Mumbai – forskjellenes by

Da jeg fløy inn over Mumbai i kveld, rett før landing, slo det meg hvor lik de fleste byer er ovenfra. Det var gatelys og trafikk. Flyplassen var som alle andre steder. På vei ut fra flyplassen til hotellet slår det meg imidlertid at dette nok var litt anderledes. Jeg tenkte tilbake på Slumdog Millionaire som jeg så for noen uker siden, og delvis er spilt inn i distriktet Dharavi i sentrale Mumbai. I følge Wikipedia bor 45-48% av byens befolkning i slumstrøk. Det tilsvarer mer enn Norges befolkning! Mine indiske kolleger på kontoret har flere ganger fortalt meg hvor realistisk hverdangen i Mumbai blir beskrevet, men at filmen ikke klarer helt å skildre byen … en får jo ikke med seg luktene!

Nesen min har vært potte tett i hele dag, men jeg tror likevel jeg skjønner hvor kollegene mine vil. Fattigdommen opplevdes mer åpenbar her enn i Delhi, dette nok delvis fordi byen over alle i India har en voldsom tilstrømning av håpefulle menn og kvinner fra landsbygden på jakt etter jobb. I min spesialbestilte taxi, med en iPod Touch i hånden og ‘En solskinnsdag’ på øret ser jeg ut av vinduet - ut på fortauet og livet. I et veikryss stopper vi, og jeg sitter en drøy meter unna en hel familie som har lagt seg til på fortauet for natten. 4 barn, de fleste under skolepliktig alder, og mor og far. Der ligger de på fortauet, sovende. En drøy meter unna sitter jeg. Så nær, men så utrolig forskjellige verdener vi lever i. Min største bekymring så langt denne kvelden har vært at flyet vårt var nesten en time forsinket, og at det kom til å bli over midnatt før jeg kom meg i seng. Jeg ble imidlertid fort fyllt av en følelse av maktesløshet, urettferdighet, fortvilelse … og samtidig tenker jeg på hvilken tilfeldighet og privilegie det er å bli født inn i en så behagelig del av verden som Norge.

Mot slutten av taxi-turen kom vi inn i noen bedre strøk, og verdenen vi hadde kjørt gjennom ble litt distansert. Kontoret vårt i Mumbai er for tiden i et hotellkompleks, og det er her mine kolleger har booket meg inn for de neste nettene. I mangel av noe mindre hadde de booket meg inn på en ‘liten’ to-roms. Da jeg skulle sjekke inn viste det seg imidlertid at dette rommet ikke var tilgjengelig, og de puttet meg heller i en tre-roms suite. Etter at min første begeistringen hadde dempet seg tenkte jeg igjen på de mange tøffe skjebnene i denne byen. Ikke bare hadde jeg en seng, et rom, rennende vann, A/C og et toalett. Jeg hadde fått i overflod. Jeg satte meg ned i sofaen og det slo meg hvilken ufattelig drøm og paradis dette hadde vært for så mange av de jeg så ut av taxi-vinduet på turen hit, hvordan de fleste aldri vil oppleve en brøkdel av dette. Her sover de på gata, natt etter natt, og så får jeg dette. Rommet har sitteplasser til 15 (teller ikke med puffer eller to benker i enden av de to king-size sengene). Kjøkkenet er fullt utstyrt med mikrobølgeovn, stekeovn, komfyr, vaskemaskin, tørketrommel, oppvaskmaskin – og glass og service for en stor fest. Innenfor den generøse spisestuen er to store soverom med innbydende, store senger. Soverommene har hvert sitt flotte bad, det ene med en stor dusj, det andre med både stor dusj-seksjon og badekar.

På en uventet måte har jeg også fått en utfordring med hvor jeg skal sove i natt… Jeg sitter nå i sofaen og ser på en av de tre flatskjermene i leiligheten (hvert soverom har jo selvfølgelig sin egen flatskjerm med 78 kanaler). Etter alle inntrykkene har jeg enda ikke klart å bestemme meg for hvilket soverom jeg skal slå meg ned på … og hvilket jeg skal la stå tomt for natten. Absurd.

New Delhi!

Ny by og nytt land! Etter å ha vært basert her nede i snart ett år, stod endelig India for døren. Turen har godt fint så langt. For tredje gang på relativt kort tid ble jeg oppgradert til business på Emirates. Selv om det kun er en tre-timers tur, var det deilig å spise og sitte mer konfortabelt. Jeg kan like det.

