Ferdig i London, Oslo neste

Jeg er nå ferdig i London, både bokstavelig og i overført betydning. Det har vært noen intense dager med kundemøter på kontoret. Sene kvelder og tidlige morgener. Men så har det også vært moro. Tom var i byen, og sammen med en tidligere kollega dro vi ut på en bedre middag og noen øl. Det er lett å ha det moro i London, men jeg tok meg litt sammen så dagen i dag ikke skulle bli altfor tøff.

Nå sitter jeg i taxi på vei fra det siste møtet i London for dagen. Om noen timer drar jeg til Heathrow for å fly til Oslo for helgen. Blir nok en intensiv helg, også - men det blir nok bra! I mellomtiden skal jeg få meg en britisk lunch i ro og mak. Sees!

I Europa … snart hjemme

Det ble ikke mange dagene i Dubai denne gangen. Etter å ha kommet tilbake fra Nigeria på lørdag morgen, hadde jeg grei tid til et par runder tøyvask, fikse en hårklipp, dra innom kontoret en dag … og det var stort sett det. I går morges fløy jeg med Emirates i favoritten Airbus A380 til London. Må si at Emirates er veldig gode innimellom på å gi litt ekstra service, kommentarer og oppmerksomhet til sine gullkort-holdere. Moro er det i alle fall å se dem studere listene og sikkert lurer fælt på hvordan de skal forsøke å uttale navnet mitt når de henvender seg til meg for å ønske meg ‘spesielt’ velkommen. Artig.

De neste par dagene tilbringes i Pinewood Studios på Europa-kontoret vårt, sammen med en av våre større kunder i Midtøsten. 3 netter er planlagt på et lite hotell ikke altfor langt unna kontoret, noe som betyr at det er et godt stykke unna London by. Men på torsdag tar jeg sakene mine og flytter inn til byen. Fredag skal vi nemlig besøke en TV-stasjon i sentrale London, så jeg ser ingen grunn til å henge ute på landet når en kan ha det moro i byen.

Men det er ikke bare galt. På fredag flyr jeg hjem til Oslo for å tilbringe helgen der. Egentlig var planen å ta fri fredag, men nå ser det ut som om det ikke lar seg gjøre. Hvis alt går etter planen lander jeg litt over 22.00 fredag kveld. Det blir topp! Sees folkens!

Tilbake fra Nigeria

Siden både messen og flere gode restauranter, barer og nattklubber var innenfor sikkerhetsmurene til hotellet vi bodde på, ble mye av tiden ’slått i hjel’ på hotellet. Men både på onsdag og torsdag tok vi oss en tur utenfor murene for å se hva byen hadde å by på. Vi var forresten en av mine gode kolleger tilknyttet Dubai-kontoret, men bosatt i Frankrike. Med oss hadde vi fått med en partner på kamera-siden av bransjen, bosatt i England – men fra Nigeria. Kort oppsummert kan jeg si at alt gikk fint og vi hadde det storveis! Abuja føyer seg altså inn i rekken over steder jeg ikke har noe imot å dra tilbake til! Men kanskje ikke som turist…

På returen til Dubai fikk vi en skikkelig dose Afrika-opplevelse. Jeg hadde booket flybillettene mine uten å vite at flere av våre partnere også skulle fly med Emirates til og fra Nigeria. Siden vi hadde booket uavhengige av hverandre, hadde jeg fått ulike flighter på innenriksruten. De hadde en mye tidligere avgang fra Abuja til Lagos med et annet selskap, selv om vi hadde samme Emirates-billett fra Lagos til Dubai. Uansett, for å gjøre logistikken enklere bestemte vi at jeg skulle være med dem ut til flyplassen tidlig på morgenen. Der skulle vi fikse en billett til meg, så vi kunne gjøre hele turen sammen. Man må nemlig bytte terminal i Lagos, og det er ikke noen busser eller taxi’er å stole på, så slike ting bør arrangeres på forhånd – og det hadde de allerede gjort for sin ankomst. Det enkleste var dermed om jeg ble med dem. Hørtes jo enkelt og greit ut, ikke sant?

