Om å finne sine favoritter

Jeg vet ikke om jeg vil kalle det en utfordring, i alle fall ikke en stor en. Men jeg har tenkt på det et par ganger – hvordan jeg i Norge i løpet av de drøye 28 årene jeg bodde der har funnet mine favoritter. Jeg liker Tines økologiske letterømme over Q lettrømme. Jeg velger Litago fremfor Sjokomelk. Toros Risengrynsgrøt er det ingen som slår. Lerums solbærsirup. Stratos kommer ikke i nærheten av Melkesjokolade, men ingen av dem er like godt på tur som Kvikk Lunsj. NRK foretrekkes fremfor TV2. Telenor fremfor Netcom. Oslo Taxi fremfor … tja, alle andre. Poenget er at hjemme i Norge var det å ta standpunkt til slike ting ikke en del av hverdagen – jeg hadde jo allerede mine favoritter.

Her nede startet jeg med blanke ark. Tro det eller ei, men de har ikke Tine-produkter! Rent bortsett fra Jarlsberg som jeg har funnet i én butikk da, men jeg foretrekker jo Norvegia… Og tro meg, det krever en del prøving og feiling før man klarer å bygge opp nye favoritter. Det er utrolig hvor ulikt melk kan smake. Eksempelvis har jeg nå funnet meg både et brukendes sitronpepper, lettrømme og en butikk med trygg og god laks. Dermed var det i dag duket for en skikkelig søndagsmiddag med stekt laks, sopp, pasta og rømme! Endelig satt den, helt perfekt – nesten som hjemme.

Sånn i det vanlige er ikke dette noe stort problem. Man får jo mer eller mindre det samme kjøttet, pasta’n og grønnsakene for eksempel, her som hjemme. Men det er et par måltider jeg ikke har klart å matche. Sammensatte ting som taco har jeg ikke en gang prøvd meg på (har jo verken Tines økologiske lettrømme eller Norvegia – kanskje de to viktigste ingrediensene for min del – dessuten er Old el Paso ikke lett å oppdrive). Derfor er det få ting som står høyere opp på ønskelisten for hjemturene, disse ’norske’ rettene. Det var derfor med stor glede jeg i løpet av min forrige hjemtur fikk både taco, Salma-laks og Toros risengrynsgrøt. Deilig! Og nå er det jo ikke lenge igjen til neste tur, heller!

Så kan man jo spørre seg hvorfor jeg på død og liv skal finne meg noe nesten like bra som hjemme. Vel, det har jeg i alle fall spurt meg selv om. Hvorfor ikke bare la det gode, kjente ligge litt og lage lokal mat med lokale råvarer? Tja, hvorfor ikke? Men så slår det meg … det er jo litt sånn Dubai er. Man forsøker å utstyre butikkene her nede som Ultra eller Meny hjemme i Norge, eller som matbutikkene der man måtte komme fra. Her finner man europeisk, indisk, filippinsk, amerikansk – akkurat som hjemme, mye mer internasjonal mat enn lokal. Når man her nede snakker om ’lokal’ mat, forresten, mener en ofte mat fra Libanon eller der omkring. Og er det kjøtt, er det grillet. Litt upraktisk på kjøkkenet i 15. etasje. Jeg har vurdert et par ganger om jeg skal ta noe kurs, eller kjøpe en kokebok. Men så er det så altfor enkelt å sette seg på en restaurant i nærheten eller bestille fra de tallrike mulighetene som leverer på døra kjappere enn du selv klarer å tilberede det. Normen i byen er å ikke lage mat selv.

