Nå sitter jeg på flyplassen i Riyadh, hovedstaden i Saudi Arabia. Det har ikke vært så galt som gutta på kontoret skal ha det til å være her, selv om landet nok har et par ting jeg ikke er helt vant med. Det startet egentlig på flyet. Normalt for mange land er at en må fylle ut et skjema for immigrasjonsmyndighetene. Så også her. Det jeg ikke har måttet fylle ut tidligere var feltet ‘Religion’. Jeg stod lenge mellom å ikke skrive noe, eller skrive ‘none’, men jeg vet ikke om det ville bli sett mildt på av myndighetene. Det er ikke reiligionsfrihet her, praktisering av all annen religion enn islam er strengt forbudt. Nå er det vel flere av leserene som vet at jeg ikke er dypt praktiserende, og jeg klarte også å motstå fristelsen her i Saudi.
Det er ser rundt seg her nede setter også likestillings-debatten hjemme litt i perspektiv. De fleste service institusjoner som banker, reiseselskap og offentlige kontorer har en egen kvinne-seksjon, ofte en mindre del av kontoret med en egen inngang fra gaten. Kvinner kan heller ikke kjøre bil, noe mange av mennene her nede bare mener er rett og rimelig. Restaurantene har egne ‘familie-seksjoner’, selv en familierestaurant som Mc Donald’s har delt inn i single- og familie-avdeling.
Der er ikke noe yrende kulturliv her nede. En ting er at man ikke har barer, pub’er eller andre møtesteder. Man har heller ikke for eksempel kinoer. Det vil si, det finnes én; i palasset til kongen. Han kan kose seg med det flotteste kinoutstyr, men det er jo en begrenset skare mennesker som kan nyte godt av det. For vanlige folk er det heller lite å ta seg til. Selv vannpipe er ikke lov i de store byene. Besittelse, salg eller bruk av alkohol narkotika straffes hardt, opp til dødsstraff. Best å holde seg på matta.
Jobben her nede er nå gjort, og jeg setter snuten mot Dubai om en halvtimes tid. Det har vært et spennende opphold her nede, og som de fleste andre steder jeg har blitt sendt, kan jeg gjerne dra tilbake. Inshalla.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar