Snart hjem på ferie

Forrige uke tilbragte jeg for det meste på kontoret hvor vi hadde samlet teamet vårt for litt kursing. I den forbindelse tok jeg den lille, men internasjonale, gruppen på middag tre av kveldene. Det har ikke vært så skrekkelig varmt den siste uken, i alle fall ikke på kveldene, så vi kunne faktisk sitte ute og spise med utsikt ut på fonteneshowet ved Dubai Mall på torsdag. Litt hett var det, men utsikten tatt i betrakning var det verdt det. Det er alltid fint å ha kolleger på besøk, for det gir en god anledning til å prøve ut nye restauranter og utesteder. Fantastisk research med tanke på at flere av dere har sagt dere vil komme ned i løpet av høsten og vinteren.

Mest av alt gleder jeg meg nå til å komme hjem på ferie om bare noen dager! Torsdag morgen flyr jeg med Emirates til London. Her skal jeg sammen med noen kolleger se hva GBBF er for noe. Flere av dem har prøvd det før, og det er visstnok ganske moro. Med unntak av Hoffbräuhaus’et her i Dubai, er nok dette det nærmeste jeg kommer Oktoberfest på lang tid. Men jeg blir bare i London et døgn før jeg setter snuten nord-østover og lander i Oslo utpå ettermiddagen fredag 6. august. Jeg kommer til å være hjemme frem til mandag 23. august – i alle fall slik planen ser ut nå.

To ukers ferie i Norge skal bli deilig! Lite er planlagt i detail, men det blir i alle fall et lite bursdagsselskap på Underwater Pub lørdag kveld. Det blir i alle fall én tur ned til hytta, og sikkert mye annet gøy. Det skal bli fint å se dere igjen om noen dager. Gleder meg til lange, lyse sommernetter, grilling … og kanskje litt regn. Vi sees!

Prinsipper for fall

Det er mange ting en kan begynne å ta for gitt her nede. Daglig bilvask, billig og god mat levert på døra og gode restauranter. En skanse jeg har holdt litt er tøyvask inkludert skjortestryking. Ikke av noen annen grunn enn at jeg egentlig synes at noe kan en jo gjøre selv. Men forrige uke forkastet jeg prinsippene og sendte avgårde flere skjorter. De kommer og henter på døra, og leverer ferdig strøket på henger noen dager senere. Alt til den nette sum av godt under 10 kroner stykke, alt inkludert. Selv litt vanskelige rødvinsflekker fra Bygdalarm-skjorten min var det intet spor av da jeg her forleden fikk tilbake skjortene. Jeg må innrømme at det nok var litt deilig å la noen hente og bringe dem, og ikke tenke noe mer på det. Men altså, i utgangpunktet er dette en av de få skansene av egeninnsats som jeg fortsatt holder litt på, så det blir vel ikke denne løsningen hver gang.

Det er også lett å spise godt her nede. Svært godt. I går var Erik og jeg på det som går for å være byens beste biffhus. Det er på et hotell i Marina-området, så ikke altfor langt unna leiligheten min. Det var bra saker, selv om jeg kanskje tror jeg har hatt enda bedre her i byen da Tom var på besøk. Men det føyde seg i alle fall inn i rekken av gode restaurant-besøk i Dubai.

Ellers er det godt og varmt her nede. På dagen er det hett, men det er først på kvelden av luftfuktigheten virkelig tar til. I fjor ble jeg jo ‘kastet’ inn i varmen, mens i år har den liksom sneket seg mer på. Det er mulig at det er en av grunnene, men det føles i alle fall ikke fullt så klamt og trykkende nå som i fjor. Dessuten skal jeg jo hjem snart, så det hjelper jo litt også!

Frokost i Europa - lunch i Asia

Sammen med to kolleger har jeg nå vært i Istanbul i noen dager. Jeg må innrømme at jeg liker meg veldig godt her. Det er en deilig, sommerlig temperatur - varmt, men ikke i nærheten av like trykkende som i Dubai. Øst møter vest i Istanbul. Byen bærer preg av lang tids påvirkning av ulike kulturer og religioner. Her ser man vakre moskéer og kirker om hverandre. Samtidig har man bygninger og et yrende uteliv som kan minne om flere europeiske storbyer. På mange måter oppleves det som en miks av det beste fra ulike hold. Følelsen er forresten ikke helt ulik den jeg fikk i Beirut i forhold til arkitektur, folk, kultur og uteliv.

Vi har vært her i tre dager nå. Søndag kveld dro Dirk (bildet - en kollega fra Tyskland) og jeg ut på byen for å se VM-finalen. Nå ble det ikke Tyskland i finalen slik Dirk ønsket. Likefullt fant vi en liten irsk pub, som strengt tatt kun var irsk i navnet. Her var det dansk øl på fat og tysk, dansk, tyrkisk, tjekkisk og nederlandsk på flaske. Ikke én eneste irsk øl hadde de. Men vi fikk nå det vi ville; litt mat, en kald drikke, VM-finale på TV og litt liv.

Øst møter vest i mine øyne i en bokstavelig og geografisk forstand her nede. I dag, etter frokost på hotellet i den europeiske delen av byen, dro vi på kundebesøk i den asiatiske delen. Det er ikke verre enn å krysse over en av de to broene. Vi dro så tilbake over stredet til den europeiske delen hvor vi fortsatte dagen med møter. I morgen skal vi en svipptur til Ankara før jeg igjen setter snuten mot varmen i Dubai.