Et bra mål for sommeren her nede blir å prøve å lage litt nye retter, retter som ikke krever Tines økologiske lettrømme eller Norvegia for å smake riktig. Enten det måtte være lokal mat, indisk eller noe annet. Kanskje kan jeg diske opp med noen lekre retter når neste bølge med gjester kommer ned over sommeren. Hvis ikke gjør vi som alle andre – går ut og spiser. Men noen favoritt-restaurant har jeg ikke funnet enda…

Om ikke lenge…

… kommer jeg hjem igjen! Jeg fikset flybillettene for litt siden. I sommer er planen å komme hjem i to runder. Første turen blir en passe kort kombinert jobb- og ferietur. Jeg lander onsdag 16. juni og drar tilbake til Dubai tirsdag 6. juli. Med andre ord vil jeg på denne turen få med meg både bryllupet til Philip og Charlotte, samt Bygdalarm i Øystese – denne festivalen på vestlandet vi har fått med oss de tre-fire siste årene. Jeg er veldig fornøyd med at jeg har klart å få til slik at jeg får med meg begge disse tingene, all den tid slutten av juni er av de travleste på jobb. Løsningen ble at jeg er fullt tilgjengelig og baserer meg på Oslo-kontoret for de to ukene i mellom, så det blir ikke noen ren ferietur, akkurat.Nå ser det ut som om jeg skal klare å holde meg hjemme i Oslo – i alle fall store deler av tiden – men det kan se ut som om jeg må klemme inn en liten tur til Kairo eller Beirut.

Den virkelige ferien min blir en gang i august. Siden sjefen min viser storsinn og gir meg både litt fri og lar meg jobbe hjemmefra, har jeg lovet at han kan ta ferie når han vil og at jeg tilpasser meg til det. Han har, som mange andre jeg har møtt her nede, ingen voldsom trang til å planlegge lang tid i forveien. Derfor vet jeg ikke eksakt når hovedferien min blir, enda. Bitene faller nok på plass etterhvert som vi kommer litt ut i juni. Slik det ser ut nå, kommer jeg meg tilbake til moderlandet igjen første eller andre uken i August, og planen er å bli en to-tre uker. Det er lite sannsynlig at jeg klarer å komme meg hjem til selve bursdagen vår, men fest skal det bli uansett – både i Dubai og i Norge! Jeg gleder meg allerede, både til feiringer og hjemtur. Sees om litt!

Forlengelse av Europa-opplevelsen

Malta var, som antydet i forrige innlegg, et veldig flott sted. Det var flotte bygg å se på, god mat på de små og litt mindre små restaurantene og et yrende folkeliv tatt i betraktning av vi var ute og svingte oss midt-ukes.

Etter å ha vært i Europa noen dager, tenkte jeg det kunne være en god idé å lande litt mykt i Dubai. Dermed dro vi denne helgen på et sted som er så lite forenelig med muslimske regler som overhodet mulig, i alle fall hva mat og drikke angår; det tyske bryggeriet Hofbräuhaus’ restaurant her i Dubai. Eller restaurant dekker det ikke, det er vel mer snakk om mat og ølbule allá Bavaria! Jeg har vært på originalen i München, men jeg var litt spent på hvordan dette lot seg oversette til den arabiske verden. Både Tonje og Wilbert, Veronika fra kontoret med hennes kjæreste, samt Andreas og Signe som jobber i Abu Dhabi var med. Det var en kveld med mye svin, god øl og veldig lystig lag. På scenen stod Michael og Peter, flotte i sine Lederhosen. De spilte opp med tyske svisker, og var vel sånn sett det nærmeste vi har kommet MGP-stemning her nede, selv om det naturlig nok var en overvekt av det sær-tyske.

Vi ville ikke helt gi slipp på Europa, og dro etter at svineknoker og sauerkraut var fortært videre til et kompleks litt lenger ned i gata som kaller Irish Village. Her var det en samlig av irske pub’er. Temperaturen, selv etter midnatt, tillot oss såvidt å sitte ute – og det gikk nesten mer vann enn øl for å holde en viss balanse. Sommeren er på god vei i å gjøre sitt inntog her nede.

Denne uken holder meg meg for det meste i Dubai, med bare noen små turer planlagt til Abu Dhabi og Sharjah – begge innenfor behagelig kjøreavstand.

Her er noen flere bilder fra kvelden.

Noen dager i Schengen

Bakrusen etter nasjonaldagsfeiring har forlengst sluppet taket. Helgen gikk rolig for seg. På turen til India klarte jeg å få i meg noen bakterier som ikke helt slapp taket med det samme, så jeg gikk for redusert maskin et par dager forrige uke. Det var egentlig litt deilig med en rolig helg, hvor jeg fikk lest litt, shoppet litt, pratet litt med flere hjemme i Norge, bestilt billetter hjem til sommeren osv.