Vel, for å gjøre en lang, lang historie litt kortere – her kommer punktvis oppsummering:

7:26
Jeg møtte opp i resepsjonen, klar til avreise for flyavgang 9:45. Normalt bør en ha 3 timer på flyplassen, men resten av følge mente vi likevel skulle få nok tid med en 7:30 avgang fra hotellet.

7:35
Nestemann i følget dukker opp og sjekker ut. To er klare … fire mangler.

8:24
En av gutta fra vår lokale partner kommer ned og spør om vi har sett de andre. Smiler når han hører at han er nummer tre. Husk; flyavgang kl. 9:45 … og sikkert en gode 40-50 minutters kjøring unna flyplassen.

8:31
Bilene som skal ta oss til flyplassen kommer. Det gjør også resten av følget. Vi er på vei … i en ikke rent lite imponerende fart. På med sikkerhetsbeltet.

9:14
Ankommer flyplassen.

9:17
Etter å ha lesset ut all bagasjen går det opp for følget at vi er ved feil terminal. Det er nesten 10 minutters kjøring til den andre terminalen. Jeg er relativt rolig, for jeg har i utgangspunktet en billett til et annet fly (på terminalen vi dro til først) klokken 10:55 – så jeg har jo fortsatt god tid til denne avgangen. De andre er også bemerkelsesverdig rolige!

9:24
Ankommer riktig flyplass. Dét er det mange andre som har gjort også. Et aldri så lite folkehav møter oss inne i innenriksterminalen. Lettere kaotisk, faktisk. Ikke noe stress å spore i følget.

9:31
En lokal hjelper på flyplassen brøyter seg vei til innsjekkings-skranken, og sjekker inn de andre. Min bagasje blir også sjekket inn. Husk, på dette punktet har jeg fortsatt ingen billett til flighten – for den skulle vi jo fikse på flyplassen. En annen går for å kjøpe billett. Jeg blir sendt med bagasjen gjennom første sikkerhets-sjekk. Herfra må jeg tilbake, for de trenger passet mitt for å kjøpe billett. Fortsatt ikke noe stress.

9:33
Det hele virker mer som et uorganisert marked, med vanlige bord (ikke nødvendigvis vanlige skranker) og store hauger med bagasje stablet i ulike ansamlinger. Vår bagasje blir puttet i én av haugene.

9:39
Jeg har billetten i hånden. Bagasjen sjekket inn. Nå er det den vanlige sikkerhets-kontrollen. Køen er sikkert 40 meter lang … og det er ett  apparat i drift. En annen lokal hjelper plukker oss opp bak i køen og sender oss i front. Utrolig nok virker det som om en brorpart av de som nå står i sikkerhetskontrollen skal med det samme flyet til Lagos.

9:44
Vi er nå innenfor sikkerhetskontrollen! I et korrput land som dette slår det meg plutselig hva denne operasjonen sannsynligvis har kostet av kontanter. Jeg mener, bare å få kjøpe en billett til et fly som skulle gå seks minutter senere…

9:45
Flyet skulle ha vært i luften.

9:58
Flyet blir ropt opp …. og det annonseres en forsinkelse på ubestemt tid. Artig nok var de fleste andre flyene også forsinket. Alle av samme grunn; for sent ankommet fly. Det er ingen skjermer eller tavler, så en må passe på å høre etter hva som annonseres over høyttaler-anlegget. Ikke en mine i resten av følge. Dette betydde imidlertid at det ble tid til en kaffekopp. Deilig.

10:40
Flyet har kommet, og vi slippes ut ‘på beitet’ igjen. Stort sett alle passasjerene på en gang. Det var flere fly som ventet passasjerer, så en måtte spørre seg frem på parkeringsplassen. Her ble det også gjensyn med bagasjen, og alle måtte frem og hente sin koffert for så å gi den videre til en losser som tok seg av den. Flyet var forresten absolutt stappfullt. Vanskelig å vite hvordan de fikset en billett sånn i siste liten så jeg fikk være med, men jaggu lot det seg ikke ordne.

