Captain Slow i 230 km/t

Aldri har jeg vært spesielt opptatt av bil og fart, noe som kom relativt greit frem da jeg ble ‘Catain Slow’ da vi kjørte Go-kart her i Dubai for en stund tilbake. En god kombinasjon av feighet og manglende ferdigheter gjorde at det gikk fort, men på ingen måte fort nok sammenlignet med de andre gutta vi var ute med. Uansett, moro var det nå i alle fall.

I dag gikk det dog riktig så fort! Erik hadde noen venner i byen, men han var selv ute på reise. I dag tidlig våknet jeg opp til en melding som spurte om jeg ville ta hans plass på Dubai Autodrome, som ligger der byen slutter og ørkenen starter. Her var det reservert en Audi R8 V10 ‘Supercar experience’. Diplom og greier fikk han som fullførte. Ikke har jeg gjort dét før, så en får vel slenge seg på når en får anledning!

Først var det en 20 minutters teori og sikkerhetskurs. Kjøringen skulle foregå på en lukket bane, og for å gjøre det enklere var det satt ut kjegler langs siden for å markere hvor man skulle bremse, hvor svingen skulle starte og hvor man skulle kutte svinge mot for å få en så rett og hurtig bane som mulig. Etter en 11 minutters videosnutt og en salig stillhet etter kjørelærerens oppfordring på spørsmål fra salen bar det ut til bilene. Og der stod de … Audi TT først, så Audi R8; et monster av en velbalansert bil.

Som tidligere hintet om, har jeg nå ingen utdreven lidenskap for bil og fart. Bil er i all hovedsak et transportmiddel, og den transporten skal gjerne foregå så trygt som mulig. Ikke helt tilfeldig, kanskje, at jeg eier en Volvo. En mild angst snek seg på da vi kom ut på banen. Sindre, kompisen til Erik, var først ut.

Så var det min tur. Med en instruktør ved min side ble det først en del runder med en nokså potent Audi TT. Instruktøren fortalte om sporvalg, bremseteknikker og kom med korrigerende og oppmuntrende meldinger. Det var mer anstrengende enn jeg først hadde trodd; en måtte være ganske skjerpet. Når en begynte å få litt tak på det, ble jeg geleidet inn i Pit’en. Nå var det bilbytte. Ut av den nokså potente TT’en, og inn i en super-potent R8; 5,2 liters V10, 525 hk, midstilt motor for optimal balanse og en vekt som ikke er noen match for den kraftige motoren. Først nå begynte det svinge skikkelig. Herre min hatt for en ekstrem bil! Det var en tanke skremmende på ut på banen, men med en solid instruktør ved min side ble spenning snudd til ren moro. Løypen var nokså krevende, med enkelte skarpe svinger og litt høydeforskjell. Sistesvingen før oppløps-siden var nokså slakk, og her kunne en gi full fres. Det var en spennende følelse å ligge i 230 km/t, hugge i bremsene og kaste seg inn i neste sving! En gryende mestringsfølelse overtok for den avtagende angsten – og det ble et par spennende runder før min tilmålte tid på banen var over. Litt mo i knærne og adrenalin-fyllt var jeg da jeg steg ut av bilen og mottok mitt superbil-opplevelses-diplom. Dette var moro, selv for en Volvo-eier!

 

Kommende uke skal jeg en ny tur til Beirut. Oppdatering derfra følger!

Internett er ikke trygt!

Og når det blir på sitt mest utrygge, da kommer denne plaken opp. Heldigvis er det noen som passer på!

Joda, det er nok mye snusk og uskikkelige greier der ute. Skal jeg være helt ærlig, er jeg ikke alltid kjempesur over at noen rydder og filtrer litt. Men så er det hva som filtreres, da. Og hvorfor.

Konstanten er at innhold som nakenhet, dop og gambling er forbudt og blokkert. I utgangspunktet blir innhold som er i strid med lokale etiske retningslinjer blokkert. Disse reglene er, så langt jeg har skjønt, både religiøst og kulturelt forankret. Fattet i korthet kan en vel si at myndighetene her nede har tatt på seg rollen å vokte og skjerme oss tre knepp mer enn andre land jeg vet om gjør.

