Fin ferie, tilbake på jobb…

Da var ferien ubønnhørlig over, og jeg er tilbake i varmen. Jeg har ikke tenkt å oppsummere alt det fine jeg har gjort over de siste par ukene, men kort sagt kan jeg jo si at jeg har hatt det veldig, veldig bra! Bursdagen ble forsvarlig feiret med flere fester og selskaper. Hytteturer ble det også. Som vanlig går jo ferien altfor fort. Når en begynner å bli god på det, er det jaggu meg over. Jeg gleder meg imidlertid allerede til neste gang jeg kommer meg nordover!

Jeg begynner å komme i gang med jobben igjen, selv om jeg nok må innrømme at også i år tar det litt tid å komme skikkelig i gjenge. Varmen er ikke fullt så gal som jeg hadde trodd. Den store snakkisen nå er vel snarere Ramadan. Det blir vanskeligere å få seg en matbit, men denne gangen visste jeg i alle fall hva vi hadde i vente. De fleste stedene vi bruker å handle lunch er fortsatt åpne for take-away, og ettersom vi ikke har noen lokale på kontoret kan vi forstatt spise og drikke nesten som normalt. Det heter seg også at man skal kle seg mer respektfullt enn vanlig, man skal ikke plage andre, man skal være snill og grei – ja, stort sett litt sånn Kardemommeby, uten videre sammenligning. Eller vent, vi kan ikke for øvrig gjøre hva man vil.

Uansett, etter en liten ‘sommerdvale’ skal jeg etterhvert som jeg kommer litt mer i gjenge nok få innleggs-frekvensen tilbake mot normalen. Det er mye man har i vente for den som titter innom her utover. Neste uke blir det en drøy ukes tur til Amsterdam for den årlige IBC-messen. Herfra kommer det nok et aldri så lite reisebrev. Flere kommer også på besøk utover høsten, og jeg gleder meg for å vise frem byen, og oppleve nye ting sammen med venner og familie. Ørkenturer blir det troligvis flere av. For de av dere som liker byråkratiske intriger kan jeg gledelig melde at jeg innen kort tid må gå til anskaffelse av både nytt pass og det nye, obligatoriske ID-kortet her nede. Så denne blogg-høsten kan bli spennende for noen og envher.

Sånn, da var høstens program lansert. Nå er det bare å komme seg gjennom denne tilbake-på-jobb-uken, få med seg en Iftar, kanskje finne på noe gøy til helgen og pakke veskene for å dra tilbake til Europa neste mandag!

Verdens største. Verdens beste?

Et sted over Tyskland sitter jeg nå i verdens største passasjerfly; Airbus A380. Jeg har fløyet det tidligere, men jeg lar meg fortsatt imponere. Det er snakk om dimensjoner. Imponerende er det også at Emirates lenge har hatt 58 slike i bestilling. Jeg tror de har fått 12 eller noe sånt levert så langt. Og ikke nok med det - for en måned siden la de til ytterligere 32 A380 fly i bestillingen (samt 20 nye Boieng 777, men det var det ikke voldsomt oppstyr rundt). Det betyr at Emirates vil få en samlet flåte av verdens største passasjerfly med hele 90 stykker, den klart største operatøren av disse super-flyene. Til sammenligning vil den nest største operatøren 'kun' ha 20 fly i stallen.

Jeg har akkurat kommet tilbake til setet etter å ha gått hva jeg i flysammenheng vil kalle en lengre tur. Nå sitter jeg og lader telefonen via en egen USB-kontakt samtidig som jeg ser på bilder på min egne widescreen skjerm. Man kan velge mellom over 100 filmer, TV serier etc. Sånn sett er flyet som de fleste andre Emirates fly. Men noen ting er jo anderledes i verdens største passasjerfly. En veldig merkbar ting; det er så stille. Så stille faktisk at bråket kommer utelukkende fra mine medpassasjerer (et poeng Boieng elsker å trekke frem, at A380 er FOR stille, og at litt flystøy glatter over barneskrik ... og mere barneskrik). Flyet er bredt og langt, men det blir først skikkelig imponerende når en tenker på at det er en komplett overetasje, også. I Emirates' oppsett er denne overetasjen forbehold buisness og førsteklasse. En vakker dag blir jeg kanskje oppgradert hit. Inntil det får en være fornøyd her i underetasjen.