Etter nye små forsinkelser kom vi oss til Lagos, hvor et nytt kaos ventet med både bagasje og terminal-bytte. Men nå er dere sikkert lei reise-anektoder, så den historien får vente til en annen gang. Jeg kan nøye meg med å si at jeg tror hele følget rakk flyet, selv om jeg ikke så tre av dem da vi boardet…

Jeg ble frarådet å ta bilder i det offentlige rom. En av våre partnere ble anholdt av politi da han tok bilder med telefonen sin. Det kan koste deg dyrt, og jeg var egentlig forberedt på å ikke komme i for mye klammeri med lovens lange arm i landet. Dere får dermed nøye dere med et bilde av min franske kollega, som hadde fått lånt seg noen briller for anledningen.

Ankommet Abuja

Da er vi fremme i Abuja, etter en kort og grei flytur fra Lagos. Flyet parkerte på en oppstillingsplass nokså langt fra terminalbygget, og jeg tenkte i mitt stille sinn at det blir nok en trang busstur inn til terminalen. Men neida, de slapp oss ut som sauer på beite. Riktignok var det en bjellesau, eller i dette tilfellet en kar med refleksvest. Halvveis til terminalen stoppet han gruppen på gode 130 personer, for her skulle nemlig et fly på vei for å ta av passere. Det passerte, og vi fortsatte vår ferd vandring mot terminalen. Litt deilig egentlig å lukte flybensin og høre lyden av jetmotorer som starter opp.

Jeg er i Abuja på en messe. Behagelig nok har vår lokale kontakt booket oss inn på et hotell i det samme komplekset som messehallen. På hotellkomplekset er det flust av restauranter og utesteder, så jeg ser vel for meg at vi kommer til å tilbringe en god porsjon av de neste 5 dagene i dette lille området av byen. Så langt har jeg en udelt positiv opplevelse av Nigeria og Abuja. Det virker både trygt og trivelig. Frodig er det også. Jeg gleder meg rett og slett til de neste dagene her nede!

Business til Nigeria - nå innenriks

Det ble ikke rare søvnen i natt. Jeg var hjemme i leiligheten litt før tre, og dro igjen litt over fem. Rakk stort sett å pakke litt, og det var vel det. Blir spennende å se hva jeg har tatt med, men jeg håper og tror at litt rutine i pakking på autopilot skal gi adekvate resultater.

I dag tidlig fløy jeg med Emirates til Lagos. Flyet var stappfullt - og det er ofte bra, for da kan det vanke oppgraderinger til business. Og du og du så greit det var på den nesten 7 timer lange turen. Massasje-sete, pre-takeoff champagne, egen 17'' skjerm, god mat og fantastisk service. Fikk meg både en god natts søvn og mere til. Fine saker.

Så første strekket i reisen min har gått over all forventning. Etter å ha landet i Lagos var det en kar som plukket meg ut i passkøen. Det var vår lokale kontakt, som kom med det samme flyet. Etter å ha gått under et par sperringer stod vi plutselig først i passkøen (ikke det at den var så lang, ettersom vi var relativt tidlig ut av flyet så langt frem vi satt). Bagasjen derimot drøyde. Nå er den omsider plukket opp, og vi har forflyttet oss til innenriks-terminalen, som til alt overmål er langt mindre kaotisk. Nå sitter vi utenfor gaten til mitt første innenriks-fly i Afrika. Om noen timer er vi i Abuja. Insh'allah.

Gardiner på plass

For en drøy uke siden fikk jeg endelig tatt meg sammen og dratt til Dragon Mart for gardinshopping. Ikke det at det er så forferdelig, akkurat, men det har liksom vært litt lett å prioritere andre ting fremfor å dra på et relativt kaotisk, mer eller mindre kinesisk marked. Er jo så mye annet å gjøre! Dessuten ligger senteret helt i andre enden av byen, så i mitt forsvar er det også et aldri så lite tiltak å komme seg dit. Å handle gardiner er vel heller ikke min store pasjon, men så måtte det jo også gjøres. Vinduene er i leiligheten er faktisk relativt mørke, så det har heller ikke vært noe enormt stress.