Det som kanskje er noe mer overraskende, er at eksempelvis dating-tjenester og VoIP (Voice over IP) også er blokkert. Dating fordi det er usømmelig. Man skal ikke leve i synden, må vite. Kontakt med det andre kjønn er forbeholdt de gifte. Men ser en for seg en litt streng tolkning av de etiske retningslinjene kan jo ikke myndighetene tillate dette (hadde de gjort det, kunne de teknisk bli anklaget for å være hallik – slik er jeg i alle fall blitt forklart tankerekken…). Litt mer rart er det kanskje at prate-tjenester som Skype også er sperret. Det vil si, helt sperret er den ikke. Og det endres litt nå og da. I hovedsak kan man laste ned programmet. Noen ganger går det virkelig tregt å logge seg på, man kan ringe fra Skype til Skype, alstå til en annen datamaskin. Men man kan ikke ringe til en annen telefon (slik en kan fra mange andre land jeg har vært i). Dette er som regel, på en litt snedig måte, blokkert. Mon tro hvilke etiske lokale regler litt telefonprating bryter med? Eller, kan det bryte med de to statskontrollerte teleselskapenes interesser? Det virker i alle fall som om man får litt grensetilfeller i lovgivningen og etiske retningslinjer når det er såvidt korte avstander mellom lov og pengebok.

I det siste har det gått litt frem og tilbake hvilke andre sider som er blokkert og ikke. I lange perioder har eksempelvis Flickr og datingtjenester som Match.com vært blokkert. Men i kveld ser de ut til å være åpne. Det er av en eller annen merkelig grunn ikke ap.no! Skal den gamle tanta gjøre internett så mye mindre trygt? Og det er nå uansett ikke tryggere enn at man kan skrive adressen fullt ut – www.aftenposten.no – og da, ja da kommer man inn. En annen side som har vært sperret en tid er nrk.no/rr (et av mine favoritt-radioprogrammer Radioresepsjonen). Man kan fint komme inn på både nrk.no og p3.no, men altså ikke nrk.no/rr. Lurer på hva de har snakket om i det siste som har gjort at det er på kant med de etiske retningslinjene til De Forente Arabiske Emirater. Eller kanskje de ikke har sagt noe galt. Kanskje det bare er en av de merkelige sidene man har blokkert, for så at den like plutselig blir tilgjengelig igjen. I mellomtiden får jeg heller høre podkastene deres. iTunes har de nå ikke sperret, i alle fall ikke enda…

Turister i by’n!

For litt siden var jeg så heldig å få Marianne og Kristian på besøk! De kom ned for drøye to uker siden, og det var litt leit å kjøre dem tilbake til flyplassen for en drøy uke siden – men jaggu var det hyggelig med besøk! Dessverre skjedde det samme nå som da mamma, pappa, Sigrun og Gustav var på besøk; jeg ble skikkelig, skikkelig forkjølet. Ikke bra, og jeg får se å komme meg til legen snart så man en gang for alle kan bli kvitt hva-enn-det-nå-er som har festet seg i halsen min den siste tiden.

Sammen fikk vi gjort mye moro, med to (!) fredagsbruncher, dagsturer til Qatar og Abu Dhabi, middag på 7-stjerners Burj al Arab og Emirates Palace (og mange andre gode steder!), markeder og mye annet regionen har å tilby. Ja selv vafler og Ski-VM-innspurt på Sjømannskirken ble det. Marianne har allerede lagt ut en del flotte bilder på bloggen deres, så jeg nøyer meg med å legge ut et lite knippe.

Takk for besøket – velkommen igjen!

        

Super helg hjemme i Oslo

Åhhh, det var deilig å være hjemme litt i Oslo! Jeg ankom til en vinterkaldt Gardermoen, men hadde nesten klimatisert meg før jeg var ankommet med Flytoget til byen.

Fredagen gikk med til å besøke Silje og Astrid på Kampen. Skal si Super-Astrid har vokst siden sist! Etter et koselig besøk hos Stine på vei hjem bar det tilbake til mamma og pappa for forrett, så middag hos Thor Andre og Marie. Nybakt pizza. Nam! Det ble en rolig og koselig kveld!

