Nå er det jul igjen … nesten

Den siste tiden har det gått i juleting, faktisk. For en liten stund siden spurte Tonje om jeg ville hjelpe til å arrangere den årlige julemiddagen til Norwegian Business Group her i Dubai. I en mail hun sendte meg skrev hun: “Jeg tar meg av alt rundt, men har ikke nok kapasitet til å stå for underholdningen i tillegg. Du er da ganske underholdende?”. Jeg skjønte ikke helt hva jeg skulle lese ut av det, men valgte å tolke det positivt. Det har vært noen hektiske uker i mellomg, men på forrige torsdag lokket hun og Wilbert med pizza hos seg, og vips var jeg blitt toastmaster for julemiddagen dagen etter. Fredagen gikk ta med til å forberede litt til festen. Tonje hadde fikset alt annet, så jeg kom jo virkelig til dekket bord – bokstavelig talt. Det ble en veldig bra kveld, med ribbe, pinnekjøtt, øl og aquavit. Dog litt uvant med et juleselskap i en hage, med behagelige 27 grader eller så rundt midnatt. Helt knall! Det var moro å treffe både gamle kjante og nye fjes. Det var en glad og fornøyd gruppe på 120 som sammen feiret den kommende julen med god mat og drikke.

På lørdag var det duket for julebasar på Sjømannskirken. Mange har jobbet hele høsten med å lage nisser, julepynt og mye annet flott som ble solgt til kjærkommen inntekt for sjømannskirken. Her var det også deilig gløgg og julegrøt. Selv nissen var på besøk. Til og med bittelitt julestemning klarte å trenge seg på.

Det siste julerelaterte i det siste er at jeg har fått kjøpt billetter hjem til jul. Gleder meg til drøye to uker i moderlandet. Får håpe sprengkulden som har herjet har gitt seg til det, ellers blir det mektig tøft for en ørken-mann som synes det var begynt å bli litt kaldt da jeg i går gikk til bilen eller endt arbeidsøkt. Da var det 28 grader….

Bloggeaktiviteten har vært noe lavere enn vanlig. Rett før mamma, pappa, Sigrun og Gustav kom på besøk fikk jeg en skikkelig lei feber og hoste. Bakteringen hang skikkelig igjen. En kraftig og intens antibiotika-kur klarnet opp i det meste, men ikke alt. Den siste tiden har jeg hatt absolutt intet overskudd, men har vel fungert sånn noenlunde. Nå er jeg tilbake, og er i god form. Så nå kan jeg endelig finne overskudd til å gjøre alt det jeg har utsatt. For eksempel å forteller litt om den fantastiske turen vi hadde til Jordan. Mer om den i neste innlegg!

Håper dere har en fin adventstid hjemme i kulden. Vi klarer oss i alle fall greit her i ørkenen!

Krise … hvilken krise?

For ikke så lenge siden kunne vi lese i avisene her nede av myndighetene ‘avlblåste’ kredittkrisen, og kunne konstatere at Dubai klarte seg fint gjennom denne tiden. Det er jo ikke helt forenelig med hva en har lest i europeisk presse. Begge sider virker til en viss grad noe unyanserte. Ikke kjenner jeg den hele og fulle sannhet, men jeg kan jo i alle fall observere litt hva som skjer rundt meg. Som for eksempel byggeplassen ved siden av blokken jeg bor i. Her har det vært svært liten aktivitet, eller rettere sagt; siden jeg flyttet inn i mars har det ikke blitt støpt eller bygget noenting. Plassen har stått forlatt. Dette er nok én av indikatorene på at noe ikke har gått helt etter planen. Og det er nok flere sånne byggeplasser rundt om i byen. Om ikke engstelig har jeg i det minste vært litt skeptisk til om de plutselig skulle begynne å sveise, støpe og snekre bare noen meter fra soveromsvinduet. Nå ser det imidlertid ikke slik ut. Da jeg kom hjem fra Oslo her om dagen hadde de allerede begynt å fylle opp hullet med fyllmasse.

Det virker dog som om hovedregelen er at det som er påbegynt også fullføres. I alle fall de relativit enkle og små prosjektene som å bygge en 50 etasjes boligblokk. Offisielt blir ikke prosjekter her nede kansellert – de blir som regel ‘postponed’, alstå utsatt, ofte på ubestemt tid. Som for eksempel gigant-prosjektet The World – disse øyene som ser ut som verdenskartet sett ovenfra. Mange andre prosjekter har også blitt ‘postponed’. Vi kommer nok ikke til å se det planlagte kilometer-høye bygget ved Palm Jebel Ali (palmeøy nummer to som er betydelig større enn den første) med det første.

En annen ting jeg har latt merke til er at flere nye boligblokker ser ut til å være i all hovedsak tomme. En jeg pratet med i eiendomsbransjen sa at mange leiligheter har blitt solgt som et rent investerings-objekt, og ikke for å dekke et bo-behov. Etter at man i Dubai åpnet opp for at utlendinger kan kjøpe eiendom (noe som ikke er normen her i Midtøsten), ble det plutselig populært i investeringsøyemed, særlig da alle piler peker oppover en tid tilbake.

Krise eller ikke, det har vært en nokså imponerende byggeaktivitet stort sett hele tiden jeg har vært her nede. Opplevelsen av at ting har stoppet helt opp kan jeg ikke si at jeg har hatt.

I skrivende stund sitter forresten mamma, pappa, tante Sigrun og onkel Gustav på flyet på vei nedover til Dubai. Sammen skal vi oppleve både Dubai og Jordan i løpet av den neste drøye uken. Det blir bra. Oppdatering følger!

Kort, men bra helg hjemme

Det ble en skikkelig intensiv helg da jeg var hjemme noen dager forrige uke. Det var godt å se igjen så mange, og både rekke over bursdagsfeiring for pappa, bytur med gutta (bra nachspiel Philip, sporty når kona ligger og sover i rommet ved siden av. Håper vi ikke forstyrret din kones nattesøvn altfor mye, jeg vil jo gjerne bli invitert til dere igjen!). På søndagen fikk vi sneket inn en god tur rundt Østensjøvannet og omegn. Det var deilig med frisk luft og høstlige temperaturer og farger, den kombinasjonen har vi ikke her nede.

Uken etter at jeg kom tilbake har gått relativt fort, delvis fordi jeg jo kom ned midt-ukes. Det er hektisk på jobb om dagen, men en rekker jo å snike inn litt moro også. Som på onsdag da Erik inviterte på middag i sin lokale taverna, som viste seg å være et svært bra steakhouse. På fredag var jeg ute med Tonje og Wilbert, først på en belgisk café (=god øl, grei mat), så videre ut for å teste nattelivet. Målet var å møte Erik og et par andre, men de startet tidlig og tok kvelden før vi var ferdig spist.

Fra i dag blir det nesten to uker (!) fri, etter en heldig kombinasjon av avspasering, et par feriedager og Eid al-Adha. Og ikke helt tilfeldig kommer mamma, pappa, tante Sigrun og onkel Gustav på besøk! De første dagene blir fyllt med diverse aktiviterer og sightseeing i Dubai før vi tar turen til Jordan med Dødehavet, Petra og Wadi Rum. Gleder meg!