Håper dere har en fin sommer hjemme i Norge - eller hvor dere nå enn er!

Tilbake i Dubai

Nå har jeg akkurat landet i Dubai, etter nok en interessant, men denne gangen udramatisk innflyvning. Et annet fly hadde måttet nødlande i Dubai tidligere i kveld, så vi var nødt til å ta noen provisoriske svinger, sirkler over Dubai før vi kom oss helt ut til Sohar på Oman-kysten, denne lille havnebyen hvor Sinbad sjøfareren var fra. Noen timer forsinket var vi ut fra Dubai, og ytterligere forsinkelser med sightseeing over Oman står jeg nå trøtt og sliten ved bagasjebåndet. Har ikke sett snurten av bagasjen min enda, men den kommer vel snart.

Det er varmt her nede. Skikkelig varmt. Og litt klamt. Regner med at leiligheten holder gode 40 grader eller så etter at all A/C har vært stengt et par uker. Skal uansett bli godt å sove litt i egen seng, før jeg sikkert litt for tidlig må på kontoret i morgen.

Det var hyggelig å møte de aller fleste av dere hjemme. Takk for denne omgang, så sees vi igjen i august!

Bygdalarm 2010

Dramatikk og forsinkelser har de siste dagene blitt etterfulgt av morsomt velvære i Øystese. Både fredag og lørdag var det konserter i flotte omgivelser med fjord og fjell. Musikken var, som vanlig, bra. Det var også de lokale lammeburgerne. Været var dog ikke fullt så bra som det bruker å være. Det ble veldig fuktig på fredagen, men det la ingen merkbar demper på stemningen. Det var uansett en veldig fin vestlands-tur, og planen er å atter en gang sette snuten vestover til Bygdalarm 2011.

Nå sitter Heidi, Marianne, Kristian og jeg  i bilen på vei østover. Ingunn og Terje ligger litt foran i løypa. Om noen timer er vi tilbake i Oslo, hvor jeg skal være frem til jeg drar tilbake til Dubai på tirsdag morgen. Kan ikke si at jeg gleder meg voldsomt til å komme ned til varmen. Men så kommer jeg også tilbake på ferie her i august. Det blir knall.

Nytt forsøk nordover

Endelig bærer det nordover for alvor. Etter en helt grei natt på Hotel Ananas i Wien er det nå klart for siste fly-strekning til Oslo. Flere av passasjerene for i går har klart å komme seg med på det lille flyet, selv om ingen av oss faktisk var skikkelig booket om da vi kom på flyplassen tidlig i dag.

De småkaotiske tilstandene fortsatte i dag ved avgang fra hotellet. Først kom ikke busse, så parkerte den langt unna i den sidegate. Vi var vel en tjue stykker som fant den, og jeg vil ikke bli forundret om det var tjue til som ikke fant den i tide. Men det ordner seg vel for dem også.

Nå er jeg tilbake i Norge i løpet av noen timer. I ettermiddag drar Heidi, Ingunn, Terje og jeg til Gol. Her sover vi for natten før vi kjører videre til Øystese og Bygdalarm. Regner med at uflaks-kvoten er brukt opp nå. Kanskje vi til og med får godvær til festivalen. Har sjekket værmeldingene og det ser ut som vi trenger en god porsjon flaks for at det skjer. Men bra blir det nok uansett!

Natt i Wien

Da kom vi oss til slutt til Wien, som jo var den planlagte mellomlandingen. Jeg er booket om på et fly i morgen formiddag, og vil sånn sett med god nok margin rekke avreise til Øystese og Bygdalarm i morgen. Pussig at det liksom alltid skjer et eller annet når jeg er avhengig av fly for å komme meg til denne festivalen. I fjor presterte jeg jo å forsove meg til flighten fra München.

Uansett, nå blir vi busset inn til sentrum hvor alle blir innlosjert på et hotell. Det var litt kaotisk på flyplassen i Athen. Det aksepterer, og jeg synes faktisk de gjorde en god jobb. Det som forundrer meg litt var at det var kaotisk også ved ankomst i Wien. De hadde jo hatt flere timer på seg, og det kan umulig være første gang de får et av sine fly inn forsinket. Utfordringen er jo å finne nye flighter til alle. De hadde en plan hvor de hadde printet boardingkortene til de langt fleste passasjerene. De tre representantene fra Austrian hadde hver sin bunke med boardingkort. Det ugreie var jo at de raskt ble omringet av 150 passasjerer. Man måtte sjanse på en av dem, stelle seg i kø og spørre om de hadde ditt boardingkort. Jeg var en av de heldige som fikk muligheten til å spørre alle tre, bare for å finne ut at mitt kort ikke var printet - og at jeg måtte henvende meg til en fjerde representant ved bagasjebåndene. Han sendte meg (selvfølgelig) videre til en femte kollega på Hittegodskontoret (!). Han kunne imidlertid bekrefte at jeg var ombooket, men han hadde ikke utstyret for å printe boardingkort. Vel, nå sitter vi i alle fall på bussen til hotellet. En trøtt gjeng, hvor de fleste blir plukket opp 5.30 i morgen med buss tilbake til flyplassen. Slik det ser ut nå ankommer jeg Oslo 12.55. Insh'allah.