Lørdagen fortsatte litt der fredagen slapp, med en tur innom Ingunn før jeg traff James og Philip i byen. Men den endte ganske anderledes; Mexicansk fest! Noen av vennene til Kristian og Marianne hadde bursdag, og siden Kristian er offshore og jeg var i byen, kunne jeg steppe inn som Mariannes kavaler! Det var et skikkelig gjennomført Mexicansk tema, og mange fine kostymer; noen kledd ut som Zorro, Chili som var røde fra topp til tå, en kakerlakk - og mange hombres i ponco (det skulle vise seg at Standard i Oslo har kun én type poncho, og vi var vel en 8-9 stykker i dette tydelig hippe plaggety). Kort sagt en meget morsom aften!

Nå sitter jeg nesten like sliten som jeg var ved inngangen av helgen - men desto mer lykkelig - i loungen på Heathrow og venter på avgang til Dubai. Om noen timer er jeg tilbake i ørkenen. Nå blir jeg der en liten stund fremover. Det gjør også Kristian og Marianne som kommer på besøk torsdag morgen for 9 dager. Gleder meg stort til det!

3 uker, 9 land, 6 tidssoner - og bittelitt sliten

Orlando var ganske givende, selvom turen nok var i korteste laget all reisetid tatt i betraktning. Det er alltid spennende og fint å møte kolleger fra de andre kontorene - både mine gamle kolleger i Norden og alle andre spredt rundt omkring.

Etter en kort og grei tur til Orlando var det duket for messe i London, som stort sett alltid er trivelig og moro. Messen gikk bra, med stort trykk og positive og interesserte besøkende. Kveldene ble brukt sammen med nye og gamle kolleger, med adekvate mengder mat og god drikke. Et helt strøkent opphold med andre ord.

Jeg må innrømme at det var en svært sliten utgave av meg som karret seg til flyplassen i går for å fly til Oslo for helgen. De siste ukene har vært nokså hektiske, og det har i det store og hele gått i ett sett i en salig miks av ulike hverdager. Helgedager har det vært lite av. Frem til nå, da; forhåpentligvis en god miks av rekreasjon og moro i Oslo. Jobb skal i alle fall ikke være en signifikant del av denne helgen - for en gangs skyld!

Orlando neste

I dag har jeg hatt den ubestridte gleden av å utforske Gatwick en 5-6 timer. Etter en nokså grei flyvning med favoritten Emirates til London er det snart tid for en ny etappe til Orlando med Virgin. Det blir en kort tur til Florida, med retur søndag kveld tilbake til London.

Det har vært nokså hektiske tilstander på jobb de siste ukene, men relativt heftig reiseaktivitet. Tyrkia var strålende, Ukraina stort sett hard jobbing to dager i strekk. Oman var trivelig, Qatar ligeså - og Saudi dekket i eget innlegg.

Nå blir det altså Universal Studios for alle pengene, og en intern konferanse og litt kursing. Blir moro å se igjen kolleger fra rundt om kloden. Forhåpentligvis, og trolig, blir det en god kombinasjon nyttig og moro. Enda bedre blir det nok neste helg hjemme i Oslo!

Annerledes-landet på nytt

Forrige uke var jeg på reisefot her i Gulf-området. Først var det to relativt behagelige dager i Qatar, bare en liten times flytur unna Dubai. Jeg har vært der mange ganger før, og turen var relativt rutine. Fra Qatar fløy jeg så direkte til Riyadh i Saudi-Arabia. Her har jeg også vært før, men en tur til Saudi er liksom aldri helt rutine. For det første er det nokså vanskelig å komme seg hit. Det er en omstendelig prosess å fikse visum. En ukes tid skal ambassaden ha passet ditt, og det er ikke alltid like enkelt å finne en hel uke uten behov for korte eller lengre reiser.

Selve reisen er jo ikke stort anderledes enn de fleste andre reiser, dog er det som oftest en betydelig lenger kø for passkontrollen her enn andre steder. Jeg ble henvist til en nokså lang kø. Etter rundt 20 minutter hadde køen på mirakuløst vis en progresjon på negative 2 meter! Det er egne skranker for de lokale fra Golfområdet, og her gikk det unna. Store deler av tiden var det ingen kø og ledig kapasitet, men nåde den som forsøkte seg her. Jeg holdt meg pent og pyntlig i den køen jeg var henvist til. Etter en times tid var det min tur. Betjenten så på passet mitt, og sa høyt og myndig ett eller annet på arabisk. Pekte gjorde han også. Visstnok ville han ha meg i skranken tilegnet deres egne. En time kastet bort i fullstendig unødvendig kø-ståing der, altså. Knallstart på min Saudi-tur!