Uansett, Dragon Mart kan være relativt kaotisk, og spesielt i helgene. Det er et mylder av små butikker, med tøy og stoff liggende i store sekker, hengende på veggen, liggende på gulvet osv. De har forresten alt annet på dette senteret også, bare ikke ting som ikke er laget i Kina føles det som. Jeg fant meg en butikk, plukket stoff, bestilte og betalte. Til en relativt billig penge sikret jeg meg da gardiner til soveroms-vinduene, med montering og det hele. På onsdag kom jeg for å plukke opp varene. Og jaggu stod det ikke en kinesisk mann med verktøy klar! Så da var det inn i bilen med gardiner og kineser. Hadde vel i utgangspunktet tenkt at de sendte noen en annen gang, men det var jo fint å få fikset det hele på en kveld. Raskt og smertefritt gikk det. Det som tok lengst tid var vel å levere tilbake montøren.

Da var altså gardiner på plass, og leiligheten begynner å minne om et hjem. Neste prosjekt er å få hengt opp noe på veggene, så det bør vel være i boks i løpet av de neste månedene, tenker jeg! :o)

Finfint bryllup!

Nå er jeg hjemme i en time eller to før jeg drar videre til Nigeria. Bryllupet i Damaskus var kjempegreier! Det var sikkert drøye 250 gjester, og god stemning. Selve vielsen var nokså lik det vi er vant med fra kirker i Norge, men alt gikk på arabisk.

På lørdagen fikk jeg også kommet meg inn til gamlebyen i Damaskus. Flere bilder kommer senere. Nå må jeg hive meg rundt og dra tilbake til flyplassen.

Syria neste!

Dette blir en bra helg! Nå har vi akkurat boardet flyet på vei til Damaskus og bryllup. Selve bryllupet er i morgen, og forhåpentligvis blir det litt tid til sightseeing før jeg flyr tilbake til Dubai lørdag kveld. I Syria er det ikke BlackBerry-dekning, så det blir en helg hvor jeg fa koblet litt av - ingen mail på telefonen. Deilig.

Siste oppdatering jeg fikk var at det er ca. 300 gjester - så her blir det fest!

En i høyre, to i venstre

Det har vært ordentlig hektisk på jobb om dagen. Sjefen min, som skal gifte seg i morgen i Damascus, har hatt fri de siste to ukene. Da har mye av hans oppgaver falt på meg. Helt greit det, altså – men det har blitt rimelig lange dager.

Forrige uke var jeg rundt om i byen for å finne et sted jeg kunne få gulfeber-vaksine. Jeg var fortalt av en av mine kolleger at man kunne få det på flere av sykehusene. Etter å ha brukt en del timer på å besøke de sykehusene jeg kjenner til, viste det seg ikke fullt så enkelt. Jeg fikk navnet på en klinikk, men uten et skikkelig gatesystem, og bare omtrentlige beskrivelser på hvilket område den lå i, tok det ende litt tid før jeg fant frem. Det var godt og varmt den dagen, forresten. Uansett, da jeg først kom frem var det en hel meny å velge i. Ettersom vi øker litt aktiviteten i sentral-Afrika om dagen, valgte jeg meg ut et par hete kandidater, deriblant gulfeber som er obligatorisk for min tur til Nigeria til uken. Det ble sprøyter i begge armer, så tilbake på jobb.

Men først står Damascus for tur! I ettermiddag flyr jeg altså til Syria for å være med i bryllupet til min sjef. Vi er et par stykker fra kontoret som drar over. Det blir nok spennende! Oppdatering følger!

På ambassade-besøk i hovedstaden

I dag måtte jeg ta meg en svipptur til Abu Dhabi, en drøy times kjøring sørover langs kysten. Som omtalt tidligere; de elsker å stemple her nede. Spiller liten rolle hva det er, men et stempel skal der være. Kvitteringer, kontrakter, ordrer, attester – stort sett alt papir kan stemples. Så også i passene når en krysser landegrenser. Tidligere, før jeg fikk mitt elektroniske reisekort, kunne én og samme tur resultere i hele fire stempler i passet (på vei ut av Dubai, inn og ut av landet jeg besøkte og så inn igjen i Dubai). Selv om de ikke er fremmed for å stemple på samme side innimellom andre lands stempler og sånn sett fylle opp sidene relativt effektivt, begynner mitt kjære pass å slippe opp for blanke felter. Konsulatet i Dubai har ingen passtjeneste, så da ble det en tur til hovedstaden. Hovedstaden har som hovedsteder flest et eget ambassadestrøk, men det skulle vise seg at det ikke er her den norske ambassaden ligger. Sammen med blant annet Finland og Belgia har Norge valgt å legge sin ambassade til et grått kontorbygg midt i tjukkeste sentrum av Abu Dhabi.