Turen startet imidlertid strengt tatt for en uke eller to siden på det indiske konsulateti Dubai. Tom og jeg dro hit da han var på besøk (fin sightseeing, Tom?). De elsker skjemaer her på konsulatet. Jeg hadde printet og fyllt ut et fire-siders skjema, og da det var min tur i skranken kom de jaggu meg med et nytt skjema også. Her skulle de vite nær sagt begge foreldres høyde og vekt. På et punkt spurte de også om noe jeg syntes var morsomt ... og de hadde to små linjer for svaret: "Which countries have you been to during the last 10 years?"

Det er ikke uvanlig at man spør etter land de siste 10 dager, 4 uker eller 3 måneder. Men herregud, hvor skal jeg starte? 10 år! Det har jo blitt noen land de siste årene. Jeg spurte om det holdt med 'topp 5', og mannen bak skranken ristet på hodet fra side til side, men det betyr jo 'ja' i India. Alt OK, altså. Prosessen tok imidlertid 2 dager lenger enn først antatt, så jeg måtte avlyse en tur til Qatar forrige uke, ettersom konsulatet fortsatt hadde passet mitt.

På en måte var det deilig å fly inn hit på en søndag. Trafikken var liksom 'passe' kaotisk, det var ikke altfor folksomt på flyplassen, og tempoet var generelt behagelig. For all del, det var både mennesker, kaos og trafikk, men mindre enn hva jeg hadde forventet. Vi får nå se i morgen, det er nok en viss forskjell på helg og arbeidsdager. Trafikken i India er ikke kjent som den mest effektive.

Taxi-turen til hotellet var rik på inntrykk. Det var lukter og farger, rikdom og fattigdom, pent og shabby - alt side om side. Jeg har sjeldent sett en bedre utnyttelse av fortau. Det var alt fra frisører, moped- og buss-verksteder, utsalg av ulike slag og hjem. Og da mener jeg PÅ fortauet, ikke ved siden av eller langs slik en kan være vant til. Veiene er av varierende kvalitet, og det ser ut som om penger til en viss grad er veldig skjevt fordelt. Det er nok fortsatt litt kaste-system som henger igjen, og det er mange som jobber seg gjennom en relativt tøff hverdag, vil jeg anta. Men det har så langt jeg har sett egentlig vært bedre levevilkår enn jeg hadde ventet. 

I morgen treffer jeg to kolleger fra Mumbai, og sammen skal vi treffe et par kunder her i New Delhi. Deretter drar vi sammen til Mumbai hvor vi skal holde oss ut uken. Før jeg flyr tilbake til Dubai på lørdag skal det både bli flere kundebesøk, og et par interne møter for å lære mine kolleger her nede bedre å kjenne.
Så langt ser det bra ut, og jeg gleder meg til hva uken kan bringe med seg av nye inntrykk og erfaringer!

Fredags-brunch

Fredag er brunch dag. Vi er flere stykker som gjør et tappert forsøk på å finne den beste brunchen i byen. For noen uker siden dro vi til Al Qasr, et hotell ikke langt fra der jeg bor. Der var det en fantastisk brunch. I dag dro vi til et hotell nær flyplassen. Dagens brunch var konseptuell, og 'moro' var temaet. Vi hadde heliums-ballonger ved bordet og all ting. Det var mat fra alle verdens hjørner. Det er sol og 35 grader.

Nå skal vi se solnedgangen fra stranden ved Burj al Arab.
I morgen blir det forberedelser og pakking til neste ukes India-tur. Blogges.

Utdrikningslag

Lørdag 24. april var dagen. Selv om Philip nok trodde dagen var litt ut i mai, all den tid jeg lot ham tro det var først da jeg skulle komme hjem. Han ble tatt skikkelig på senga, bokstavelig talt i det 13 mann ‘stormet’ leiligheten og dro ham opp tidlig lørdag morgen.

Turen gikk først til Sørkedalen hvor det ble paintball først og grilling etterpå. Selv har jeg aldri prøvd paintball før, så det var en interessant opplevelse. Mot slutten ble Philip utstyrt i en kanin-kostyme, og var fritt-villt for alle oss andre. Må si han klarte seg godt gjennom seansen. Etter at siste runde var skutt ble det grilling og kos i solen før turen gikk videre mot sentrum hvor Philip skulle kløpe det 10 kilometer lange Sentrumsløpet. Her måtte imidlertid Kristian og jeg skille ad for å være med på Martes konfirmasjon som ble feiret på Rognerud. Det ble en veldig fin feiring med god mat, gode taler og god stemning. Så god, faktisk, at det drøyde litt før vi igjen kom oss tilbake på utdrikningslaget. Jeg har sett bilder av deler av det vi gikk glipp av, og det ser i alle fall ut som om alle hadde det bra!