På vei inn til byen passerte vi en enorm byggeplass som jeg så på mitt forrige besøk. Kongen, som begynner å bli svært gammel og har litt sviktende helse, har satt igang flere store byggeprosjekter – og han vil se dem gjennom i sin tid, så de holder et voldsomt tempo! Et av de større prosjektene i Riyadh-området er det nye kvinne-universitetet. Aldri har jeg sett så mange byggekraner samlet i mitt liv som akkurat der. I det vi passerte denne byggeplassen kunne sjåføren opplyse at det hadde vært en ulykke der forrige uke. En kranfører hadde feilberegnet høyden på lasten og dundret inn i strukturen under. Rundt 100 arbeidere døde. 100 stykker!! Dette var ingen stor sak i lokal media, som for å si det pent er mer kontrollert enn de fleste andre steder. Er jo mange arbeidere å ta av er vel den generelle tanken, for alt jeg vet. Jeg ble helt lamslått av det jeg hørte! Så uendelig feil, og likevel ingen som hverken hører om det eller bryr seg nevneverdig. Tok litt tid før jeg klarte gi slipp på tanken om at det nå satt 100 familier i India, Kina, Banlgadesh og deromkring og sørget sine kjære – mens det sannsynligvis satt 100 nye arbeidere klare til avreise et annet sted. Ikke bra.

Vel inne i Riyadh var ting som det bruker. Jeg tok inn på mitt ‘vanlige’ hotell, og gjorde jobben jeg var kommet for. Men jeg hadde også en liten utfordring. Sjefen min ville jeg skulle besøke en stor kunde på østkysten av landet. Jeg hadde gjennom flere dager forsøkt å finne meg noen flybilletter, men uten hell. Løsningen ble da tog. Midtøsten er i det store og hele ikke kjent for en god og utbredt togtjeneste – og ingen av mine lokale partnere hadde noen gang prøvd dette. Flere av dem visste ikke engang at det var noe tog, og få hadde sett en togbillett før (jeg printet den ut og viste til interesserte). Med en følelse som nok var kjent for både Nansen og Columbus trappet jeg opp i gryningen på togstasjonen i Riyadh for en 5-timers tur gjennom ørkenen. Ser ikke helt bort fra at jeg er første i familien og venneflokken til å gjennomføre akkurat den turen der. Ved avreise fra stasjonen koblet en mann seg på høyttaler-anlegget, regner med det var togfører eller konduktør – nå var det nemlig tid for bønn! Her skulle det bes for en trygg og god overfart. Etter 3 x Allahu Akbar og noen strofer fra Koranen var det duket for min første togtur gjennom ørkenen i Saudi-Arabia.

Etter et bra møte med verdens største oljeselskap satte jeg meg igjen på toget, denne gangen ble jeg henvist i familievognen. Jeg hadde knapt satt meg tilrette da en bevæpnet vakt myndig fortalte meg, på arabisk, noe jeg bare kunne anta betydde noe i retning av at jeg hadde bare å finne meg en annen plass. Litt lenger ned i vognen var nemlig single-seksjonen.

Riyadh er en by på mange måter lik f.eks. Abu Dhabi. Det er relativt rent og pent, og en finner til en viss grad samme butikker og banker. Men det er en ting man ikke finner; kvinner. Ute på gaten er det bare menn. En sjelden gang kan man se en kvinne … noen skritt bak sin mann. Eller i baksetet i en bil. Restauranter har vanlige innganger (ofte kalt Single Section), og en en egen inngang rundt hjørnet kvinner kan bruke (Family section). Pussige greier.

Nå har jeg vært i Dubai i nesten en uke. Det har vært en stor årlig messe denne uken, og det har vært svært hektisk å få alle bitene på plass. I kveld ryddet vi standen, og jeg er klar for neste utfordringer. Og jeg trenger ikke vente lenge. Om en times tid drar jeg til flyplassen for en kort tur til USA, før det blir London noen dager – og så hjem til Oslo for helgen. Får vel begynne å pakke litt. Snakkes!