Det hele virket relativt formelt, en måtte lage egen avtale og det hele – og pass kan kun ordnes søndager mellom 10 og 13. Til avtalt tid banket jeg på døren inn til ambassaden, og visste vel ikke helt hva jeg hadde i vente. Jeg hadde på forhånd fått vite at det eneste jeg trengte å ta med var mitt originale pass – det var visstnok det hele. Vel, klok av skade (hvor en alltid har med én for lite av et eller annet) tok jeg med kopi av både det ene og det andre. Men sant nok, intet annet enn mitt originale pass trengtes. Jeg fikk utlevert et enkelt skjema, hvor jeg attpåtil kun trengte å fylle ut noen få felter, som navn, øyefarge og høyde. De aller fleste feltene kunne jeg la være blanke. Artig at de ikke ønsket noen kontaktinfo utover mobiltelefon … og det sikkert kun fordi de ringer når passet er ferdig. Uansett, etter at de fire-fem feltene var fylt ut ble jeg satt foran en maskin som så ut som en krysning mellom en minibank og et sminkespeil, med flere små lys opp langs sidene og det hele. Det var nemlig en gjør-det-selv passmaskin! Her var det bare å følge anvisninger på skjermen, som å legge fingre på skanner, se inn i kameraet og signere elektronisk på det hele. Litt sånn science-fiction. Artig.

Om en to ukers tid blir det ny tur til Abu Dhabi for å plukke opp min flunkende nye pass. Av grunner noe ukjent for meg vil dette passet dog ha en kortere gyldighet med kun 2 år mot de vanlige 10 årene. Men liten rolle spiller det vel så lenge de fleste landene her i regionen elsker sine stempler. Fullt blir vel dette passet også etter hvert.

Grillsesongen innviet

Dagtemperaturen er for tiden på behagelige ‘noen og førr’, så forrige helg innviet Tonje, Wilbert og jeg sesongen for ørkenturer. Med oss var både faren til Wilbert, Erik og en kompis av Erik. Det ble en fin tur i kjent terreng. I store deler av sommeren har jeg kjørt rundt i en Volvo som føles ny og fin, med alle deler inntakt – og målet var å finne balansen mellom å ha det gøy og å beholde vitale deler på. Det gikk vel sånn noenlunde greit. I alle fall frem til turen i og for seg var over og vi skulle ta sjarmøretappen langs en av løypene for å komme tilbake til asfalt og byen. Disse løypesystemene er nesten som skogsbilveier å regne. Vi kjørte i solnedgang og det hele var egentlig ganske så flott, og det gikk rolig for seg. Helt til vi traff på en liten dump. I både større og lavere fart hadde denne dumpen sikkert ikke skapt noen problemer, men slik det hadde seg bånna støtdemperen seg helt, og hjulet klarte dermed å ta tak i deler av beskyttelses-materialet i hjul-buen. Denne ble delvis revet av, og bøyde på sin side et metallfeste som lagde en pussig lyd når vi kjørte fremover, men ikke bakover. Merkelig. Etter en kjapp inspeksjon og oppretting av metallfestet kunne vi dog kjøre videre, men da med litt mindre isolasjon enn da vi startet turen – ellers i tipp-topp stand. Ingen krise, og jeg er sikker på at gutta på verkstedet gladelig bytter ut neste gang jeg svinger innom.

I dag gikk det roligere for seg. Tonje har noen venninner på besøk, og vi forsket også ut nye områder et lite stykke lenger ut av byen. Her var det skikkelig flotte sanddyner. Men du og du så myk sanden var! Der vi normalt kjører er det relativt fast og greit, men i dag kjørte vi oss kjapt fast, og det relativt godt. Det ble mye graving, napping og trekking av hverandres biler i starten, men vi fikk teken på det etterhvert. Etter å ha kjørt og kost oss et par timer, begynte solen å gå ned og det var på tide å finne en plass vi kunne sette opp grillen.

Så da er altså grillsesongen innviet her nede. Gleder meg til flere fine turer!

Så noen bilder fra forrige og denne helgens turer: