyet mens det klargjøres for den 16 timer lange flyturen fra Dubai til California. Den neste uken tilbringes altså i en litt annen ørken. Neste oppdatering blir nok fra 'over there'. God helg!

Marokko

Hele forrige uke var jeg i Marokko med en av mine franske kolleger. Målet var å møte ulike TV-stasjoner og partnere. Som flere andre turer jeg har hatt i det siste, ble denne planlagt ikke veldig lenge før avreise. Min franske kollega gjorde dog en kjempejobb med å få på plass alt. Og det var ikke lite!

Emirates flyr direkte fra Dubai til Casablanca, og ettersom turen startet her ville jo den fungert aldeles utmerket – med en behagelig avgangstid på morgenen. Eneste utfordring var at den sene ankomsten ville ødelagt hele dagen franskmannen hadde lagt opp. Dermed ble det en ny overnatts melkerute; Dubai – Doha – Tunis – Casablanca. Herlig var det å dra rett ut til en middels krevende kunde, og spesielt deilig var det at tidsforskjellen på 4 timer gjorde det mulig å strekke dagen ekstra lang.

Neida, nå høres det ut som om det ikke var noen topp tur til Marokko, og det er langt fra sannheten! Dette føyde seg inn i rekken av kjempeturer, med god mat og drikke, flotte og interessante opplevelser, og møte med mange fine mennesker.

Først ut var hovedstaden Rabat bare en kort togtur fra flyplassen i Casablanca. Her bodde vi på et flott, lite hotell inne i gamlebyen hvor trange smug og gater gjorde det umulig for bilferdsel. Kun ‘villmenn’ på scootere suste forbi utenfor vinduene våre. Rabat er en koselig liten kystby med en spennende miks av gammelt og nytt. Dette gjaldt ikke minst også bilparken, med mange drosjer langt eldre enn meg selv – de fleste av dem lappet sammen av utallige reparasjoner, utbedringer og Petter Smart-løsninger. Etter to dager i hovedstaden leide vi oss en stor og komfortabel taxi og tok en dagstur til Tanger. Vi passerte gjennom et svært skjønt landskap med frodige åser, små landsbyer, fjell og sjø. Jeg tror jeg ble tatt litt på senga over hvor frodig og grønt det var – og hvor storslått og fint! Jeg satt bak i drosjen og bare nøt det jeg så mens naturen og kulturen passerte forbi. Magisk.

Så var det Casablanca. For en filmfrelst er det jo et eller annet magisk med Casablanca. Men skal jeg være helt ærlig slet jeg litt med å finne den magien da jeg først var der. Sentrum av byen er i hovedsak et nokså sjelløst forretningsområde med store, internasjonale hotellkjeder. Det var en god del byggeaktivitet, blant annet et stort marina-område som sikkert blir helt strøkent når det står ferdig, men akkurat nå slo ikke Casablanca meg som noe fantastisk flott – og byen fremsto som en stor kontrast til det vakre vi hadde hatt rundt oss hele veien fra Tanger. Heldigvis hadde vi et hotell på en nokså fine strandpromenaden, så vi forholdt oss ikke så mye til sentrum av byen. Men det Casablanca kanskje ikke hadde i arkitektur og orden, kompenserte den på andre måter. Maten var fantastisk, og menneskene likeså!

Etter endt møteaktivitet bar det tilbake til flyplassen hvor min 18-timers melkerute ventet. Jeg landet, noe forsinket, i Dubai midt på dagen lørdag (siste dag i helgen). Men her var det ingen tid å kaste bort. Etter legebesøk bar det avsted for å søke indisk visum (noe som fort kan ta noen timer). Men litt hygge ble det også denne helgen; kino i gode venners lag.

Apropos gode venners lag: Denne uken er det nytt besøk! Philip, broren Steffen og Krstian kommer ned! Philip har kommet allerede, og i morgen og torsdag morgen kommer de andre. Vi skal opp i Burj Khalifa, spise fredagsbrunch, dra på Röyksopp-konsert og rett og slett kose oss skikkelig! Ai ai så jeg gleder meg!

(hold musepekeren over bildene for å lese mer)