Av flyene jeg har fløyet så langt er dommen klar; ikke bare størst, men også best!

Isbiter til Voss-vannet?

Som vanlig før feriestart har det vært hektisk og mange biter som måtte på plass før en kan logge av noen uker med brukbar samvittighet.

Nå har jeg startet hjemturen. I alle fall første etappen. I skrivende stund sitter jeg i Emirates-loungen i Dubai og inntar en herlig frokost. De har en godt fylt bar med champagne og sterkere saker. For min del unngår jeg stort sett alkohol når jeg skal ut å fly. Ikke har jeg behov for å drikke alene. Ei heller har jeg noen trang til alkohol til frokost. Men jeg svingte likevel innom baren i dag for å se hva de har. Jaggu hadde de ikke noen store og fine flasker Voss-vann. Herlig, tenkte jeg. Bartenderen spurte høflig om jeg ville ha isbiter, men jeg antok at isbitene ikke var laget av Voss-vann, og at jeg da heller ikke ville forurense det gode, norske vannet med lokale isbiter. Riktig så godt var det med litt skikkelig vann. Det blir vel heller mindre vann når jeg om noen timer lander i London klar for øl-festival. Men vi får vel klare det, også.

Nå bærer det avsted til gaten, og et skritt nærmere Oslo!

Fin bursdagsfeiring – del 1

 

Noen lurer kanskje på hvordan det ble med bursdagsfeiring? Etter å ha tatt med kolleger fra ulike land ut på middager stort sett hele forrige uke, hadde jeg bestemt at bursdagen skulle feires med venner og ikke kolleger – det får jo være måte på. Vel, så kommer jo den vanlige ‘sommer-bursdag’-forbannelsen som jeg husker så godt fra langt tilbake. Ingen er jo der de bruker å være på sommeren. Erik var i Jordan, Maral hjemme i Beirut på ferie osv. Men heldigvis holder Tonje og Wilbert ut sommervarmen!

Vi fikk oss en arabisk aften på Dubai Marine Beach Resort & Spa, med kjempegod mat og arabisk musikk svakt i bakgrunnen. Jeg har vært på dette stedet en gang tidligere, faktisk under min aller første Dubai-tur for nesten halvannet år siden. Da var det fullt fres med magedans og det hele, men både hun og bandet så ut til å ha tatt ferie, også. Kanskje like greit.

Det ble en veldig hyggelig kveld. Ikke bare ‘snek’ de seg til å betale for hele gildet – men jeg fikk også en helt knall gave; luftkompressor. OK, vet det kanskje ikke høres ut som en typisk knall gave for flere av dere. Men med dette lille verktøyet kan vi nå fremover enkelt fylle opp dekkene våre etter å ha kjørt i ørkenen! Tidligere har vi måtte kjøre kilometer på kilometer i saktegående kollone med tildels gyngende og ustabil føring grunnet det lave lufttrykket i dekkene. Men nå er det en saga blott. Smart! Takker så mye, og jeg tror vi sammen også kommer til å få god bruk for den.

Fint var det med en liten markering på selve dagen. Så blir det jo fest straks jeg kommer hjem til helgen. Det gleder jeg meg veldig til. Dessuten blir det nok en fest her i Dubai også når jeg kommer meg tilbake etter ferien. Dette må feires ordentlig – er jo ikke så ofte en fyller runde år.

Og for ordensskyld, det ble ingen ørkentur på dagen. Det var ei heller planen. I min komplette udugelighet ble det ikke tatt noen bilder under middagen, men jeg har heller lett frem en perle fra arkivet.