Tidlig mandag morgen fløy jeg til Malta, og jeg kommer til å være her til utpå ettermiddagen torsdag. Du verden for et flott sted. Befolkningsmessig er øyen sammenlignbar med Island, men været er et helt annet! Her er det behagelige 'noen og tjue', fine strender, klart vann og deilig sjøluft. Ikke et dumt sted å planlegge ferien.

Jeg fløy Emirates opp hit. På billetten var det en 7-timers flytur. Vanskelig å skjønne hvorfor Emirates planla å bruke lenger tid til sørlige Middelhavet enn hva Norwegian bruker til Oslo. Men så viste det seg at turen inkluderte en liten mellomlanding på Kypros. Dessverre rakk jeg ikke å forlate flyplassen for et måltid, så jeg kan ikke telle med Kypros i Tom og min lille land-konkurranse (flest unike land i 2010, må innta minst ett måltid utenfor flyplassen). Den konkurransen er knallhard om dagen, og siste nytt fra Tom er at han planlegger å ta en Europa-turné og vil inkludere Lichenstein, Andorra osv på sin vei til Madrid. Tom tapte jo vår forrige konkurranse, og har ingen planer om å tape for andre året på rad. Vi får nå se hvordan det går. Malta kan i alle fall føres opp på min 2010-liste.

Bra 17.mai feiring

Det var en anderledes, men bra, 17.mai-feiring her nede. Som nevnt i tidligere innlegg tok jeg fri, men det det var et par småting som nok måtte fikses – nasjonaldag eller ei – så det ble en liten sving innom kontoret.

På ettermiddagen var det igjen duket for besøk til Sjømannskirken. Denne gangen for pølser, tog og leker. Det hele var satt opp som et tradisjonelt 17.mai-arrangement. Både norsk is og norske pølser var flydd inn for anledningen. Toget gikk rundt inne på området til Sjømannskirken. Det var en interessant opplevelse å se at det ble samlet til avmarsj med nasjonalsang og det hele, mens bønnerop fra nabo-tomten rallet over høyttalerene. Heldgivis varte dette bare en liten stund, og vi kunne fortsette som planlagt. Korps og det hele hadde vi her nede, med Tonje som en av primus-motor. Hun spiller trombone, og sammen var de en 8 stykker. Det var moro å treffe igjen et par man ikke har sett på en stund, og fin mulighet til å bli kjent med nye skandinaver.

På kvelden hadde Norwegian Business Group arrangert middag. Her var det både taler av ambassadøren og andre, og god mat. Ambassadøren hadde en del gode poenger i sin tale, blant annet om nasjonsbygging – om hvordan vi ikke må glemme at De Forente Arabiske Emirater fortsatt er en nasjon i sin spede barndom. Det har jo tatt oss mange år å bygge det vi har i Norge. For under 40 år siden ble De Forente Arabiske Emirater dannet, og mange systemer er fortsatt under oppbygging – slik som rettsvesen etc. I sin plan for 2040 står Norge som ett av tre land som eksempler til etterfølgelse og ‘mal’ på hvordan styresmaktene her nede ønsker å utvikle nasjonen. Det blir spesielt trukket frem hvordan Norge som en demokratisk petroleumsnasjon har klart å balansere økonomien og bygge samfunnsnyttig infrastruktur, tjenester og systemer. De hadde også en delegasjon i fjor for å se på 17.mai-feiering i Norge – så det kan jo bli en ny fest 2. desember når det er duket for De Forente Arabiske Emriaters nasjonaldag!

Gratulerer med dagen!

Hipp hipp hurra! 17. mai skal feires, også i Dubai. Dagen startet med flaggheising på Sjømannskirken, etterfulgt av en god, norsk frokost med eggerøre, laks og kransekake. Også noen svensker hadde sneket seg med for å lære litt om hvordan det skal gjøres før det er deres tur 6. juni. Også i Dubai har nordmenn en større og mer inkluderende feiring enn svenskene.