Jeg klarte senere å treffe igjen det lystige laget i Oslo sentrum godt utpå kvelden. Da stod det bra til med både Philip og det meste av følget (hva var det egentlig som skjedde, Thor Andre?). Uansett, det var en veldig fin dag og kveld. Hatten av for James som har planlagt det hele – godt jobba!

Her er noen relativt snille bilder fra dagen og kvelden.

Avslutningsmiddag for Tim

Det er alltid hyggelig å dra ut med ‘gutta’ fra kontoret. Skriver med anførseltegn, for denne gangen var også Cecilie og Anja, som begge tidligere jobbet i firmaet, med på middag og fest. I tillegg til gutta på kontoret var også Ola, som var country manager på det norske kontoret tidligere. Selv om det var ordentlig moro å møte alle igjen, var anledningen noe kjedelig; Tim sluttt etter mange års tro og god tjeneste i firmaet.

Dagen var, kanskje ikke helt tilfeldig, satt til en dag hvor både jeg og resten av kontoret var i byen. Det staret stille og fredelig på Emil & Samuel før vi dro på Steakers nær Oslo Rådhus for en bedre biff-middag. Herfra er man jo relativt nær T.G.I. Fridays, så vi måtte jo teste ut livet etter middag. Dessuten visste Kenneth om en klubb oppi gata – Grotten – så hit måtte vi jo også stake oss. Etter mye moro sammen, fant Tom og jeg ut at vi like gjerne kunne teste litt internasjonalt øl på Beer Palace. Som sagt, så gjort. Det ble nok en hyggelig kveld med gode venner og kolleger!

Borte bra, men hjemme best!

Fy søren! Norges-besøk er gode greier, altså! Det var både litt hemmelighets-kremmeri og litt vulkanaske-spenning knyttet til hjemturen for en ukes tid siden. Det var mye jeg gjerne kunne ha blogget om både før, under og etter selve reisen til Norge – men så måtte jeg jo også forsøke å holde det hemmelig for Philip at jeg skulle hjemover.

Uansett, nå er turen gjennomført. Og du og du for en bra tur! Som sist var det en relativt kort og hektisk affære, men det var fyllt med moro og hygge fra morgen til kveld. Jeg bodde i Silje og Bjørns leilighet på Kampen og fikk servert god frokost og kaffe hver morgen (her teller jeg ikke med tirsdagen da jeg dro før halv fem på morgenen :o).

Fredag 23. april
Jeg landet bittelitt etter rutetid, og ble møtt av pappa på flybussen. På Rognerud ble det tid til både litt mat og hyggelig prat før jeg dro til byen for å treffe Silje for å få nøkkelen til leiligheten. På Litteraturhuset ble det både en liten omvisning og kaffe. På vei til Kampen svingte jeg innom James som var i ferdg med å lage en nydelig kyllingsalat, så lunch nummer to ble fortært med fin utsikt mot den nye Holmenkollen, mens siste planlegging og praktisk tilrettelegging av utdrikningslaget ble diskutert. Så var det duket for å treffe gode kolleger på middag i byen (eget innlegg kommer).

Lørdag 24. april
Nå var det klart for utdrikningslag (eget innlegg kommer)! Litt over 8.00 samlet vi oss en stor gjen utenfor leiligheten til Philip. Vi dro opp den kommende brudgommen, og det ble både paintball, sentrumsløp og annen moro. Kombinert med dette var det jo også Martes konfirmasjon, så det ble litt multitasking for Kristian og meg. En veldig bra dag.

Søndag 25. april
Etter en rolig start med nydelig frokost hos SIlje og Bjørn traff jeg Marianne og Kristian i den etterhvert kjempefine leiligheten til Stine og Chriss. Deretter dro Kristian, Marianne og jeg innom Silje og Bjørn. Jeg dro videre til mamma og pappa, og vi fikk oss en tur rundt Østensjøvannet. Det var ordentlig koselig. Det ble også en kort tur til byen for å treffe James og Bømlo – det ser forresten ut som om de kommer ned, med Philip og kanskje også Thomas for det årlige juleverkstedet. Morsomt. Det ble nok en fantastisk middag på Rognerud med Salma-laks (kan ikke ønske seg mer).

Mandag 26. april
Jobbedag. Frokost med Silje og Bjørn, og lunch med gutta på kontoret. Det ble tid til et kort besøk hos Heidi, før jeg dro til Philip og Charlotte på en svært så god lasagne-middag og toastmaster-planleggings-kveld.

Tirsdagen kan kort oppsummeres i at vi stod opp altfor tidlig, og fløy litt for lenge for å komme tilbake til Dubai. Vi var forresten Tom og jeg, men det kan du lese mer om i et annet innlegg.

Lille-Tom på besøk

Det har vært noen hektiske siste uker, og lite blogging. Jeg skal imidlertid forsøke å trekke ut noen høydepunkter. Det kommer (minst) et innlegg fra Oslo-turen også.

Tom fra Oslo-kontoret vårt tapte et veddemål og ‘premien’ var å komme på tur til Dubai og betale for middag. Vi tok flyet sammen tirsdag forrige uke, og ankom Dubai litt utpå kvelden. Jeg måtte klemme inn en kort tur til Bahrain på onsdagen, men etter det fikk vi klemt inn ulike turist-ting, og en god del moro innimellom.

På torsdagen startet vi med en kort tur innom kontoret. Herfra har en god oversikt over Palmeøyen og Burj al Arab. Videre dro vi inn til byen, hvor jeg blant annet måtte fikse visum til India. På vei tilbake ble det lunch på Dubai Mall og en liten titt på Burj Khalifa. På kvelden bar det tilbake til samme området for en drink eller to i toppen av The Address, dette 63. etasjer høye bygget rett overfor Burj Khalifa. Herfra hadde vi en god utsikt over fonteneshow og skyline’n. Hit kom også Veronika, og sammen dro vi ut på middag i Festival City hvor jeg har funnet en bra og koselig restaurant (med blant annet byens beste burger).

Fredag var det duket for flere turist-ting med tur både ut på Palmeøyen, titte nærmere på Burj al Arab osv. Vi snek til og med inn en tur til IKEA for å kjøpe noen ekstra stoler til innflyttingsfesten senere sammen kveld. Det ble en bra fest med en god blanding skandinaver og andre trivelige folk.

Etter en god fest er det greit å sove litt frempå, så klokken var vel over 12 (eller 10 norsk tid da, hvis vi sier at vi ikke var helt justert) før vi karret oss opp til strålende solskinn. Vi dro ut til Ibn Battuta, et av mine lokale kjøpesentre, for en herskapelig frokost. Dette var siste dagen til Tom, så det var på høy tid med en tur ut i ørkenen. Wilbert er aldri vond å be, og denne gangen prøvde vi oss ut i et for oss nytt område. Det var mange små og noen skikkelig store sanddyner. Vi bestemte oss for å forsøke å komme oss opp til en av toppene. Volvo’n var først til å sette seg fast, egentlig fordi jeg feiget ut på vei inn i en bratt nedoverbakke, så bilen ble hengende og tippe på understellet. Da var det frem med tau og spade, og vi fikk den relativt enkelt løs. Så bar det videre oppover. Wilbert kjørte seg fast nokså nær toppen. En lokal som ikke pratet ett eneste ord engelsk kom til og dro ham ut. Vi satte snuten nedover, og der … Wilbert kjørte seg fast igjen. Den lokale herremann kom igjen, ristet litt på hodet og tenkte vel sitt om nordboere som ikke burde vært ute i ørkenen. Tom fant ut at dette var et av de bedre slow-clap moments, og jeg kan vel egentlig si meg enig. Vel ute fant vi ned til fra ‘fjellet’ og hadde fortsatt noen minutter igjen av dagslys, så det ble litt fartsfylt moro innover på flatmark (hvor forsåvidt Wilbert presterte å sette seg fast, men han kom løs før vi fikk komme ham til unnsetning).

Etter solnedgang var det bare å sette snuten inn mot byen, da Tom hadde booket oss inn på det som i følge mange er det beste steakhouse i byen. Og vel, jeg kan vel si at dette var av de bedre steaker jeg har hatt (vel, har jo hatt mange bra biffer hjemme på Rognerud, da – men aldri med utsikt til Burj al Arab og et lite orkester som spiller opp til tango).

Som alltid har det vært moro med besøk! Velkommen igjen, Tom. Når du kommer neste gang kan vi endelig få tatt det ‘høy mann, høyt hus’-bildet.

Og så, litt bilder! (musepeker over bildene for litt info)