Av en ukjent grunn er imidlertid ikke 17. en fridag her nede, hverken i Dubai eller i Avid. Men skalk dagen feires skikkelig kan en jo ikke sitte på kontoret. Jeg har fikset fri. I dag er det et par små ærend jeg skal fikse midt på dagen. Utover det er det feiring i fokus.

Senere i dag blir det en ny samling på Sjømannskirken med korpsmusikk, tog, leker, is, brøs ... og pølser. De har visstnok fått flydd inn 2000 Gilde-pølser for anledningen. det ser tomt ut på bildet, men klokken tre braker det altså løs her.

Jeg fikk akkurat rapporter om 10 grader og gråvær hjemme i Oslo. Sol eller ei, ha en strøken 17. mai-feiring! Gratulerer med dagen!

Mot normalisering

Vel, nesen min er ikke lenger pottetett. Det ligger en lukt over Mumbai som er litt vanskelig å sette fingeren på. Det lukter vel generelt ikke bare blomster. Men jeg har begynt å like byen.

I går dro vi inn til sentrum av byen, og vi fant oss en pir ut i sjøen hvor vi ble sittende med byen litt på avstand. Her ble vi sittende og prate og se, utforske og diskutere. Det litt interessante med slummen her nede er at den er ‘overalt’. Riktignok finnes det større og mindre konsentrasjoner, som Dharavi-slummen. Men i all hovedsak er det en miks av flotte herskapshus og slum, side om side. En forklaring på dette kom min indiske kollega med. Mange av de som bor i slum-områder, jobber som tjenere nettopp i herskapshusene. Men en trafikk jeg nok ikke har sett maken til her nede, er det vanskelig å reise lange avstander. Derfor bor mange av tjenerene i provisoriske hus bygget av materialer som var tilgjengelig, enten det er blikk, treværk eller annet. Det er ikke uvanlig at man da er tjener for flere familier i nærområdet. Gutta på kontoret har alle tjenere, han ene faktisk tre. Jeg forsøkte, uten å være dømmende eller altfor skeptisk, å si at jeg finner dette vanskelig å se på som rettferdig – men det bet ikke på i det hele tatt. Snur en på det kan man jo si at det at de leier inn disse verrestilte så hjelper de dem jo i alle fall litt. Det hele gir meg nå i alle fall enda en bismak i munnen, men slik er det nå.

Myndighetene har satt i verk store tiltak for å prøve å redusere slumområdene. Det bygges boliger man forsøker å flytte familiene inn i. En av utfordingene man har er at det er en fullstendig håpløs trafikk i byen. Om man bygger noe boligområder og flytter store folkemengder hit, vil det ikke være jobb til de fleste. Å sitte på bussen vil kunne ta timesvis – hvér vei. Nei, det er intet enkelt puslespill man har fremfor seg her.

På turen inn til sentrum i går fikk vi se en litt annen side av Mumbai. Byen i seg selv bærer veldig preg av å ha vært en britisk koloni. Det er store viktorianske bygninger, særlig den sentrale togstasjonen og det mektige hotellet Taj Mahal, som var ett av to hoteller som ble utsatt for terror for halvannet år siden. Som vanlig på mine reiser, ble sightseeing unnagjort under og etter solnedgang.

Det er veldig interessant å få oppleve Mumbai. Men jeg tror nok at skulle jeg dratt til India på ferie hadde kanskje ikke Mumbai stått øverst på lista. Taj Mahal ikke langt fra New Delhi er definitivt på listen min over ting jeg vil oppleve, det samme gjør det frodige Kerala i sør. Og det hele er jo enklere nå som jeg har et multiple entry visum – og det fra Dubai er veldig billige reiser til mange steder i India. Det er utrolig mye spennende man kan se og oppleve i India, og jeg har i løpet av de siste få dagene lært mye om landet. Man kan oppleve storslått natur, fine strender, frodige landskap, god mat, spennende kulturer og religioner, fjellturer i nord, fantastiske byggverk og flotte mennesker.

Ingen post er komplett uten. Her er noen bilder jeg tok i går, både rundt hotellet og i byen.